Til notorisk utro.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ute etter å dømme deg på noe måte, men for deg selv og dine tror jeg det er best om du finner ut av følelsene dine først. Jeg studerer faglig "sånne" som deg og har et spørsmål jeg håper du vil svare på. Er det virkelig spenninga du er ute etter eller har du et enormt stort behov for bekreftelse fra det annet kjønn?, kan det rett og slett være selve bekreftelsen på at du fortsatt har draget du er blitt avhengig av? . Kan tenke meg at du er rimelig ung og kan hende litt usikker. Har sett dette ofte, er gjerne yngre jenter som ikke helt har "funnet seg sjæl", kan også hende at ditt første barn slettest ikke var godt planlagt, du føler rett og slett innerst inne at du ikke er helt komfortabel med rollen som mamma og frue. Sannnsynligvis elsker du heller ikke din mann mer enn som en god venn, dette fornekter du desverre. Håper du svarer og lykke til.

[Anonym bruker]

Du har delvis rett i det du skriver. Delvis! Jeg er en dame på 27 år, så jeg vil vel ikke si at jeg er ung og usikker. Jeg vet at jeg har draget på det motsatte kjønn, så det trenger jeg ingen bekreftelse på... Det som tiltrekker meg, er den voldsomme lysten som oppstår når jeg møter en person som tiltaler meg veldig! Det er ikke sånn at jeg har meg med hvem som helst for å få bekreftelse på at jeg er attraktiv, men det er som sagt, når jeg møter en der lysten tar helt overhånd.

 

Gutten var planlagt, men jeg ble veldig fort gravid etter at vi hadde bestemt oss. I begynnelsen var jeg ikke helt komfortabel med mammarollen og lurte veldig på hva det var jeg hadde begitt meg ut på. Men nå er han det aller aller kjæreste jeg har og kunne ikke tenkt meg et liv uten ham...

 

Når det kommer til mannen min (kaller ham det, selv om vi ikke er gift), så var nok følelsene sterkere før, ja... Og det er vel kanskje slik at jeg ser mer på ham som en god venn. MEN! Jeg liker ikke tanken på å gå ifra ham, for det har jeg gjort før og det var ikke noe godt, så vi ble sammen igjen etter noen måneder.

 

Jeg er nok litt splitta, kan du si... For ene delen av meg, vil ha et sikkert familieliv, mens en annen del, vil være 18 år og "fri". Så det er nok heller der problemet mitt ligger. Jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg for hvilket liv jeg innerst inne har lyst på, så da tar jeg litt av begge deler!

 

...kald og kynisk, der har du meg...

 

 

Men takk for innlegget ditt!

 

: )

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Om det er noen trøst er du et klassisk eksempel. Som jeg skreiv har du nok ikke helt "finni deg sjæl". Ta tiden til hjelp og vent med å få enda et barn til du føler deg sikker. Tror ganske bestemt at den dagen du finner mannen i ditt liv vil du slutte med å være utro. Er litt lettere å starte en ny familie med ett barn i bagasjen enn to og du vil helt sikkert ønske å få barn med den mannen du vil komme til å elske resten av livet. Kald og kynisk er du nok ikke, men litt i villrede vil jeg heller si.

[Anonym bruker]

Hehe, ok! : )

 

Skal tenke meg grundig om, ja!

 

 

: )

[Anonym bruker]

ja, jeg er enda en av klassikerne. jeg ønsker så veldig at jeg elsker ham jeg lever med nå (ingen barn) men i og med at jeg delvis bevisst ikke kan dy meg i å havne i situasjoner (nachspiel med tildligere elsker) som fører til utroskap, så er vel dette et slags "sykddomstegn". syns dette er veldig vanskelig selv. trenger nok bekreftelse på at jeg er deilig, attraktiv og sexy. min samboer er elendig på dette, samt at vi ikke har sex stort oftere enn et par ganger i måneden. byr anledningen seg, vet jeg jeg lett er utro igjen...

 

hva kaller man en sånnen som meg, og hvor ligger løsningen?

 

er 25 år og har en høyere universitetsutdannelse og er medlem av mensa, så ikke skyld på iq, umodenhet eller at jeg er blond og dum...

[Anonym bruker]

Jeg har også vært en del utro oppover årene, men jeg nærmer meg midten av tredveårene og er ingen ung hoppe lenger.

 

Jeg tror ikke noe på det du sier om at lysten til å være utro forsvinner når man finner den rette. Med en gang hverdagen kommer, kranglingen og sengegymnastikken blir altfor rutinepreget... man mister lysten på partneren sin etterhvert.. Da faller man lett i fella. Det er jo spenningen og det nye ukjente som gjør at man blir sinnsykt kåt. Jeg blir ikke kjempekåt lenger av en jeg har ligget med 200 ganger for å si det sånn.

 

Det ultimate for meg ville være å ha en slags type åpent forhold tror jeg.

 

jeg tror ihvertfall ikke svaret ligger i at man skal bytte ut mannen sin med en gang man blir kåt på noen andre. Jeg tror ikke det er et sykdomstegn, men en naturlig konsekvens av at mennesket ikke er et monogamt vesen.

[Anonym bruker]

Intelligens gjør dessverre ikke at man tar hensyn til andre menneskers følelser. Tenk på han som sitter hjemme. En sykdom er det i allefall ikke. Du er ansvarlig for egne handlinger.

[Anonym bruker]

Mener ikke å dømme noen her nå, måtte bare skyte inn med noe..

 

Noe av det dummeste argumentet jeg hører fra folk som forsvarer disse handlingene er at mennesket ikke er skapt for å leve monogamt, vi er dyr, primitive osv, og følger våre lyster for sånn er vi skapt og bla bla bla.

Det kan kanskje stemme, fysiologisk sett.

MEN, forskjellen mellom mennesker og dyr er også det at vi er skapt med evnen til å velge!! Vi kan altså velge å leve monogamt, eller vi kan velge å ikke gjøre det.

Så det er alltid et ansvar man selv må ta, et valg man selv tar og må stå for. Er du utro, javel, helt i orden for meg, men stå for det du gjør og ikke skyld på at vi er primitive dyr som bare følger instinktene våre.

[Anonym bruker]

Hi her.

Skal svare deg så godt jeg kan, men det er nok ikke helt dette du vil høre. For det første elsker du ikke din samboer, det går ikke ann å ønske seg å elske noen. Grunnen til at du er i det forholdet tror jeg er følelsen av trygghet det gir deg, du vil helst ikke ha status som singel, men det er nettopp det du bør bli. Å bare ha sex med sin partner to ganger pr mnd i så ung alder er vel ikke helt normalt heller, tror dette er mer som å bo sammen med en god venn, ikke en livsledsagre. Du sier at du trenger bekreftelse og oppmerksomhet, det trenger vi alle til tider. Noen trenger mer enn andre og det kommer gjerne av lav selvtillitt i varierende grad. Se deg selv litt oftere i speilet, si til deg selv at du er flott, jobb med deg selv for ingen andre kan fikse den biten for deg om du ikke legger innsats i det selv. Ta deg god tid til å finne en du virkelig blir glad i, du er ung og har god tid, stresser du vil du sannsynligvis ende opp med enda et halvveis forhold. Stol på dine egne følelser så merker du fort om denne personen du møter er ment for deg.

Tenk også tanken på at de menn du treffer og er utro med faktisk kanskje ser på deg som et lett og greit knull, ingen hyggelig tanke er det vel?

[Anonym bruker]

Jeg har vel ikke sagt at jeg legger skylden på våre dyriske instinkter. Jeg sier at det forklarer en stor del av fenomenet utroskap. Jeg står for min utroskap jeg, og jeg kommer ikke til å slutte med det av den grunn. Jeg trives i livssituasjonen min og velger selv et liv med litt mer spenning i tillegg til den mer kjedelige pliktsexen på hjemmefronten. Dette gjør at jeg følelsesmessig klarer å være monogam. Hvem som gir meg orgasme spiller da ingen rolle.

[Miss Misantrop]

Til Anonym 2000

Hvis det ikke spiller noen rolle hvem som gir deg orgasme, bør det jo heller ikke spille noen rolle for partnern din?

Er ikke det å lyve i seg selv en uting? Og er det ikke litt leit og ikke ha den stoltheten i seg at hvis du har gitt ditt ord på noe (til din partner om å leve trofast) så kan du og folk rundt deg stole på ordet du gir?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Miss Misantrop. Jeg var selv veldig-VELDIG utro! I alle mine forhold, helt til jeg var 30 år...Måtte kjenne at jeg ikke var satt, kjedelig og var mer redd for å bli forlatt av en som var utro mot meg-enn at jeg skulle være det selv. Sykt og veldig vondt. Utviklet angst og enda mer mindreverdighetskomlekser!!!!!!!

Nå har jeg truffet "den rette" er gravid og skal gifte meg. Kunne aldri vært utro i dag, ville gjort meg sprø og tenkt at jeg kunne miste mannen jeg elsker(dette er første gang jeg er redd for). Dessuten har jeg simpelten ikke lyst på andre. Tro det eller ei. Det er resultatet av 11 års utroskap....Mitt råd er å ikke gi opp, tenk alltid at det kan IKKE være kjærlighet når man er utro..Ikke lur deg selv, vent på noe mer riktig...