Helligdager?

[Luisa]

Dere som har vanlig samværsordning, hva er reglene for eller hva gjør dere når det kommer helligdager etter samværsdager?

1. mai faller jo på en torsdag, og jeg syns jo egentlig at BF skal ha barna den dagen siden han har dem natten før, men det nekter han. (Han mener det er naturlig å levere dem tilbake til vanlig barnehagetid) Han har faktisk bestemt seg for å reise bort (uten å spørre meg først)og sier at han vil bytte til tirsdagen istedenfor.

I det minste burde man da kunne dele slike dager. Han har ikke tatt noen helligdager eller planleggingsdager, og han ville ikke ha påsken (selv om det var avtalen etter mekling) for han vil heller være sammen med sin nye kjærste.

Jeg blir så sint.

Eller lager jeg bråk av lite?

[Gjest]

1 mai går ikkje inn i avtalen vår, men siden barnefaren har samværshelg 2 mai, så får han ut jenta vår dagen før 1 mai og har ho til søndag. Han valgte å ta ferie 2 mai da barnehagen har planleggingsdag. Og det satt eg stor pris på. Dersom det er fridager i forbindelse med samværshelger så er vi fleksible til at far kan få barnet ut før om han kan. Så synest ikkje det er for mykje forlangt at han også kan ta nokre av planleggingsdagene el. andre dager. Er vel kjekt for han å kunne få litt meir tid med barna sine vil eg tru. Burde ihvertfall vere det.

[Luisa]

Jeg ville jo også tro at de aller fleste tenkte "fint, da får jeg mer tid med barna", men han vil heller bruke den med kjærsten sin, og det er bare så uendelig skuffende. Han kunne fått tre dager i påsken, men det vil han ikke. Er det mulig å være så egoistisk.

[Mamma+2]

Her har jeg aldri fått BF til å ha sønnen noe ekstra på helligdager....skulle ønske det kunne vert slik at han kunne sett på det som - Så deilig å få ei langhelg med sønnen....men nei...det virker meir som...en ekstra dag...nei det orker jeg ikke....Sønnen vår er 7 år...

 

Så alle helligdager er mine...klager ikke over det...er glad for alle dager jeg får hjemme med han jeg...men skulle jo ønske at far såg gleden...men er vell på tide å innse at det nok aldri endrer seg...