Uff, gruer meg til i morgen....

[Anonym bruker]

Da er det helg og tid for besøk av samboerens sønn på snart 14....!

 

Han er full av hormoner, og helt ustyrlig. Kommer inn og rett på kjellerstuen, på med pc og Iron Maiden (!?!!) og Metallica på spilleren. Gidder ikke være med oss i det hele tatt, vi er bare teite, siger bare opp for å gå gjennom skapene etter snop, er stor i kjeften, noe vår sønn på tre år suger til seg som en svamp. Hvis vi snakker til han, ringer han og klager til sin mor. Rett og slett utrivelig hele helgen.

Hvis søsteren på 11 er med er det enda verre, de bare krangler og styrer på hele tiden. Sist de var her, greide de å tømme et glass saft i lap-topen min. Ingen ville si hvem det var, med da søsteren antydet at det var han, spente han en ball mot henne inne på stuen vår.

 

Da var begeret fullt for meg, og jeg tok han for meg. Da var det bare å ringe til mor og hun kom og hentet han med en gang.

 

Håpløst!! Og det blir verre for hver gang. Samboeren ser ut til å ha gitt opp, jeg har sagt at de må prøve å snakke sammen om hvordan vi skal oppføre oss, men det går visst ikke inn. Han og eksen snakker heller ikke sammen, noe jeg synes er veldig dumt. En burde forsøkt å ha litt samkjøring når det gjelder oppdragelse av tenåringer.

 

Men har ikke så mye jeg skulle ha sagt. At jeg er gravid, og også full av hormoner gjør ikke saken så mye bedre. Vel, får prøve å nyte freden og roen i kveld, for i morgen invaderes huset mitt igjen.....

[Dronningen!]

Er du den eneste voksne i familien deres?

 

Virker sånn på meg....

 

Be om at mor, far og du tar et møte og prater litt om felles regler i heimene. Slik oppførsel odelegger jo for alle.

Når dere har kommet frem til en felles kjøreplan innvolverer dere de to eldste. be de komme med synspunkter på hvordan de vil ha det, da er det viktig at dere som voksne holder dere rolig og hører på de. Medbestemmelse er mye enklere å akseptere enn å få direktiver fra de voksne på hvordan det skal være hos den enkelte.

 

Moren til guttungen umyndiggjør deg i ditt eget hjem og slik skal det absolutt ikke være....

 

Lykke til:o)

 

Ps: Husk at guttungen er midt i mellom alt - han er ett barn samtidig som han er en ung ungdom og det er faktisk en vanskelig alder for mange!

 

 

[Anonym bruker]

Så lenge far har gitt opp og samarbeidet med ex ikke er tilstede må du bare svelge kameler...ikke mye du får gjort dessverre:-(Been there!!

[Anonym bruker]

Helt enig med HKH!

"Moren til guttungen umyndiggjør deg i ditt eget hjem og slik skal det absolutt ikke være...."

Denne setningen var helt genial og hadde fått meg til å bli skikkelig forbanna hvis det hadde vært meg den gjaldt..

[Anonym bruker]

høres ikke ut som noen av dere trives nei.. hvor ofte er han der da? kanskje samboeren din kan finne på noe alene med ungne sine en av dagene ihvertfall.. kanskje det hadde vært koselig