Noen andre som har vurdert å "hoppe av" adopsjonsprosessen? Ønsker råd..

[Anonym bruker]

Vi er i gang med intervju og hjemmebesøk for adopsjon. Før vi begynte, ventet vi i tre år på å bli gamle nok å kunne adoptere fra Kina. Men da vi endelig ble gamle nok, hadde ventetiden økt så mye at det var uaktuelt å gå inn i en ventetid med mulig scenario på 4-5 år (om de verste profetiene slår til). Vi byttet land og ventet 4 måneder på første intervju. Nå venter vi på vårt fjerde intervju/hjemmebesøk men nå begynner jeg å tvile...

Vi har ikke noen problem med å bli gravide, men har hatt det som en barndomsdrøm å adoptere og ønsker det veldig. Det som gjør det vanskelig, synes jeg, er at mannen min ikke ønsker mer enn ett barn til, noe han ikke nevnte da jeg gikk gravid. Hadde liksom forestilt meg at den siste gangen jeg gikk gravid skulle jeg være klar over det og kose meg ekstra med graviditeten. Hadde sett for meg å både adoptere og få et egenfødt barn til.

Vet at dette er et luksusproblem egentlig, men det gjør det ikke lettere av den grunn. Noen med råd?

[WildPrincess]

Jeg vil som dere adoptere selv om jeg kan få selv... men den lange ventetiden er skremmende og får ikke planleggingen helt til å gå opp. Vi venter en liten en i september så blir uansett en stund til vi kan begynne prosessen... Og jeg vet jo ikke om ting endrer seg når jeg blir mor for første gang heller... Jeg ønsker meg pr i dag to barn, som din mann... men det vet jeg jo ikke om kommer til å endre seg....

 

Jeg hadde satt meg ned og tenkt tilbake på hvorfor denne ideen om adopsjon kom? Når man ikke kan få egene er det jo innlysende, men hvorfor vil vi adoptere når vi kan få eget? Jeg tenker at det er en mulighet til å gjøre en bitte liten forskjell... både for det barnet som vi tar til oss og kanskje enda viktigere det barnet som tar over barnehjemsplassen til den vi er så heldige å få hentet hjem til oss...

 

Nå har jeg selv enda ikke fått nyte svangerskapet pga svangerkspakvalme som slår meg helt ut... så skal ikke ta noen stilling til hva jeg vil komme til å velge... men fremdeles er ønsket om en gang å få adoptere veldig sterkt.

[Anonym bruker]

Vi ønsker oss to barn og kan få selv. Jeg er ikke i tvil om at nr2 skal adopteres. Når nå snart nr 1 er født, vil jeg ikke ta sjansen på at hun skal få en mor som ligger på sofaen og ruger på et lillesøsken i 9 mnd og er ut og inn av sykehus "bare" fordi hun er gravid. Er klar over at ingen svangerskap er like, men vil ikke utsette den førstefødte for det.

[Anonym bruker]

Synes dere skal tenke litt på at når folk som lett kan få barn selv vil adoptere, så betyr det at dere gjør ventetida til andre som ikke kan greie det på "naturmåten" og er helt avhengig av å få adoptere for ikke å få et barnløst liv enda lenger. Jeg synes faktisk ikke at de som kan få barn selv skal få lov til å "oppta plass i adopsjonskøen" hvis det ikke er helt spesielle grunner. Det er nok av andre par uten andre muligheter som kan gi disse barna et godt liv. Jeg synes faktisk det er litt egoistisk sånn dere tenker.

[yret]

Anonym 14.12: Jeg har forståelse for frustrasjonen din med tanke på lang ventetid mm., men jeg synes faktisk det er du som er egoistisk her.

Adopsjon handler om å gi barn foreldre - ikke det motsatte.

Om man har biologiske barn fra før, eller om man har et fertilitetsproblem eller ikke, blir da mindre viktig. Det som er viktig er at barna får gode foreldre.

 

Jeg har selv vært ufb i mange år, men er nå mamma til en IVF-jente. Det er godt mulig vi kan få flere barn på den måten, men det har vi ingen planer om å finne ut. Nå gleder vi oss stort til å starte adopsjonsprosessen.

 

Lykke til med ventetiden!

 

 

[lita78ღ]

Ja er det ikke dt som er poenget? At barna skal få foreldre? Vi er så utrolig mange som ønsker oss barn, at ventelistene blir laaange. Og prosessene i landet vi adopterer fra gjør det ikke enklere. Problemet ligger ikke i å skaffe foreldre til barnet, det er flust av oss.... problemet er at ventelistene øker og øker.Ønsket om å gi et barn foreldre er både edelt og fint, men jeg har ikke inntrykk av at problemet ligger der...tror heller det er alle prosessene rundt.

Jeg er absolutt ikke imot at foreldre som kan få egne barn også skal få adoptere, men jeg skjønner også tankene til anonym...det føles kanskje urettferdig? Men sånn er dessverre livet..

Ønsker dere lykke til alle sammen!

[yret]

Jeg tror kanskje du misforstår meg litt, lita78 (eller kanskje jeg misforstår deg).

 

Jeg er fullstendig klar over at det er ikke er vanskelig å skaffe søkere, og at det ikke er noe problem å skaffe foreldre til barna som sådan. Det jeg mener med det jeg skriver, er at barnas behov skal komme først - for dem er det først og fremst om å gjøre å få gode foreldre - og da er det uvesentlig om foreldrene kan få biologiske barn eller ikke.

Jeg mener heller ikke at man skal adoptere fordi det er "edelt og fint". Så langt der i fra: Dette må vel være en av de aller dårligste grunnene til å adoptere som finnes. Man skal selvfølgelig adoptere fordi man ønsker seg barn, og fordi man mener dette er en flott måte å få barn på.

 

Som jeg skriver, så forstår jeg frustrasjonen, og jeg forstår at det kan føles "urettferdig", men det er vel neppe noen tvil om at verden er urettferdig innrettet til tider? Ganske ofte, må man vel kunne si.

 

[miss_y]

For meg virker det som om du bør reflektere mer over egen motvasjon til å adoptere. Du sier du ikke vil utsette din førstefødte for en mor som ligger på sofaen i 9 mnd. Du må være klar over at et adoptivbarn sannsynligvis vil ha behov utenom det vanlige både i begynnelsen og på lang sikt. Eget barn bør være trygg nok på sin rolle i familien og det vil kreve mye av dere som foreldre.

[Anonym bruker]

Yret osv... Jeg snakker om de som har de to øverste innleggene her, som selv sier de lett blir gravide - ikke om de som tar IVF. Det er altså snakk om de som lett blir gravide uten hjelp. Har selv IVF barn og mulig også vi adopterer nr2 går det ikke med søskenforsøk. Og må da si at det provoserer meg at de som lett greier å få barn uten hjelp da skal stå i kø på lik linje med meg/oss og gjør vår ventetid lenger kun fordi de har økonomiske midler til det og alltid har "drømt om å adoptere". Hadde det vært sånn at det var mange barn som sto i kø for å bli adoptert hadde det vært en helt annen sak, men sånn det er nå er det foreldre som står i kø for barna. Og er det snakk om å "finne foreldre til barna" så er det nok ikke noe problem å finne nok egnede foreldre blandt de som ikke greier få barn uten hjelp. Synes også det blir litt feil at staten gir 66 000 er det vel i adopsjonsstøtte til par som fint greier å lage barn selv. Og hun som ikke vil "unne nr 2 at mamma bare ligger gravid på sofaen" men da vil "kjøpe" seg ut av dette dilemmaet ved å adoptere - synes det virker som en håpløst naiv forestilling om det å adoptere.

Hilsen anonym 14.12

[Anonym bruker]

Og for å legge til: jeg har ingen problemer med å forstå de som er ufrivillig barnløse, får greie på at de nok ikke vil greie dette uten hjelp og hopper over IVF og går rett på adopsjon heller. De jeg ikke ønsker "velkommen" i adopsjonskøen er de som greier fint bli gravide på egen hånd. Sorry mac. Jeg synes faktisk ikke at disse bør bli prioritert.

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk det er egoistisk å adoptere hvis man lett bilr gravide selv - ikke egoistisk med tanke på barna, men egoistisk med tanke på at man opptar plass i samme kø som de foreldre som overhodet ikke kan få biologiske barn, som ofte har brukt årevis på å prøve ulike metoder for å bli gravide, og som velger adopsjon både fordi det er en flott måte å få sitt eget barn på, men også fordi de ikke har lykkes med å få biologiske barn. jeg syns ufrivillig barnløse som sterkt ønsker seg barn, skal bli prioritert før de som vil adoptere bare fordi de "alltid har drømt om det" . Vi som kan bli lett gravide vet ikke hvor heldige vi er - og vi burde ha respekt for de som ikke har den muligheten, og det syns ikke jeg vi har dersom vi velger å adoptere fordi det er en nobel ting å gjøre! men egentlig så trodde jeg ikke man ble prioriteret i det hele tatt når man ikke har fertilitetsproblemer ?! hm ...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ja, vi valgte å "hoppe av" adopsjonsprosessen. Vi fikk heller en barn på naturmåten, og planlegger nr. 2 på samme vis.

Årsaken til at vi hoppet av er de lange køene og færre adopsjonsbarn som kommer til Norge. Leste forrige dagen i medlemsbladet til Verdensbarn at organisasjonen fikk 40% færre barn til Norge i 2007 enn i 2005. Det er blitt mer uforutsigbart, gebyrene øker og køene vil bli ennå lengre. Et vennepar venter på barn fra Kina - de har ventet i 3,5 år...

Et annet moment er tidlige emosjonelle skader adoptivbarn kan ha - faktisk antar man at ca. 1/3 av adoptivbarna har slike skader. Dette kan ofte rettes opp, men stiller andre krav til foreldreskapet enn ved egenfødte. Nå må jeg skynde meg å si at jeg aldri hadde vurdert å forbli barnløs på grunn av dette, men synes det er et moment når vi kan få egenfødte barn.

Så mitt råd vil være å få egenfødte barn dersom man kan! I tillegg er det en hyggelig tanke at man frigjør køplass til dem som ikke kan få barn på gamlemåten...

[fostermor*stolt mamma*]

jeg blir helt fasinert jeg... over andres egoisme!

 

Tar opp plass??? hva er nå dette her?

 

Vel, jeg er ufrivillig barnløs og har vært det i 6 år snart. Vi er fosterforeldre og venter på å få innkalling til Riksen for IVF. allikevel kan det ikke falle meg inn å mene at de som kan få egne barn skal havne i kategorien" tar andres plass"!

 

jeg vet inmari godt hvordan det føles når alle rundt en blir gravide og man ikke får til selv.

men at man ikke en gang har ryggrad til å skrive under med egent nick når man mener noe så på trynet om andre????? PYSETE!!!

 

håper jeg aldri blir så bitter!!!!!

 

å adoptere koster penger, man må igjennom en papirmølle ut av en annen verden og det tar tid. synes det er kjempeflott jeg at noen som egentlig kan lage et barn helt gratis selv er villig til å gå igjennom alt dette for å hjelpe et barn! Det har ikke noe med å snike i køen eller noe å gjøre! det handler om å ha hjerte nok til å åpne hjemmet sitt for et barn som ikke ble født med sølvskje i munnen!

[Anonym bruker]

Hva med de som blir lett gravide , men ikke bør gå gjennom ett svangerskap pga helsen da, skal ikke de heller få adoptere? Til deg anonym som mener at de som kan bli gravide selv ikke skal få adoptere.

[Anonym bruker]

Jeg vil vel også tro at det kan være fint for adopsjonsbarn og også komme inn i familier hvor man kan få søsken? At det skal være BARE de som ikke får barn på andre måter virker litt rart på meg. Vi venter nr. 2 naturlig og for oss har det klaffet på første forsøk begge ganger. Sitter fortsatt på gjerdet i forhold til om vi skal adoptere eller ikke. Lykke til alle sammen!

[Anonym bruker]

Ja, vi vurderer det hver uke om vi skal hoppe av prosessen eller ikke.

Vi har vært gjennom 7 ivf forsøk og er nå i godkjenningsprosessen for adoptivbarn. Pga den lange ventetiden går følelsene opp og ned. Livet vårt vil bli snudd opp ned og har vi virkelig ønske om dette? Det er vanskelig å reflektere omkring dette spørsmålet. Derfor er vi glade for at vi har kommet med på kurs denne høsten. Det er ikke egoistisk å si at du vil ha et friskt barn derfor må du også være forberedt på det motsatte og eventuelt kunne hjelpe barnet og familien "vår" på vei....

 

Det er mange tanker som strømmer på når adopsjon blir tema, men inntil videre lar vi prosessen gå videre etter nøye vurdering...