Imsdal 1976 Skrevet 7. mars 2008 #1 Skrevet 7. mars 2008 Har to barn som er snart 3 år og snart 2 år. To tette har gjort at jeg har gått hjemme i over 3 år nå. Føler meg jo priviligert og jeg har det jo bra,men føler at det er noe som mangler. Jeg er liksom ikke tilfreds. Det er jo lett å tenke at jeg må bryte et mønster,men det er ikke så lett som det høres ut. Jeg har ikke mulighet til å jobbe fulltid,men jobber 2 dager i uka og egentlig fornøyd med det, men fortsatt er det noe jeg ikke er fornøyd med. Noen som kan komme med gode råd. Forslag til å bryte dette mønsteret og forslag til hobby? Noen andre som føler eller har følt dette? Blir veldig veldig glad for svar!
meg & to små vampyrer Skrevet 7. mars 2008 #2 Skrevet 7. mars 2008 Hvorfor kan du bare jobbe to dager i uka? Mer jobb høres jo fint ut. Evt etterutdanning/utdanning på deltid?
Imsdal 1976 Skrevet 7. mars 2008 Forfatter #3 Skrevet 7. mars 2008 Vi har ikke barnehageplass og min mann er sin egen sjef og tjener gode penger. Veldig lite gunstig økonomisk om han skal kutte ned og jeg skal jobbe mer. Også tror jeg at jeg synes det er deilig å slippe å jobbe mer? Men noe må jeg gjøre.
meg & to små vampyrer Skrevet 7. mars 2008 #4 Skrevet 7. mars 2008 Hva med deltidsstudier da? På kveldstid noen dager i uka, nettbasert f.eks.?
Imsdal 1976 Skrevet 7. mars 2008 Forfatter #5 Skrevet 7. mars 2008 ja,jeg er inne på tanken,men jeg vet ikke hva jeg vil studere.... har kjørt meg litt fast ja,-)
meg & to små vampyrer Skrevet 7. mars 2008 #6 Skrevet 7. mars 2008 Hva har du fra før av? Ta noe som gir studipoeng syns jeg, så kan du bruke det når du skal arbeide mer igjen:)
grå :) Skrevet 7. mars 2008 #7 Skrevet 7. mars 2008 jeg bruker ha en eller annen hobbyaktivitet jeg med barna. en dag så maler vi litt, en annen baker vi, noen dager går vi i åpen barnehage, noen dager reiser vi til venner, noen dager leker vi alle sammen, andre dager rydder vi, lager trolldeig, bader og så videre. synes alltid det er ett eller annet å gjøre jeg. men hva er det du savner da? noe du kan gjøre alene, sammen med ungene, voksentid? har du prød å definere det for deg selv?
Imsdal 1976 Skrevet 7. mars 2008 Forfatter #8 Skrevet 7. mars 2008 Det er vel det at jeg føler at alle dager er litt like,så det blir så mye reprise. Samtidig som jeg føler at jeg burde prestere mer for meg selv. Vannskelig å sette ord på,men det ender alltid med at etter kvelds-stell og legging så ender jeg i sofaen...hm...
grå :) Skrevet 7. mars 2008 #9 Skrevet 7. mars 2008 etter klokka åtte er det VELDIG mye data og tv her også. litt kjipt i grunnen. hender jeg stapper bilder inn i album eller noe sånt, men lite nyttig
Gjest mphs Skrevet 7. mars 2008 #10 Skrevet 7. mars 2008 Begyne på treningsstudie. Kanskje ett sted der de også har svømmebaseng.
Imsdal 1976 Skrevet 7. mars 2008 Forfatter #11 Skrevet 7. mars 2008 Kanskje det er vanlig at det er sånn når man har små barn,men er det ingen av dere som føler at det kan blit litt kjedelig innimellom? Eller kanskje jeg skal si ensformin. Jeg stortrives med barna så har ikke noe med dem å gjøre,men føler at jeg trenger å få mer ut av meg selv. Følelsen av å prestere noe bra. Mestre noe. Den gode følelsen som går på selvrealisering,eller kall det egoisme? Uff,jeg håper ikke jeg blir missforstått nå:-)
Rumpleteazer Skrevet 7. mars 2008 #12 Skrevet 7. mars 2008 Å herregud- du aner ikke hvor mye jeg forstår deg! det er akkurat som du har satt ord på hvordan jeg føler det........mannen er Chief ombord i en båt ( bra utdannelse) og en jobb han elsker, mens jeg går og stusler rundt husveggene året rundt.... føler meg skikkelig priviligert, har økonomisk frihet og elsker og være sammen med ungene, men det føles liksom så snevert............ for første gang i mitt liv har jeg nå funnet ut at jeg vil utdanne meg, og situasjonen min er jo helt ypperlig til det, så jeg tenkte jeg skulle gå et NKI kurs, men har også funnet ut at det mest sannsynnlig ikke vil gi meg en jobb i fremtiden, så da er jeg på null igjen, blæh. Jeg skjønner hvordan du har det
Imsdal 1976 Skrevet 8. mars 2008 Forfatter #13 Skrevet 8. mars 2008 Ja jeg kan jo ikke tro jeg er alene om å ha det slik. Er det flere som føler detet og kan fortelle hva ddere gjorde for å komme det ut av dette mønteret uten drastiske verk:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå