Hvordan er deres 4 åring??

[bambi på isen]

Vi har store problemer med vår 4 åring (blir 5 i desember), han har en storebror som er 6,5 år og ei lillesøster som er akkuart 2 år yngre en han selv (blir altså 3 i desember)!! Han har helt siden han var bitteliten hatt problemer med å være i ro, når han var 4 uker var traff vi de som vi lå på rom med på barselavdelingen!! Alle de andre lå fint i ro på rygg så vi fikk tatt bilde av dem, min urorompe, lå å vrikka å vrei på seg så han havna utfor matta, å sånn har han liksom bare forsatt videre!!

 

Han har et forferdelig temperament, fra han var 13-14 mnd så kasta han seg ned på gulvet/asfalten å skalla hodet, hvis noe gikk i mot han!! Dette har han heldigvis slutta med, men han kan glatt ligge å hyle i 1 time fordi han nekter å si unnskyld til den han har vært stygg med her hjemme!! Han blir vippa av pinnen av den minste ting, skal nesten ingenting til før han blir helt fra seg av sinne!! Springer over gulvet hele tiden, kan ikke sitte i ro å spise, da må han opp å stå, krype ned på gulvet osv!!

 

Han sover heller ikke noe særlig godt om nettene, hver natt mellom 00.00 og 01.00, kommer han ned til oss å legger seg på madrassen vi har til han på gulvet!!

 

Idag tok han helt av fordi han måtte ha på seg ny ull stillongs, de andre er utslitt så ny måtte han ha, det var helt greit helt til han oppdaga at han ikke hadde fått ny trøye som var lik!!!!

 

Det som er litt rart er at de ikke opplever han sånn i barnehagen, der er han stort sett blid å snill, sitter fint og spiser det han får servert, godt likt av de andre ungene!!

 

Men vi er helt utslitt av han, aner ikke hva vi skal gjøre med han om dette er noe som bør utredes nærmere eller om det bare er helt "normalt" trass!!

 

Hjeeeeelp meg her er dere snille:-)

[Sivalur]

Har dessverre ingen råd eller noe å komme med, men ville bare si at jeg har lest eller hørt at dersom de oppfører seg bra ute (f.eks. i barnehagen) så har man gjort noe riktig hjemme. Og så er det jo slik at det er hjemme de tester grensene, for der er de trygge på at de blir elsket uansett.

 

Høres slitsomt ut fordere, håper dere finner ut av det.

[Sivalur]

for dere skal det stå

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Min eldste ble 4 i januar og han er IKKE slik, først trodde jeg at deres hadde ADHD, men siden han oppfører seg "normalt" i barnehagen, så tror jeg at dere bare må bli strengere med han, for min er vilter, men vi er konsekvente med han så han hører etter når vi snakker til han, men selvfølgelig tester han ut grensene, men aldri slik at han legger seg på gulvet og har raserianfall.

[bambi på isen]

Føler at vi er strenge med han også, vi har vel vært strengere med han en vi var med storebroren på samme tid, han var heller ikke så vanskelig!! Vi har gått helt tom for ideer til hva vi skal gjøre med han, har vært inne på tanken om han kanskje får for lite oppmerksomhet, siden han er i midten osv.

 

Huff å huff, skal jammen ikke være lett å ha unger:-(

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Se på tv norge nå. Nanny hjelpen ;O)

[ZamZam]

Ser ut som vi har fått to like eksemplar...

 

Vi har bare to barn og 4 åringen er eldst.

 

Vår er som deres han har alltid vært aktiv, veldig godt og tidlig motorisk utviklet, sta som et esel. Kaster seg på gulvet, kaster leker av og til, slenger seg på gulvet og blir helt rabiat hvis ikke ting går akkurat som han vil. ( ikke hele tiden, men men) Han skal ALDRI sove uansett hvor trøtt han er, skal nesten aldri spise osv. Dette er når han er med oss.

 

I barnehagen eller alene med andre voksne er han høflig, rolig og veldig enkel å ha med å gjøre. Sier noen nei så hører han med en gang, ber noen han om å gjøre det så gjør han det. Vil han ha noe så spør han pent osv. Barnhagen og jeg opplever to vilt forskjellige barn for å si det sånn. Sier til meg selv at han er så trygg på meg/oss at han tørr å vise alle sine farger, men det er jo selvfølgelig litt slitsomt det også.

 

Vi har innført et system med ukepenger fordi han ønsker seg en spesiell leke og den må han spare til selv. ( motivasjon) han har ikke så mange plikter, det er ganske basic enda. Han har ikke lov til å bære lillebror, han har ikke lov til å løpe fra oss når vi er ute, han må bære inn asjetten sin, han må rydde opp igjen lekene sine osv.

 

Regner med at de fleste som leser dette ser på meg som en dårlig mor og mener at dette er så elementært at dette burde han klare uten å noen belønning, men vi er altså på det stadiet at han løper vekk fra oss når vi er ute, han kaster heller asjetten på gulvet enn å rydde den inn osvosvosv. Det er selvfølgelig en lengre historie bak hvorfor dette er som det er.

 

Vår straff er at han ikke får se på barnetv, vi reiser ikke å bader ( han elsker det), han må være i kroken/på stolen til han har roet seg ned, hvis han ikke rydder lekene sine konfiskerer jeg dem, hvis han ikke hører etter i butikken/ute så reiser vi hjem, mm. Blir han helt helt rabiat sitter jeg å holder han hetl til han har roet seg slik at han ikke skader seg selv eller noen andre.

 

Det er veldig vanskelig å ha et sånt barn fordi de dominerer hele husholdningen, han vil gjerne ha oppmerksomheten til alle HELE tiden, jeg og mannen min kan jo knapt føre en samtale til tider. Man blir så mentalt utslitt av å konstant øse på oppmerksomhet og dra i tøyler som ikke viker at det man blir lei hele barnet.

For å bedre mitt forhold til han leker jeg med han minimum 30 min hver dag, hans tid hvor han har min hele og fulle oppmerksomhet, han bestemmer hva vi skal gjøre osv. Tilbyr han å være med på andre gjøremål, lage mat, bake kake osv men det er ikke så gøy..

Slv om det er utrolig slitsomt å ha et sånt barn så betyr det ikke at jeg elsker han mindre for den han her, men han må kanaliseres, til høsten skal han begynne med karate så får jeg håpe at det klarer å kanalisere han litt..

 

Håper du får mange andre svar slik at jeg kan få flere råd om hvordan man løser "sånne" barn..

 

 

[bambi på isen]

Det er godt å høre at vi er flere som sliter med det samme:-)

 

Til tider så er jeg klar til å gi han bort, kommer selvfølgelig aldri til å skje, men når alt blir en kamp uansett hva det gjelder, så blir vi slitne til slutt!!

 

Nå begynner vi å glede oss til sommeren der vi skal få noen døgn helt for oss selv, svigers har sagt ja til å ha dem noen dager mens vi reiser bort:-) Men skulle ønske noen kunne hjelpe oss nå, min mor sier hun vil komme på besøk, men hun er det ingen hjelp i hvis hun kommer hit, hun kommer bare til å blande seg i hva vi gjør og hvordan vi gjør det, så hun får rett å slett ikke lov å komme på besøk når vi har det sånn nå!! Håper det gir seg snart både hos dere og hos oss:-)

[ZamZam]

Kan jeg spørre hvordan dere disiplinerer barnet deres? Leter etter noe som kanskje kan hjelpe meg..

 

Vi har heldigvis en barnevakt som stiller opp når vi ber om det slik at vi får gå ut så å si når vi vil, men jeg gleder meg likevel til sommeren. Da kan jeg slippe eldstemann ut for å leke i egnede områder, kanskje det hjelper på litt..

 

Håper det ordener seg for dere også, det mååååå finnes en løsning *lete i manualen som fulgte med ungen*

[bambi på isen]

Vi gjør mye likt det dere gjør, men det ser søren meg ikke ut til å fungere med han!! Med storebror fungerte det fint med å lage kalender osv for å oppnå noe, men han lille pøbelen her, han bryr seg ikke i det hele tatt!! Det er akkuart som han lever sitt eget liv og driter i alt annet!!!! Meget vilje sterk liten sak!!!!

 

Nå har jeg igrunnen gitt opp!!

 

Har egentlig ikke det, men du forstår sikkert hva jeg mener, jeg gruer meg nesten til å hente han i barnehagen nå, for han hyler vel for et eller annet da også, enten fordi jeg kommer på feil tidspunkt eller fordi jeg ikke har "någe å tygga på" med i bilen!!

 

Tenkte jeg skulle spøre helsesøsteren om råd i morgen, da skal han på litt forsinka 4 års kontroll!!

 

Så desverre, ingen gode råd å komme med:-)

[ZamZam]

Hva med å la han få tjene litt enkle penger å ta han med i en lekebutikk/butikk slik at han får kjøpt en leke han vil ha selv, eller godteri? For så å forklare at dette er for at du har vært såå flink i dag, hvis du vil ha mer så er det å følge disse enkle reglene..

Det blir enten suksess eller fullstendig meltdown..

Vi prøvde med klistermerker først, men det var iallefall ikke noe suksess...

 

Vi bruker masse positivt fokus på det han gjør positivt også, selv om man av og til må lete hardt.

Har du lest om oppdragelse på nett? Jeg har blad meg gjennom endel, men ingen passer liksom til mitt barn..

Får inderlig håpe at han kan få hjelp ved å ha noen hobbyer til høsten, setter en STOR knapp på at han får plass i karate opplegget....

[bambi på isen]

Vi har snakket om å prøve med ukepenger, men har ikke kommet igang med det enda!! Kanskje vi skal prøve det:-) Klistremerker fungerer ihvertfall ikke!!

 

Min går på turn, men det er ikke utfordrende nok, han kjeder seg og begynner å løpe rundt mens han egenlig skal stå i kø!! Tror det hadde vært mer spennende å gått på karate eller noe sånn for han, men det finnes ikke her hvor vi bor!! Han har jo en kroppsbeherskelse som vi bare kan drømme om å få!! Han står på gulvet å tar salto, han lander ikke helt på beina enda, men det kommer nok snart!! Mye energi i den lille vilje sterke kroppen!!

[sydilla]

Vi har slitt og sliter fremdeles litt med det samme. Det blir utrolig mye bråk og rabalder, sint unge og sinte voksne. Men i barnehagen kjenner de ikke den siden av ungen i det hele tatt!

 

Det som gjorde at vi fikk det bedre var at vi bestemte oss for å ta kun de figthene som var viktige nok. For hans del handler det om at han må føle at han har kontroll over livet sitt og at han opplever mestring tror jeg. Blir det for mye mas og krav som han ikke mestrer så klikker han.

 

Det hjalp å kutte ned. Blir det for mye mas og disiplin blir han gæren. Dessuten hjelper det å forberede han. I praksis betyr det at vi har noen få ting som vi er prinsippfaste på, som at han er høflig og f.eks. oppfører seg ved matbordet (IKKE at han må spise opp maten), og at han ikke gjør ting som er farlig eller vondt for seg selv eller andre. Det vi har kutta ut er f.eks. at han må kle på seg selv + at vi generelt er mer bevisste på når det er vårt eget behov for kontroll som styrer eller om det faktisk ER nødvendig at han rydder AKKURAT nå, at han konsekvent får forsyne seg selv slik at ting ikke blir blanda på tallerkenen ol...

 

Så i vårt tilfelle hjelper det altså å være MINDRE streng...

 

[sydilla]

Vår gutt har en storebror som er VELDIG aktiv verbalt og som stort sett styrer "showet" og tar MYE oppmerksomhet. Kjenner meg forrøvrig igjen i det med at belønning ikke hjelper... Har filosofert litt over om det også handler om kontrollbehov? Hvis jeg belønner han for noe så er det jo JEG som bestemmer og ikke han.

 

Vi har forresten funnet ut at det hjelper at han får tid alene sammen med den forelderen som han til en hver tid trøbler mest med. Dessuten har vi oppdaget at hans måte å "motta" kjærlighet på er gjennom fysisk kontakt. (Han elsker å lese bok, ikke fordi han liker bøker, men fordi han får sitte på fanget/i armkroken) Dette er en teori om "kjærlighetsspråk" som det finnes bøker om.