Ingen som bryr seg noe særlig...

[Anonym bruker]

Jeg er andregangs, og denne gangen virker ikke familien noe spesielt begeistret!

De er ikke sure eller noe men er nå 26uker på vei og ingen i samboeren sin familie har engang støket på magen... Ikke snakker de om babyen heller.De er på ingen måte negativ men hadde jo vært litt kos med noe oppmerksomhet liksom.. Vi gleder jo oss sånn

 

Skjønner ikke helt hvorfor det er sånn denne gangen. Men blir litt lei meg da

[Anonym bruker]

ikke her heller nei

[sekstisjuer]

Kanskje de er redde for å slippe gleden løs for tidlig. Tror ikke at jeg hadde likt at andre hadde strøket meg på magen jeg. I så fall bør de spørre om lov først.

Har dere prøvd å dreie samtalen inn på babyen når dere er sammen med dem? Kan jo hende at det er ting de lurer på men ikke tør å ta det første skrittet i å snakke om det. Fortsett og gled dere, så får vi håpe at de andre også gleder seg etter hvert.

[blir gal]

håper egentlig at det ikke blir så mange som stryker meg på magen:-)holder med samboern.ellers så er jeg jo glad for at noen snakker og spør bittelitt.ikke alle som gjør det her heller.vennina mi som studerer i trondheim nå,har ikke spurt meg om det i hele tatt.nevner ingenting om det i meldinger.blir litt lei meg da:-(.så har jo samboern til bror min fått to unger.virka som ho fikk mye mer oppmerksomhet.trenger ikke bli så mye,for det kan bli slitsomt.men,litt:-)

[Chezka]

Jeg har det litt motsatt, og det kan være slitsomt til tider. Jeg er også andregangs, men min datter er hele 20 år - så dette er tydeligvis stor stas både i familie og omgangskrets.

 

Alle er VELDIG interessert, spør hvordan det går, hvor langt på vei jeg er, hvordan det var på ultralyd, om vi vet hva det blir osv osv osv.....

 

I tillegg får jeg daglig navneforslag fra alle kanter, er blitt sånn at jeg selv nesten har mistet lysten til å tenke på navn.

 

Jeg forsøker å snakke om andre ting, men folk dreier temaet over til baby :-)

 

Selvsagt er det hyggelig at alle gleder seg og syns det er morsomt, men det kan bli litt i overkant. Faktisk skulle jeg ønske at jeg hadde det litt mer som deg.

[Anonym bruker]

Samme her. Ingen i min familie bryr seg noe særlig. Dette er første barnebarn for både sambo's og min familie. Men i samboerens familie er de helt gæærne. De har fått babydilla hele gjengen der. Skulle ønske de kunne dele det litt med min familie, så hadde det blitt mer "normalt." Litt sårt egentlig at min familie ikke spør/interesserer seg noe særlig. Spurte mamma til råds ang barnevogn for noen dager tilbake, men siden hun ikke har peiling, ba hun meg ringe tanta mi i steden.... Hun har flere barnebarn nemlig. Kan jo hende de føler seg litt lite delaktige i min familie i og med de bor 5 timer unna, men derfor hadde det vært hyggelig om de interesserte seg litt mer. De spør selvfølgelig hvordan formen er osv, men så slutter det der..... Håper det forandrer seg når bebis kommer UT. Blir jo litt mer håndgripelig da. Kan jo hende det er hormonene mine som gjør at jeg tenker litt "feil" rundt det også: Hva er egentlig så spennende med en trillrund 30-åring?? :-P