følelser verdt det??

[♥sebastian3003♥]

snakket masse med samboer i går pga forholdet har gått så dårlig. Han mente jeg ikke hadde følelser for han lenger. Ojeg sa jeg ville at det skulle fungere og at vi skulle være en familie. samtidig kom han med ting som plaget han, som jeg egntlig ikke har med forholdet å gjøre.. Så jeg lurer på om han vil ut, og ikke tør gå ut selv.. ay han skal få meg til å gjøre det. For han sa i går at han bare ventet på når jeg skulle tørre å t asamtalen ang. forholdet.

[Lille-nusse]

jeg har og hatt en sånn samtale, har hatt følelsen av samboern vil ut av forholdet men ikke tør ta steget ut selv, så da "manipulerer" han meg til det. Men her var det ikke tilfelle påstår han. Mannfolk er ofte litt enkle og vi kvinner ha en tendens til å legge mye i det. Her var det så enkelt at han ikke fikk gjøre alt han skulle på jobb og at alle maser på han om mer jobbing. Så når han kommer heim er han helt fjern og rar. Jeg oppfattet det som han ønsket familien sin bort og ville ha fred. Men han påstår det ikke er tilfelle. Men jeg må jo si det har ikke blitt bedre da.

[♥sebastian3003♥]

han likte ikke heller det at han ikke ble savnet når han var vekke, og dermed skjønte han at jeg ville ut av forholdet, men hvem savner det når noe går dårlig.?? og ja jeg har forandret med psykisk masse etter fødsel og alt, og er kjempe fortvilet selv for at jeg ikke har blitt den samme personen.. men gutten vår er to år, og han har bare ventet i nesten 3 år på at jeg ska tørre å si noe??? ikke det feil??

[Lille-nusse]

jo det er det som er feil, typisk mannfolk å gå å vente. Klart du ikke er samme person som før du ble mamma, det er ingen. Jeg har og forandret meg masse og har helt nye verdier i livet. Han henger dessverre ikke med på lasset og føler andre ting er mye viktigere enda. Og pappaperm er bortkastet og kvelder er "fri" for mase til familien. Det sammenlagt føler jo på at han ikke vil ha familie. Men han vil det egentlig men får det ikke til. Men jeg tror jeg forstår hvordan du har det. Er mannen din litt gammeldags...? mannen jobber - kona er hjemme og vasker og steller med barna? For sånn er nemlig min ser du, han er veldig snill og prøver men det er sånn han er

[♥sebastian3003♥]

han er vel egentlig ganske gammeldags ja. han forventer ryddig hus, og visst det ikke er det, så mener han jeg har feil priotert.at jeg vasker klærene hans tar han litt som en selvfølge... så jeg vil kanskje kalle han litt gammeldags ja. hvor mange barn har dere?? vi har bare en gutt.

[Gjest Sekretøsa]

Sånn hadde jeg det også, med pappaen til eldste. Men det var sant, jeg hadde ikke følelser for han, fordi det gikk så dårlig! Og han var også, som du sier "gammledags": Forventet og komme hjem til ryddig hus, middag på bordet, og klær lagt frem. Han forsto ikke hvorfor jeg ikke hadde det bra, fordi han ga meg jo penger til ting jeg hadde lyst på???? Prøvde og forklare at jeg heller ville levd et liv i en campingvong og ingen penger, og være lykkelig, ,enn og få alt og ikke ha det bra. Han forsto ikke det... Han mente også at siden vi hadde kjøpt hus, og fått barn, så måtte vi være sammen i evig tid. Han sa også at jeg hadde forandret meg så mye etter at vi fikk jenta vår, men forsto ikke at det var normalt..

Han er i dag en utroooooolig slitsom ex, som det ikke går ann og kommunisere med...

[♥sebastian3003♥]

samtidig som jeg elsker han og vil at vi skal være en familie, så vet jeg ikke om det er verdt det. Vil ting bli det samme igjen??

[Lille-nusse]

vi har to barn. Og ser vi ikke er di eneste som har opplevet dette. Tror for min del at det aldri blir det samme igjen for jeg har utviklet meg som et menneske og mor. Setter barna veldig høgt her og det gjør han også, bare han setter jobben sin like høgt. Tror ikke han kommer til å forandre seg nei, men som du seier selv... jeg elsker han, det gjør jeg her også. Så jeg har tatt valget om å la han forsette sitt liv i den retningen han har valgt, og håper at en dag våkner han opp og ser hvor viktig vi er som familie. Ikke sikkert det skjer men jeg håper. Så jeg forsetter min retning og utvikler meg til det jeg vil. Han må elske meg for den er nå og jeg må elske han for den han er nå. Kanskje våkner vi opp en dag og ikke kjenner hverandre eller kan vi våkne en dag å være glade for vi holdt sammen. Alle forhold har dype daler... om det er verdt det vet jeg jo ikke men det er mitt valg da. Han er veldig god far og god "kompis" når han er her, bare han er her veldig sjelden. Og når han er her er han somregel utslitt. uff nei det er ikke enkelt. Håper du finner ut av det

[♥sebastian3003♥]

ikke for å bli frekk, men hvordan er deres fysiske forhold???

[Lille-nusse]

hehe hvilket fysisk forhold... nei det er dessverre ikke rart, ganske tragisk faktisk. Men jeg håper det blir bedre det også

[♥sebastian3003♥]

vårt også.. men etter et lengre opphold uten lyst føler jeg den er på vei tilbake, men hva hjelper det når forholdet ikke er der evt.... har dere prøvd familie terapaut??? føler du deg lykkelig?? beklager visst jeg blir for privat..

[Lille-nusse]

nei nei det går bra. "godt" å vite at det er andre er ute. Jo jeg har tenkt på terapi men rekner med at mannen ikke vil delta. Har faktisk ikke spurt. Han går bare her å venter på at det skal gå seg til. Jeg har også lysten i orden, og han også men igen vil liksom ta tak i det og ta ansvar for det som ligger der. Jeg har prøvdt å overse følelsene og bare komme igang igjen med sexlivet så er det i orden, men det virker ikke sånn. Etter en liten stund er vi tilbake der i startet. jo jeg er lykkelig men rastløs... jeg er lykkelig for helse, barn, stor familie, penger, hus, jobb men ikke i forhold til mannen. Men mister jeg mannen mister jeg familiesamholdet, svigerfamilien, huset, naboene og venner: da føler jeg at jeg har enda mindre vis du forstår mindre lykkelig.... Nå kan jeg jobbe med meg selv og mine holdninger så får vi se hvor det fører oss. Kankjse litt navit men...

[♥sebastian3003♥]

Litt sånn jeg også føler det. sitter å ser ut i leiligheten, og jeg vet at trives her, og jeg liker og føler meg hjemme her. jeg vet jo at jeg vil slite mye mer økonomisk, og det vet jeg. og der mener jo samboer det er derfor jeg vil bli boende. men jeg vil jo bli boende for familien, gutten min, og fordi jeg vil at alt skal fungere.

[Lille-nusse]

ja det kan jo snu igjen, men det kan kreve litt jobbing da. Men det kommer vel til et veiskille tilslutt, enten må det jobbes med og bli bedre eller så er det slutt. Men det må jo være temmelig sårende at samboeren din mener du blir for pengene...