Ønskebrev? Er det normalt?

[Mamma2OO5]

Hva skriver man i det i så fall?

[Miaria.]

Jeg skrev ikke forrige gang, men har skrevet denne gangen...

 

Har nevnt hva jeg ønsker av smertestillende, og at jeg gjerne vil ha badekar...Å har også sagt klart ifra i brevet at epidural er heeeelt utelukkende uansett hva jeg sier under fødsel;) klarte meg fint uten forrige gang, men vet jeg kommer til å mase om det når det er på det vondeste...Meeen skal ikke ha, å da syns jeg det er greit å skrive et lite brev:P

Å at jeg er åpen for å prøve litt forskjellige fødestillinger da jeg kun lå i senga forrige gang...

 

Man kan vel egentlig skrive nesten hva man vil....

[Anonym bruker]

Er vel ikke nødvendig å skrive noe brev, man kan jo bare snakke med sykehuset på forhånd, få ting inn i journalen sin om man ønsker det (har fått notert at jeg vil ha epidural f.eks). Ellers er jo beslutninger om framgang noe som uansett må tas underveis i samråd med personellet der. Tror det beste er at du har snakket godt med partner i forkant om tankene du har, slik at dere er et godt team underveis når valg må tas.

[Anonym bruker]

Ble oppfordret av sh å skrive det da jeg var der på mandag. Har en del komplikasjoner....

[Miaria.]

Det er jo ikke alltid man har like lett for å sette seg ned og ha samtale med jormor når man kommer inn...

Man har ofte nok med å konsentrere seg om seg selv og smerten, å da er det jo absolut kjekt med et ønskebrev!!

(kan jo bare være en lapp med noen få notater på)

[yvve73]

Jeg skrev ikke noe brev forrige gang, og har ikke gjort det nå heller. Grunnen er at jeg ønsker å ta ting som det kommer. Snakket også litt med min JM om dette, og hun sa at jo lengre ønskeliste man har når man kommer inn, jo større er sjansen for at man blir skuffet på ett el. flere punkter. Man kan jo ønske en spesiell type smertelindring f.eks, men når fødselen fremskrider, kan det være for sent for eksempel. Det samme omvendt. Kanskje man vil føde uten smertestillende, men etter hvert så anbefaler både jordmor og lege at man får ulike typer smertestillende. Man vet jo uansett ikke hvordan fødselen blir. Kanskje går fødselen så fort at man ikke kan få epidural? Jeg puster litt lystgass i alle fall, samt får litt akupunktur, så får vi ta det derfra.

[inakvad]

Jeg hadde ikke skrevet noe sist, og det gikk i grunnen greit, men jeg var fryktelig dårlig. Kastet opp ALT og litt til gang på gang. Fikk uansett ikke gjort noe av det jeg ville (badekar og dusj blant annet), så i så måte hadde det ikke hjulpet med noe brev, men jeg hadde ikke klart å formidle så mye hvis jeg hadde hatt spesielle ønsker som hadde vært mulige å gjennomføre, og jeg tror at samboeren min ikke husket så mye av det jeg hadde sagt fordi han ble så stressa av at jeg var så dårlig han også.

Denne gangen skal jeg føde på ABC og der blir vi bedt om å ta med oss et eget brev. Nå ble avslutningen på min forrige fødsel ganske dramatisk, så det hadde sikkert vært veldig aktuelt for meg å skrive brev uansett. Dessuten har jeg en smule keisersnittangst og det synes jeg er greit at de vet. I utgangspunktet tror jeg ikke jeg hadde vært klar for at noen skulle skjære i meg når jeg er våken, og har skrevet i brevet at jeg vet det er best å være våken hvis det må bli keisersnitt, men at jeg risikerer å få panikk og at de må ta utgangspunkt i at jeg må ha narkose.

Har overhodet ikke planglagt fødselen min, og er enig med de over som skrev at man da kunne bli skuffa-man kan aldri vite hvordan fødselen blir.

På ABC leverer vi brevet en stund før fødsel for vi er på kontroll der hvor vi skal føde, men jeg har en kopi liggende sammen med svangerskapsjournalen, hvis det skulle skje et eller annet slik at jeg kommer på et annet sykehus.

[Nå kommer nr. tre]

Tror kanskje at dette blir mer og mer vanlig. Er jo ikke lett og forutsi hvordan ting blir, og at man har planlagt for mye og kanskje blir skuffet som det blir skrevet i et annet innlegg her er jo tilstedet.

Men det jeg la vekt på i mitt første brev (2003) var hvordan jeg er som person, noe som ble veldig godt tatt i mot av jordmor.

Når siste jordmor kom på vakt hadde jeg ikke sjangs til å snakke eller forklare noen ting, men allikevel "kjente" hun meg, og visste hvordan jeg er som person. Og det var et stort pluss. Så det anbefaler jeg, at man skriver litt om hvordan man er som person, og ikke nødvendigvis endeløs ønskeliste.