Til dere som har opplev MA eller som har kunnskap om det!

[Happy happy:)]

Er det slik att kroppen fortsatt tror den er gravid? Hvordan oppdaget dere att dere hadde hatt en MA? For dere til tidlig ultralyd og bare tilfeldigvis oppdaget dette? Er så redd for att noe slikt skal skje og det ikke blir oppdaget før lenge etter på. Begynner magen å vokse dersom man har hatt MA eller er det bare selve symptomene som fortsetter? Jeg har ikke bestilt tidlig UL og skal til jordmor når jeg er 13+6. Visst alt er ok så bør jeg ha fått litt mage til da siden jeg er liten og tynn.

[Happy happy:)]

Ingen??

[villemo*]

Jeg hadde MA i oktober, og da oppdaget vi det tilfeldig.

Jeg skulle bare til en privatlege for å få en annens mening om mine bekkenplager (som privatlegen mente jeg ikke kunne ha så tidlig i svangerskapet). Jeg var i 9. sv.skapsuke.

Da jeg var hos legen tok han en ul for å bare se om alt var bra, og oppdaget da at fosteret hadde vært dødt i tre uker. Jeg hadde på denne tiden fått bekkenløsning, større mage, og symptomene var der.

Det er det som er med MA. Kroppen oppfatter det ikke. Derfor "Missed abortion". Jeg ble sendt til utskrapning dagen etter.

Jeg har hatt SA tidligere, men da har kroppen ordnet opp selv. Så jeg syns dette var veldig vanskelig. Jeg hadde til og med gått hele bryllupssreisen med dødt foster i magen....

 

Nå er jeg gravid igjen og 6+2 i dag. Til mandag skal jeg på tidlig ul for å se om det er hjerteslag. Jeg gruer meg veldig til det, men det skal bli godt å få bekreftet eller avkreftet...

 

håper ikke dette skremmer deg. Det er jo ikke ofte dette skjer, men jeg ville tatt en ul hvis du er bekymret. Det er bedre for kroppen din å få slappe av enn å være redd...

[Termin221008]

Hei!

Jeg opplevde dette for noen år siden. Jeg var hos legen i uke 10, urinprøven var positiv, og alt så ut til å være i sin skjønneste orden. Svangerskapsplagene ga seg derimot litt etterhvert, ble mindre kvalm, mindre trøtt, og trodde bare at det verste var over. Så i begynnelsen av uke 13 begynte jeg plutselig å blø ganske mye, og da jeg kom meg til Ullevål og fikk tatt en ultralyd viste det seg at fosteret var dødt og hadde vært det siden uke 8-9. Aner ikke hvorfor jeg plutselig begynte å blø, men det var kanskje et forsøk fra kroppen på å ordne opp selv. Fikk uansett en utskrapning dagen etter.

 

Det med mage er jo så individuelt, vanskelig å si når man "burde" begynne å få det. Jeg tror ikke magen vokser hvis man har hatt en MA, siden fosteret ikke vokser.

 

Det er jo ingen grunn til å bekymre seg hvis det ikke er spesielle årsaker til at du er det. Jeg ble gravid igjen noen få måneder senere og har en datter på 2,5 år nå

 

Lykke til!

[Happy happy:)]

Takker for svar begge to:) Synest bare det virker så forferdelig att kroppen tror den er gravid selv om fosteret er dødt. Tror jeg skal ringe å bestille meg en time. Har jo ingen grunn til bekymring så da spørs det om jeg får komme!

[AlleGodeTingErTo]

Har du ingen spesiell grunn til bekymring anbefaler jeg deg å ikke søke opp mye info om det. Noen ting er det bedre ikke å vite. Har opplevd MA, og ble veldig syk og mista alle symptomer før det ble oppdaga, så det kan skje slik også! Du er helt sikkert gravid:)

 

Vil også bare si at jeg skulle ønske vi kunne holde slike temaer i de forumene der de hører hjemme, "ufrivillig abort" eller "mistet, gravid på ny". Skulle ønske dette forumet kunne være mer eller mindre fri for skremselsinnlegg om MA og SA. Jeg vet at det ødelegger mye for mange å lese om det, har selv vært en av de....

 

Flere som er enig?

[Lova]

Leit å høre at du har opplevd MA.Det må ha vært veldig tøft. Det er utrolig vanskelig å gå igjennom de første ukene uten å bekymre seg.De fleste bekymrer seg helt uten grunn, meg inkludert.Det er ofte slik det det er i starten, og det kan hjelpe veldig med en liten oppmuntring fra noen som har det på samme måte.

Hvis man f.eks har opplevd en liten blødning, og er bekymret for at det kan være noe galt blir det jo litt sprøtt å skulle skrive det på "ufrivillig abort", eller "mistet, gravid på ny".Det er jo en naturlig frykt for MA og SA de første ukene, og det kan faktisk være til hjelp for noen og lese om de som har hatt en blødning, men som oppdaget på UL at alt var bra tross alt.Det er fint å vite at det er fler i 1 trimester som er i samme båt.Hvis ingen her inne hadde skrevet om disse tingene, hadde sikkert de som opplevde frykt el bekymringer trodd at det virkelig var noe galt med dem.Jeg synes egentlig det er fint med en god blanding av innlegg her inne.På 2 trimester er det ikke på langt nær så mye snakk om SA og MA, og vi her inne gleder vel oss alle veldig mye til å komme inn dit....

 

[LilleVackreAnna]

Jeg er helt enig med deg, AlleGodeTingErTo!!

Det føles som en hjelp å lese alt man finner om MA og SA osv. hvis man har oppdaga litt blod, men faktisk trur jeg det bare gjør vondt værre. Jeg småblødde fra uke 4-uke 6, og var ganske desperat i starten, men alt jeg leste om gjorde meg jo bare mer urolig.

 

Nå er jeg i uke 7, og blør ikke mer, og har bevisst holdt meg litt borte fra disse sidene siste tida, for sjøl om 1. tri skal være et "glad-forum" blir det veldig mye bekymringer her inne. Jeg skjønner jo de som bekymrer seg, har også opplevd det sjøl, men som du sier, der er faktisk ødeleggende å lese "skremselsinnleggene". Vi får nok av bekymringer som det er under graviditeten!!

 

Selvfølgelig er det bra å ha et sted å få utløp for redsel og frustrasjon, men må nok si meg enig med AlleGodeTingErTo, jeg hadde ønska man da kunne bruke de forumene som har dette som tema i større grad.

[villemo*]

Det er jo mange meninger om dette. Noen blir skremt av dette, mens andre setter pris på informasjonen.

Jeg er av den som syns det er greit å få med realiteten, og det gjør meg ingenting at det står her på 1.tri.

 

Men hva med om vi spesifiserer innleggene mer i overskriftene, slik at de som ikke ønsker å lese om sånt kan velge å ikke åpne trådene som gjelder dette?

[Gjest Tallulah Bankhead]

I likhet med Villemo over så synes jeg at det er fint om innlegg som omhandler SA/MA blir godt merket, slik dette var. Jeg oppfatter slett ikke folks beretninger, spørsmål og erfaringer rundt dette som "skremselsinnlegg" slik det ble kalt over. Dette forumet omhandler alt som skjer med brukerne i 1. termin, og da blir det feil å drive med revisjonstisk virksomhet her inne, synes jeg. Skal alle de som opplever blødninger, f.eks, gå rett inn på forumet for ufrivillig abort, til tross for at så mange som 20-30% av gravide opplever dette uten at de mister? (Ref.: http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=336671)

 

Jeg vil tro at de fleste gravide ønsker å holde seg informert om hva som kan skje i svangerskapet, til tross for at det kanskje ikke alltid er lite behaglig. Det er skummelt å være gravid, på mange måter. Hvis man synes det er for vanskelig å ta det onde med det gode så burde man kanskje heller ta en pause fra BIM, for her finner man ikke bare beretninger om perfekte svangerskap.

 

Da jeg mistet var jeg glad for at jeg hadde lest om dette på forhånd, at jeg visste jeg ikke var alene, og at jeg hadde vist empati med de dette hadde skjedd med før det var min tur. Folk er selvsagt forskjellige, men jeg synes ikke noen skal føle seg mindre velkommen her om deres svangerskap ikke er helt problemfritt.

 

Lykke til videre, alle sammen! :-)

[AlleGodeTingErTo]

Hei igjen!

 

Huff, beklager hvis noen følte jeg mente at noen var mindre velkomne enn andre her på 1. trimester - det var ikke meningen med innlegget mitt! Jeg synes argumentene om at det må være plass til både vellykkede og mer problematiske svangerskap, helt klart! Og dette var jo som noen nevnte over godt merket, så det er helt valgfritt å klikke inn på det!

 

Men jeg oppfatter dette innlegget som spørsmål om MA av ren nysgjerrighet, og jeg synes det er så mange slike her for tiden, det er kanskje disse innleggene jeg mener det bør være litt begrensninger av! På forumet for ufrivillig abort treffer man de som har opplevd det, mens her treffer man mange uerfarne også, som kanskje blir redd av å lese for mye. Jeg mener at det hadde vært fint på 1. trimester hvis vi klarte å begrense denne typen innlegg litt, men det er jo bare min mening:)

 

Svært mange leger og andre fagfolk opplever imidlertid dagens informasjonsstrøm som svært problematisk, og angst hos gravide er mye mer utbredt enn før. Vi har tilgang på enormt mye informasjon, og så er det jo også slik at man oftere deler det negative enn det positive - igjen noe som gir inntrykk av at abort er vanligere enn det faktisk er. Jeg er et resultat av å ha lest for mye, og er kjemperedd for å miste hele tiden. Kanskje derfor jeg "jobber" litt aktivt for å minske slike innlegg...vet ikke....

 

Men altså ikke meningen å tråkke på noen:)

[ajate *høygravid*]

Da jeg hadde en MA hadde jeg ingen symptomer på at noe var galt. Var kvalm og kastet opp og magen vokste. MA ble oppdaget på UL.

 

Jeg fikk vite av legen at grunnen til at man har alle graviditetstegn er at det er livmoren som avgir disse og ikke selve babyen.

 

Jeg ville ikke gå rundt å bekymre meg omkring det hvis jeg var deg, tenk positivt!

[Trolleliten]

Hvordan er det med testing? Blir denne positiv selvom man har en MA?

[ajate *høygravid*]

Mine tester var positive, selv flere uker etter at det var oppdaget. Kan godt være det er forskjellig fra person til person. Det tar jo tid før hormonene forsvinner i kroppen.

 

Men som jeg skrev ikke tenkt for mye på det hvis det ikke er noen grunn til det dvs dere har mistet flere ganger før el lign. Ev. hvis du ikke kan la vær å teke på det, spytt penger i en privat UL for å få konstatert liv.

[Trolleliten]

Ja, jeg tenkte mer på det da jeg ikke har testet positiv, og skulle hatt mensen i slutten av forrige mnd..har alle symptomer, så blir litt frustrert

[Lykkelig m@mm@]

Helt enig at det hadde vært en fordel å holdt slike "skremmende" temaene der de hører hjemme, samtidig kan jeg skjønne de som virkelig ønsker raskt svar å skrive det andre steder der det er flere som svarer...

 

Jeg får klump i magen hver gang jeg ser en tittel med SA e.l... Jeg er veldig bekymret...uff..

[Grevinne von Grillvott]

Etter min mening hører slike tema til nettopp her inne, for de er en del av 1. trimester for veldig mange av oss. Jeg synes det virker lite empatisk å tvinge dem som opplever uforutsette hendelser rett inn på abortfora når det slett ikke trenger å være det som er i ferd med å skje.

 

Det er synd at du får klump i magen så lett, men hvis du ikke engang tåler å se bokstavene SA i en overskrift så burde du kanskje heller ta en pause herfra enn å prøve å forandre reglene her inne.

 

 

 

En stor klem til dere som er så uheldige at dere opplever å miste!