Inspirert: om hvordan det er blitt.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Ble litt insirert av tråden om hvordan det er blitt i forhold til å inkludere familie og venner i fødsler, barndåp, bryllup og slikt. Er enig med HI der, men det er en annen ting som jeg har tenkt en del på, som ligger litt i samme gata.

 

Ser at mange skal ha alt på stell før de skaffer barn. Nybygd hus, to nedbetalte biler, hytte på fjellet og båt på sjen. Og inni husene er det like styla: flatskjermer og nye møbler machende interiør og fancy innredning. Så kan barna komme.

 

Når jeg ble mamma hadde jeg en arvet sofa, lånt kjkkenbord, veggseksjon kjøpt brukt og gardiner jeg fikk av mamma. Og jeg pynta med det jeg hadde fått i gave, kjøpt på loppis eller arvet fra mamma eller venner. Og jeg syns jeg hadde det fint nok til å få Guttongen. Leide leilighet gjorde jeg, og bilen jeg kjøpte når han var ett år var brukt. (kjører fortsatt bruktbil!).

 

Greit nok at jeg var alenemamma, men jeg kunne valgt å gjøre som en venninne av meg som ble alene: ta opp 200.000 i forbrukslån for å finansiere møler fra bohus, gardiner fra kid, nye matter på gulvene og multimediasenter fra expert. Spurte hvorfor hun ikke (om hun måtte ta opp lån) kunne bruke pengene feks på ferie, men nei: det var det jo ingen som så! Fasinerende at det materielle har sånn betydning..

 

Av og til slår det jo tilbake også. I familien min er det er par, de har vært sammen siden tenårene. Jobbet ræva av seg for å bygge hus og hytte og betale ned begge deler, samt bilene (som førøvrig ble hyppig byttet ut) Slik at de var rustet til å være gode foreldre. Når det så var "tid" for å reprodusere seg måtte de gjennom 4 IVF fordi de hadde venta for lenge. Touchè.

 

Er det virkelig så ille å arve, låne, kjøpe brukt? Er det greit å lære ungene at kun nytt er bra? Eller er fokus blitt litt feil i forhold til det som faktisk er viktig i livet?

[camilla^]

Her i huset er det en god blanding av nytt, brukt, og fått. Ser ikke noe galt i å ha gamle ting. Jeg syns det er mye værre å ha lån, og hvertfall forbrukslån. Det er noen spesielle ting jeg legger mer penger i enn andre, som feks kjøleskap. Vi kjøpte nytt kjøleskap med isbitmaskin. Pga at ungene da drikker mye mer vann, slipper mas om annen drikke og de kan ta det selv.

Men utover det er det det samme for meg om det er nytt eller brukt, sålenge jeg trived med det og liker det.

[Gjest]

Jeg synes ikea er genialt og arvet er gøy, det er så mye annet penger kan brukes på enn det dyreste og mest moderne av møbler osv, dessuten har jeg som de fleste andre oppdaget at møblene blir flekkete og slitte osv når barna har hatt en viss fartstid i stua så fancy møbler kan jeg heller investere i når sønnen min er voksen, om jeg ikke heller koster på meg en skikkelig husmorferie istedet:D

[Gjest]

Skal innrømme at jeg er litt over normalen opptatt av interiør hehe

MEN det trenger jo ikke å koste mye penger det heller, personlig synes jeg ikke det er noe fint når man har ALT nytt!

Liker best blandingen av nytt og gammelt jeg da.

Vi har arvet spisestue og flere fine loppis funn, men ny sofa for eks.

 

Men selvfølgelig, det å få barn står absolutt høyest på listen! Hus kan vi bygge ettervært, ny bil trenger vi ikke da vi har en grei bil som går fint og som er bra nok for vårt behov, utdannelse tar vi litt innimellom og vi er lykkelige selvom vi ikke er av de rikeste, eller har absolutt alt i livet klart.

[Gjest]

Vi liker brukt. Har en salig blanding mellom funn på loppemarked, bestemors gamle møbler og vintage samleobjekter (sambo samler på møbler). Vi var to studenter med to barn. Det er viktig for meg å ha alt på stell, men tror jeg mener det på en annen måte. Vil ha orden på det private, vite at vi har en plan for samlivet, utdanning og jobb. Vil klare meg selv. Bruker gjerne penger på dyre ting til gutta, men da er det kvalitet som varer og som kan arves. Kjøper heller noe jeg vet er skikkelig og som vi kan ha i årevis, en noe rimelig som er in som blir kastet.

 

Jeg har mange venner som har ventet med å få barn, først og fremst fordi de ikke ønsker barn i studietida (forstår det. En morsom tid der du møter mange nye mennesker, nye tankesett og der du har mulighet for å finne ut av deg selv) og fordi de ville ha permisjonspenger. De ventet enda lenger enn det, men ikke pga hus og bil. Fordi de ville ha et par år på stumpen på jobb og få reise mer.

 

Mange venter for lenge som du sier, men de fleste jeg kjenner som bruker IVF er fordi de ikke møtte mannen i sitt liv før sent. Ikke fordi de ventet pga. karriere. Selv om de kunne gi uttrykk for at karrieren var viktig og ofte ble stemplet som karrierekvinner - var vi nære venninnene klar over at det var mangelen på rett mann som var problemet og for noen er ikke det aktuelt å bli gravid uten en mann ved sin side.

 

Tror kanskje vi har en annen omgangkrets enn mange her inne. Her er arv og brukte ting kulere enn bohus:)

[Gjest]

Vet du, for 3 uker siden, FIKK vi:

 

*2 veggseksjoner

*en tv-benk

*et kråskap

*et bord

 

Alt er brukt, men det kan du ikke se, bortsett fra bordet, der er det noen hakk. Her kjøper vi mye nytt, men jeg elsker å arve klær, og at noen arver klær fra mine små. Låner noe klær til minstemann, arver mye til begge to fra forskjellige i familien og venner. Og de arver/låner tilbake. Og det fine med å arve, er jo at man kan kaste eller levere videre det man ikke vil bruke. Kjøper jo litt selv, spesielt til eldste, men hun gleder seg mer til posene hun arver enn de vi kjøper.

Hadde ikke vært nødt til å arve økonomisk, men klart det hjelper på. Føler at vi bidrar litt i miljøkampen også med det, veier litt opp for andre miljøsynder.... Men ser ikke ned på de som ser ut som de bor i en interiørkatalog, de må gjerne bruke penger på hva de vil for meg.

 

 

 

 

[Himmel og hav]

Etter å ha sett litt på "luksusfellen" og observert blandt den horden av søskenbarn i etableringsfasen tror jeg kanskje forventningene til hva som er "må ha" er litt høye hos noen. Jeg skjønner at det er moro å ha alt nytt, men tror mange ikke har lært seg nødvendigheten av å sette tæring etter næring.

 

Jeg har en kusine som venter sitt første barn nå i våres. Mannen er arbeidsledig og hun har ikke jobbet lenge nok til å få lønn under permisjonen. Uavhengig av hverandre har både jeg og søstrene mine tilbudt dem pent brukt barnetøy, voksipose, skinnpose, barneseng osv, men de ville ikke ha. De tok heller opp et forbrukslån(til min tantes store fortvilelse) for å kjøpe nytt...De har allerede huslån og har kjøpt masse inventar på betalingsutsettelse. det er jo ille, for det er jo bare et spørsmål om tid før de skjønner at de har skutt seg selv i foten, men i deres øyne er kun det beste godt nok.

 

Her i huset har vi alt vi trenger, men vi startet for 15 år siden med en 14 tommers reisetv, skinnmøbler fra 70tallet og 31kvadrat på deling..

 

 

 

[grå :)]

ser jo det bare ved å følge litt med her inne. det å la barna dele rom er skikkelig fy og tenk om man ikke har en fullført utdannelse og kvitt all gjeld før man får barn? det er jo nesten grunn nok til å ringe barnevernet. har snakket med flere her inne som har en helt ( for meg) sprø måte å tenke på. folk er rett og slett bortskjemte og en del mangler bakkekontakt.

 

jeg legger ikke skjul på at vi til tider har dårlig råd, men barna mine har alltid det de trenger og de mangler ingenting. de er glade og fornøyde, friske og sunne. da kan det vel ikke være så dårlig?

 

jeg personlig elsker å gå på loppiser og brukthandler. ikke fordi jeg må, men fordi det er så mye fint der og jeg føler at jeg får det mer personlig med ting kanskje ikke alle andre har.

 

jeg har prioritert familien. så får økt levestandard og noe karriereløp bare vente. koser meg heller med barna enn å blakke meg på reiser, dyre ting og annet jalla.

 

familie er noe jeg skal leve med. det de kan gi meg kan ingen gjenstander erstatte