hva mener dere? ang samsoving, langt!

[cocochin med to små]

Hva mener dere? ang. samsoving NYTT 22:46 5.03.2008

Min sønn er 9 måneder, og har fra Dag 1 vært helt umulig til å sove. Dette har nesten ikke bedret seg i det hele tatt på 9 måneder - han våkner alt fra 6-12 ganger pr natt - noen ganger har det vært verre også.

Jeg prøvde tidlig å innarbeide gode leggerutiner for å få bukt med dette - men ingenting har hjulpet. Han har sovet i egen seng på vårt rom, i egen seng på eget rom og også samsovet - alt prøvd over en lengre periode. Ingenting har blitt bedre av dette heller. Det eneste vi ikke har prøvd er en skikkelig og lang skrikekur. De gangene skrikekur har vært forsøkt har han skreket i 2,5 time i strekk (med trøsting!) og når han sovnet av utmattelse gikk det under 30 minutter før han var på'n igjen. Slik greide jeg ganske enkelt ikke fortsette. Å legge han om kvelden er ikke noe problem - det er de utallige oppvåkningene som er forferdelig her i gården. Jeg ammer han fortsatt om natten - selvsagt ikke til alle oppvåkningene - men fordi det er det eneste som hjelper noen ganger og jeg er halvveis i koma etter å ikke ha sovet mer enn 2,5 time i strekk på 9 måneder. Jeg vegrer meg for skrikekur fordi han har mye eksem som lett blir infisert ved kloring, og selv om han har på seg klorevotter klarer han å klore det opp. Han har fått kløestillende medisiner, vallergan og dessuten ser vi at oppvåkningene er like tallrike enten eksemen har sterkt utbrudd eller ikke.

 

Nå har jeg kjempet, prøvd, grublet og frustrert i 9 måneder - og veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vurderer nå å bare samsove og la han forsyne seg med pupp når han våkner - for at vi begge skal få så bra med søvn som mulig. Etterhvert (med alderen) må vel oppvåkningene og nattammingen reduserer av seg selv? Jeg er rett og slett utslitt og vet ikke annen råd. Hva mener dere? Er det noe som taler i mot å samsove og nattamme et så stort barn - annet enn at det såklart blir en "uvane" for han? Ingen uvane er nemlig verre enn den jeg har med å stå opp hver time og prøve å trøste et hylskrikende barn, jeg er så utslitt at jeg ikke aner hvordan jeg skal kunne gå tilbake til jobb og studier nå.. Meninger, tips, råd mottas gjerne.

 

[Sjefsmegga]

Jeg ville faktisk prøvd samsoving en periode i dette tilfellet...har samsovet med mine to yngste i 3-6mnd..mens eldstemann helst sov i senga mi til han var 1 1/2år..var jo bare vi da og det var ingen problemer med å få ham til å sove i ega seng etter det..

 

 

[ScaryMama]

For all del, samsov! Det er ingen grunn til å ikke gjøre det, faktisk så er det veldig bra for barnet:)

 

 

[cocochin med to små]

KozyK og Nikolai : Det er godt å høre Føler venner og familie syns jeg er dum som gjør det og at han er "stor" gutt og ville sovet bedre på eget rom - men vi har jo forsøkt eget rom i en måned - og han legger seg til ro der for natten uten å kny, men hva hjelper det når han likevel våkner ørten ganger pr natt - og den eneste forskjellen blir at det blir tyngre og slitsommere for meg å stå opp med han. Så da tror jeg at jeg følger ditt råd, magefølelsen, og det skrikende behovet etter søvn - og samsover. Og håper i mitt stille sinn at det blir en bedring i søvnen hans i den ikke aller fjerneste fremtid.

[snella snella, aug05 og sept07]

Om samsoving funker best for dere, så samsov! Vi har og sovetrøbbel fra tid til annen. Først kolikk, siden litt dårlige vaner, litt sykdom, og generell uro. Samsoving letter ofte min natt når det er på det verste.

Vi legger han på eget skinn med egen dyne når han er oppi hos oss. Lurt at barnet har lett dyne, ikke stor voksendyne...

Tett innpakking funker best når han ligger alene i senga si/bagen - dette er våre private erfaring, og er kanskje ikke overførbart

Ikke lett når man ikke vet helt hvorfor barna ikke finner nattero. Fælt å praktisere skrikekur på et barn som kanskje plages og har vondt...

Ellers kan Karin Naphaugs bok Sov Godt kanskje gi noen pekepinner. Har akkurat begynt på den, og den virker mer reflektert og mangesidig enn først fryktet.

[cocochin med to små]

så godt å høre at jeg ikke er helt på vidda og "egoistisk" med tanke på egen søvn når det gjelder denne samsovingen. Føles mye bedre at søvnen hans avbrytes av litt småsutring og pupping enn at den til stadighet avbrytes av hyl og skrik, kløing og fåfengt trøsting.

Selv om han likevel våkner så velger jeg å tro om han stille og rolig får litt mer pupp enn han strengt tatt har behov for så gjør det at han er mer uthvilt dagen etter enn om jeg på død og liv skulle hatt han i egen seng slik at han må brøle annenhver time natten gjennom.

[snowcake]

Samsov!!! vi gjør det og har gjort det lenge, samsoving har mange fordeler:-) Sjekk feks www.toogto.com om du vil vite mer. Tror både du og sønnen din vil få det bedre! (jeg synes flere skulle samsove, jeg da)...

[Gjest]

Ta avvenningen når dere har tid. Bruk en uke eller to til sommeren, ha en god plan og hold dere til den. Hadde en av gutta mine samsovende etter en lang periode med sykdom, og vi "fjernet" uvanen (far måtte gjøre det) når ferien kom.

[solstråle69]

Kremt.... Her samsoves det enda, og snuppa er 2 1/2 år... Har tatt vekk ene siden på sengen hennes, og skjøvet vår seng helt inntil. Vi storkoser oss alle tre, selv om vi vet vi snart bør endre på det!

 

Men - vi har ALDRI hatt problemer med nattesøvnen! Så jeg anbefaler det på det sterkeste! :-)