skjemmer jeg bort sønnen min?

[lengter daler ned i skjul...]

han har alltid vært en grinete og urolig baby. har aldri likt å ligge på gulvet å leke.

mye grining og sutring egentlig uten at vi vet hvorfor.

 

Nå er han 7 mnd og værre enn nensinne. Er greit når vi er hos andre, men hjemme er det pyton.

 

det hjelper ikke at jeg sitter sammen med han på gulvet, han klenger på meg og grin er til jeg tar han i fanget mitt, men gir seg ikke før vi reiser oss. han vil ikke sitte i fanget mitt i sofaen heller, men gliser og er happy hvis vi går omkring.

Jeg kan ikke gå ut av rommet et sekund før det blir grining.

 

jeg blir gal snart. han er liksm aldri glad.

 

og det er ikke snakk om surving, uten rdentlig sår gråt og tårer.

 

burde jeg bare la han sitte på gulvet og gråte skikkelig?

 

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Jeg tror ikke det går ann å skjemme bort en så liten baby.. Barn er så forskjellige. Noen er mer "utilfreds" i sin væremåte, mens andre er blide som dagen er lang osv.

 

Syns ikke du bør la han sitte på golvet å gråte skikkelig.

[lengter daler ned i skjul...]

nei jeg vil helst ikke la han skrike heller. Men har fått beskjed av bla en lege at jeg burde gjøre det. så blir jo i tvil om jeg bare gjør det verre for meg selv hvis jeg bærer han rundt osv.

[Kamomille]

Tror ikke du nødvendigvis skjemmer han bort.

 

Men unger lærer utrolig fort hvordan de skal få foreldrenes ubetingede oppmerksomhet. Dersom du bærer rundt på han hver gang han ber om det (les; sutrer), så skjønner han tidlig den sammenhengen.

 

Han må nok gradvis lære seg at han ikke hele tiden kan få din fulle oppmerksomhet. han har ikke vondt av å være sammen med andre personer han er trygg på, f.eks far, besteforeldre etc. Du kan jo starte med å gå i et annet som en kort periode mens han er sammen med noen han er trygg på. Kom tilbake etter kort tid, og gjenta dette med jevne mellomrom. han må lære seg at du kan gå ut/bort, og samtidig må han bli trygg på at du kommer tilbake.

 

Dersom han ALDRI er fornøyd, og det sutring/grining hele tiden, så bør dere kanskje ta en tur til legen for en sjekk. Jeg mener at det ikke er innenfor normalen dersom en baby på 7 mnd aldri er fornøyd.

[Gjest]

110% enig med kamomille!

[Trulte76]

i den alderen kan man få..husker ikke hva det heter..men de er redde for å ikke se deg igjenn..når du forlater han ute av øysyn så er han usikker på du kommer tilbake osv..en helt vanlig periode..

[lengter daler ned i skjul...]

hvis vi er hjemme en hel dag, så er han vel missfornøyd ca 80 % av hans våkne tid. virker jo ikke ha vondt noe sted siden han er fornøyd hvis jeg bærer han rundt. Var på vanlig legekontroll på helsestasjonen nå for et par uker siden og alt var bare bra.

[lengter daler ned i skjul...]

men han er sånn selv om jeg sitter like ved han.

[Sjefsmegga]

det er i grunn helt normal periode...alle mine har vært sånn i den alderen...minsta på10mnd har ei periode igjen nå..føler jeg har fått en ekstra kroppsdel til tider..hehe

Seperasjons angst kaller noen det....bæresele type ergo eller ringslynge eller noen lignende er veldig greit å ha..jeg er avhengig av det...hun henger på meg store deler av dagen enkelte dager...har ei på 2 1/2 i tillegg...

[lengter daler ned i skjul...]

k. Takk ugla. slitsmt når han ikke engang kan sitte ved siden av meg på gulvet, MÅ være oppå meg, hehe! men da gir det seg vel da

[Sjefsmegga]

Det kan jeg forsikre deg om at det gjør :-) Kan ikke skjemme dem bort på det viset når de er så små...må bare smøre oss med tålmod mens det står på.. Jeg er temmelig utslitt til tider selv...gubben er for det meste på jobb.og da har jeg 3 unger her..og minsta hun henger på meg som en flue på en hestlort... :-S

[F-mor]

slik hadde vi det også, vi fikk et nytt liv da snuppa startet i barnehagen som 1.5åring.

Jeg kunne seriøst ikke gå på do uten at hun sto å skrapte og hylte på døra.

Hun har blitt en mer harmonisk og lykkelig unge etter at hun begynnte der. Han er kansje litt liten, men kansje du har anledning til at noen kan passe han litt, slik at han kan lære seg å være med andre.

[MammisOgTøffer`n]

Slik hadde vi det også......Dag ut og dag inn:) Han skulle bæres overalt....være med overalt, ikke leke selv osv.......

MEN.......når han var 11mnd så lærte han noe nytt...nemlig å gå og jeg skal si verden forandret seg da:)

Han er nå verdens tryggeste gutt som leker utrolig godt alene og løper rundt....Han er nå 22mnd da, men det gikk iallefall over når han blei mer mobil.....gikk kanskje over når han begynte å krabbe, men jeg husker ikke:)hehe.........

 

Jeg ville iallefall ikke latt han gråte.huff.....Hvis han har behov for deg på den måten ville jeg latt han få det, det går over!! Tror helelr ikke så små barn blir bortskjemt.....Tror mer "krevende" barn blir mer trygge osv, siden de får så mye oppmerksomhet, enn de som klarer seg mer selv, for de lar man lett ligge om du forstår? De leker jo så fint osv.......

[JegOgGullet]

Hei!

Ikke fortvil hadde det på samme måte med snuppa vår.. sur og grinete når vi var hjemme, kunne ikke få gjort noe som helst!! Borte og ute blant folk var hun en engel.

Begynte med små "øvelser" hvor jeg satte henne ned på gulvet med noen leker, mens jeg f.eks tørket støv, brettet tøy osv i samme rom som hun var. I begynnelsen (ganske lenge) hylte hun som en stukken gris og hang i buksebenet på meg. Gjett om jeg hadde vondt av henne! Men forsatte mitt i ca 5 min av gangen, mens jeg småpratet blidt med henne. Hun skrek som en gal en.. Satte meg så på gulvet og koset og leket med henne en stund før jeg fortsatte mitt igjen. Da var det samme leven igjen..PUH!

Men det som skjedde var at dette levenet ble bedre og bedre for hver gang og hun aksepterte at mamma må gjøre litt husarbeid og ikke bare bære snuppis rundt:) Husk små belønninger! I vårt tilfelle var det å gå en lang tur (elsker å titt på folk), dra på besøk, herje og kile, kose og tulle.

Tror ikke barn har vondt av å skrike litt på gulvet, så lenge de kan se mamma og at du ikke går ut av rommet. Man kan jo ikke ha barnet klistret til seg hele døgnet. Stakkars ryggen da