Soving for nyfødt

[Gjest]

Jeg har en datter på 6 dager.

 

Kan jeg spørre litt om hvilke natt/søvnrutiner dere har/hadde i nyfødtperioden?

 

Er veldig forvirrende som nybakt mor å tolke alle signaler ...

 

Når barnet gråter/er urolig og ikke pga sult, hva gjør dere? Tar opp, lar ligge en stund, tar over i deres seng?

Hvis dere lar barnet ligge en stund, hvor lenge ca?

 

Jeg tenker at barnet egentlig ikke har så vondt av å ligge å sutre litt, men synes det er kjempevondt å høre på. På sykehuset sa de at vi burde ta henne til oss for samsoving når hun var urolig, men jeg er redd dette vil føre til dårlige søvnvaner. Hva tror dere?

 

(Hun ligger i sprinkelseng på samme nivå som vår, uten "skillevegg", så jeg bare skyver henne over når hun vil ha mat.)

[alvis]

Siden datteren din kun er 6 dager gammel trenger du ikke tenke på dårlige søvnvaner ennå. Bare slapp av...du finner snart ut av ting og da hun er 2-3 mnd kan du begynne med å legge gode søvnvaner for datteren din.

 

Hun er så liten ennå så hun trenger masse kos og nærhet. Samsoving i en periode er helt greit.

 

Da mine gutter var små hadde jeg begge to opp i baggen på natten frem til de var ca 3 mnd. Baggen hadde jeg opp i sengen. Hvis det sutret og ikke var sultne prøvde jeg holde rundt de, samsoving, smokk eller byssing. Så små babysar kan ikke bli bortskjemt og de er usikkre på denne store verden. Du kan også prøve å surre henne inn i tynt ullpledd eller lakan, sånn som det gjorde på barsel, da vil hun føle seg mer trygg.

 

Jeg syns det høres ut som du har kontrollen jeg. Men jeg syns hun er for liten til å måtte sutre...ta henne heller inn til deg. Du har god tid til å begynne med gode sovevaner da hun blir større.

[Anonym bruker]

Min en 3 uker, og de sa det samme på sykehuset. Jeg gjorde det på sykehuset og de første dagene hjemme og angret fælt. De lærer seg fort hva de kan få ut av grining, og jeg brukte en uke på å venne henne til å sove i bagen. Koselig å sove sammen med henne, men da klarer jeg ikke slappe av og er dermed ubrukelig på dagen hvis jeg ikke er uthvilt. Derfor er nattrutiner veldig viktig for meg. Nå sover hun i bagen. Og den siste uken kan hun til og med sovne uten å bli vugget i søvn. Brukte altså en uke på å venne henne til bagen, men måtte vugges nesten en time så hun skulle sovne helt før jeg kunne legge ned bagen.

Får sikkert mange mort meg når jeg sier at de bør ha rutiner fra dag EN. Lettere å legge til vaner enn å avvenne. Og det er så krevende at mange gir opp og ikke orker å ta tak når de må avvennes at man ender med å f.eks. bære barnet, dele sin seng med dem, bruke puppen som smokk osv i laaaang tid.

Så ja, jeg er for rutiner. De skjønner veldig godt sammenheng, og jeg tror det er viktig å gi dem noe trygt og kjent som gjentas hver dag. De får jo samme kjærligheten og omsorgen, selv om de ikke sover sammen med deg, er alltid rett ved om hun skulle begynne å gråte så hun ikke blir redd og føler seg forlatt.

Nå ta jeg henne opp veldig fort når hun gråter sidfen vi ikke kjenner hverandre så godt, så hun vet at hun kan stole på at jeg er der når hun trenger meg, etterhvert, altså veldig gradvis skal jeg la henne grine litt lenger mellom hver gang jeg tar henne opp.

Men man må jo se an på hvert sitt barn. Alle har veldig ulike behov. Noen er mer opptatt av nærhet enn andre. Jeg synes man skal få lov til å velge sine egne rutiner uten at alle andre mødre skal blande seg inn og mene at en gjør feil.

Er så lei av å høre om fri oppdragelse og råd for hva jeg skal gjøre. De sitter med de verste bortskjemte ungene og gir meg råd om fri oppdragelse..Nei, jeg fikser det selv på min egen måte.

Så bli kjent med din baby og gjør som du selv føler for det.

 

Lykke til!

klem

[du og jeg og vi to]

Jeg ville bare si at jeg hadde en litt annen opplevelse enn anonym over her. Jeg hadde han i senga mi den første tiden, og det var ikke noe problem å legge han over i sin seng etterhvert. Jeg gjorde bare det som kjentes riktig ut, og tenkte at dårlige vaner får vi evt. plukke av han etterhvert - men det gikk kjempefint. Men nå er det sikkert forskjellig fra barn til barn, men jeg trodde liksom ikke man kunne skape dårlige vaner av samsoving når de er så små.

 

 

[happy og to små]

Jeg hadde samme opplevelse som deg. Den første uken sov hun veldig urolig og våknet av at hun sutret. Så ut som om hun hadde det ubehagelig. Fikk beskjed på barsel om at dette ofte kan komme av vondt i magen/tarmene, fordi de sliter med å "komme igang" med fordøyelsen. Jeg tok derfor nurket opp og la henne på magen min eller la en varm hånd på magen hennes, og dette hjalp nesten alltid. Når hun sovnet ordentlig, la jeg henne tilbake i kurven sin. Hun er nå 3 uker, og jeg gjør dette fremdeles, hvis det ser ut som om hun har det vondt uten å være sulten. Noen netter sover hun hele natten uten problemer, andre ganger må jeg ta henne opp et par ganger. Tror derfor ikke vi har innført noen dårlige vaner. Så det er bare å prøve og feile, inntil du finner noe som funker! Lykke til!