Hva mener dere? ang. samsoving

[Anonym bruker]

Min sønn er 9 måneder, og har fra Dag 1 vært helt umulig til å sove. Dette har nesten ikke bedret seg i det hele tatt på 9 måneder - han våkner alt fra 6-12 ganger pr natt - noen ganger har det vært verre også.

Jeg prøvde tidlig å innarbeide gode leggerutiner for å få bukt med dette - men ingenting har hjulpet. Han har sovet i egen seng på vårt rom, i egen seng på eget rom og også samsovet - alt prøvd over en lengre periode. Ingenting har blitt bedre av dette heller. Det eneste vi ikke har prøvd er en skikkelig og lang skrikekur. De gangene skrikekur har vært forsøkt har han skreket i 2,5 time i strekk (med trøsting!) og når han sovnet av utmattelse gikk det under 30 minutter før han var på'n igjen. Slik greide jeg ganske enkelt ikke fortsette. Å legge han om kvelden er ikke noe problem - det er de utallige oppvåkningene som er forferdelig her i gården. Jeg ammer han fortsatt om natten - selvsagt ikke til alle oppvåkningene - men fordi det er det eneste som hjelper noen ganger og jeg er halvveis i koma etter å ikke ha sovet mer enn 2,5 time i strekk på 9 måneder. Jeg vegrer meg for skrikekur fordi han har mye eksem som lett blir infisert ved kloring, og selv om han har på seg klorevotter klarer han å klore det opp. Han har fått kløestillende medisiner, vallergan og dessuten ser vi at oppvåkningene er like tallrike enten eksemen har sterkt utbrudd eller ikke.

 

Nå har jeg kjempet, prøvd, grublet og frustrert i 9 måneder - og veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vurderer nå å bare samsove og la han forsyne seg med pupp når han våkner - for at vi begge skal få så bra med søvn som mulig. Etterhvert (med alderen) må vel oppvåkningene og nattammingen reduserer av seg selv? Jeg er rett og slett utslitt og vet ikke annen råd. Hva mener dere? Er det noe som taler i mot å samsove og nattamme et så stort barn - annet enn at det såklart blir en "uvane" for han? Ingen uvane er nemlig verre enn den jeg har med å stå opp hver time og prøve å trøste et hylskrikende barn, jeg er så utslitt at jeg ikke aner hvordan jeg skal kunne gå tilbake til jobb og studier nå.. Meninger, tips, råd mottas gjerne.

[cocochin med to små]

uff, feilpostet denne, så om noen vil krangle så bare glem det, den skulle i skravle.

 

HI

[Anonym bruker]

Samsov du. Både du og barnet får det bedre da!

[Anonym bruker]

Prøv å ikke fis så mye i senga!! metangass lukter dritt og kan være usunnt for ungen i store doser:-)

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Hahahahaha!!! Nå si jeg begynner åfå litt sansen for deg yppert!

Du har noen gode innmellom;-)

 

[Anonym bruker]

Bare ha ham i sengen, du. Det er koselig for begge så sant du klarer å sove da selv.

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Vi samsover og nattammer:) Jenta mi er snart ti måneder. Koselig det. Vi hadde henne i egen seng ganske lenge, men det har bare blitt vanskeligere og vanskeligere så nå ligger hun i senga vår fra andre nattamming. (første amming er før vi legger oss)

[Gjest]

Samsov, du. Uvaner blir man kvitt en gang uansett, og søvn trenger man, dessuten er det koselig.

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Enig med sug lut, jeg sover sammen med lillegutt ennå, han er 10 mndr!

Han legger seg i sin egen seng til ok tid, men våkner som regel alltid og da sover han bare videre i vår seng. Syntes det er kjempekoselig både for meg og for han.