Trenger litt innspill.. håper på mange svar :)

[SkravleFruen]

Fikk meg en liten "aha-opplevelse" i jobbsammenheng Er sykepleier og er opplever endel dødsfall. Veldig mange pårørende velger å være tilstede når deres nærmeste dør. På sykehus er det desverre ikke allid kapasitet til å være sammen med døende pasienter, og beklageligvis må noen dø alene dersom pårørende ikke kan være der. Selvfølgelig gjør man jo alt for at mennesker slippe å være alene når de dør,

Jeg har nesten tatt det som en selvfølge at pårørende vil være tilstede når vedkommende dør - men er det egentlig slik?

 

Hvordan er det med dere? Ville dere ønsket å være tilstede om deres mor, far, besteforeldre, onkel/tante eller oldeforeldre osv døde? (forventet dødsfall)

 

 

[Gjest]

Ja, med den begrunnelse ta jeg ikke ville at de skulle være alene..... Det ville væt mye mer smertefullt å vite at de var alene enn å faktisk være til stede og se de dø.

[La Perla]

Ja, uten tvil!

[Mamma til to skjønne gutter]

Jeg mistet min pappa for 13 år siden(galopperende lever/mage kreft). Vi var alle tilstede da han sovnet inn. Er i dag utrolig glad for at jeg fikk være der å se at han ikke hadde det vondt lenger.

Vi fikk vite at tiden var inne til å si farvel, og 5 min etter at vi kom inn på rommet, og mamma hadde sagt at vi var kommet, pustet han ut for siste gang. Han hadde da ligget 13 dager på sykhus og hadde fått diagnosen 6 dager tidligere.

[Gjest]

Ville ha ønska å være tilstede ja. Heilt klart!

[Miss-Sixty]

Om min mor eller far skulle dø, så ville jeg ha vært der. Har ikke såååå nært forhold til mine besteforeldre, så det hadde ikke vært en absolutt nødvendighet.

[Lille Kolibri]

Eg trur det er litt etter kva ønske den døande har, korleis tilstanden er (koma, våken) og kor nært forhold ein har. Veit om nokre i familien som heilt klart ønsker å ha dei næraste rundt seg når dei ein gang skal dø. Eg ville nok ha vore der viss eg kunne, ja, men meir på grunn av den døande enn på grunn av meg, trur eg.

[SkravleFruen]

Mamma til en

Kreft er helt grusomt. I din pappa sitt tilfelle så kom den kanskje snikende uten særlige symptomer?? Må ha vært et sjokk for dere - ettersom det gikk så altfor fort...

 

Så bra at dere hadde en fin opplevelse av å være tilstede på slutten. Å vite at den man er glad i ikke har det vondt og er trygg er utrolig godt.

Han holdt nok ut til han visste dere alle var der for å ta farvel.

Klem til deg!

[*Molly mus*]

Ønsker å være tilstede da ja, helt klart det.

 

Var hos min bestefar helt til han sovnet inn, holdt han i hånda å strøk

han. Hadde jeg ikke gjort det så hadde ikke jeg hatt det bra i dag.

Er så glad for at vi fikk ta farvel på denne måten, jeg var det eneste barnebarne, var utrolig trist men godt å tenke på at jeg fikk være hos han

den natten han sovnet inn...

[Mamma til to skjønne gutter]

Vi har i ettertid sett mange symtomer, han var mye trett og sliten, ikke matlyst. Vi så smertene han hadde da han lå på sykhuset, så for oss var det fint å se at smertene slapp taket. Vi er alle sikre ¨på at han ventet på oss.

Nå er han i "Sommerlandet" sammen med min nevø, sitt barnebarn:)

[Reflexia]

absolutt vært der!!!

[Gjest]

Jeg ville være der når pappa døde, men jeg rakk desverre ikke frem i tide