Trenger noen som kan ..........

[Anonym bruker]

gi meg et puff.

er så lei å sliten at jeg tror faktisk jeg har utviklet en form for depresjon..har vært sykmeldt sidn uke 8 er nå bare 28 dager igjen til termin.men klarer ikke å tenke positivt, klarer ikke å føle glede over ting lengre..dette syns jeg er så innmari skummelt.for jeg har lengtet slik etter barnet mitt,men nå føler jeg ikke glede....har bare lyst til å gråte, å det gjør jeg hver dag..føler jeg har mistet livet mitt.det å ikke kunne jobbe har fått min verden til årase sammen..å det å ha så kraftig bekkenløsning at jeg ikke kan gjøre noe som helst.hadde et turbo liv før. å det var som å slå av en bryter altså..skikkelig skummelt..veit ikke helt hvordan jeg skal klare å komme over dette.men håper virkelig at alt går over når jenta mi er kommet:)

har samboer også, tror ikke han helt forstår.men han er mye av problemet også.han går hjemme og er arb.ledig..å viser null initiativ til verken å søke jobb eller hjelpe til her hjemme..så jeg sliter meg virkelig ut å går med mye smerter..nå gråter jeg igjen.....huff...men litt godt å få skrevet det ned egentlig.

har stort nettverk å masse gode venner, å er meget sosial av meg. kjent som den som alltid ler å samler folket å får ting til å skje, men jeg har rett å slett støtet bort alle vennene mine sluttet med sosial omgang å unngår familien..mest pga jeg ikke orker å forklare, å klarer ikke å sette på smilet..

ja du tenker sikkert at jeg trenger hjelp, å d gjør jeg nok, men det er no jeg aldri kommer til å skaffe meg tror jeg, er litt sånn at jeg setter på maska jeg. å viser omverden at alt er fint men egentlig er alt helt forferdelig....men dagene går opp å ned da.har jeg noe å gjøre eller klarer jeg å gjøre noe som å dra bort eller tar meg en tur på ikea eller lignende så hjelper det..så tror egentlig at det grunnleggende problemet er at jeg har blitt fra stjålet livet mitt, men skal få det tilbake når tulla er født?????

[me....]

Kjære deg då stakkar!! Det der e ikkje lett. Eg har gått uten jobb i eit år no. Har søkt på det som er å søke på, men uten spesiell utdanning og fordi eg bur på ein liten plass er det ikkje akkurat flust i jobbtilbud. Så tru meg, eg veit ka du snakka om. Er i v 36 sjølv og kjenner ting begynne å bli tungt og at eg treng meir og meir ei hand til hjelp heime. Når du i tillegg er vand med å vere i aktivitet, og no ikkje klarer det pga smerter, skjønner eg godt at du blir fortvila. For det første bør du få igang samboeren din! Går du med bekkenløsning i tillegg til å vere komt så langt og sikkert føler deg tung både på eine og andre måten, må han skjønne at han må hjelpe til. Du skal sitte på stas du no. Selvfølgelig skal du gjere det du orka og har lyst til, men han går frisk og rask heime likevel og då seie det seg sjølv at han skal ta i tyngste taket. For det andre riv av deg den maska du snakka om...ingen er tent med den...verken du, venner eller familie. Ver open. Fortell at du er dritt lei og gjerne tar imot både besøk og tilbud om å finne på noke. På den måten får du tankane over på noke anna den tida du har noke å gjere. Når du later som ingenting, forstår ikkje dei rundt deg heller kva som skjer. Dei kan ikkje lese deg veit du:) Trur du klarer deg fint uten prof hjelp, men du må klare å snu tankegangen din litt. Sidan både du og samboer går heime daglig, kan jo de finne på ting sammen og. Om det bare er en kafetur, kino osv. Du må prøve å komme ut av den bobla du er blitt fanga i så orner det seg nok. Du kan jo ta det opp med jordmor/lege på neste kontroll og. Det er litt viktig å få prata ut om det som plager deg, viss du ikkje gjer det e det lettere å få depr. og det er det ikkje verdt! Og eg er ikkje i tvil om at ting ordner seg når jenta di kjem, då har du noko å henge fingrane i heile tida. Noken perioda er tyngre enn andre, du er tydligvis inne i en tung en no, men det går over:) Lykke til!! klem

[Anonym bruker]

HI her.

 

ja har prata me han ang å hjelpe litt til å slik,han er positiv da,men blir fremdeles ikke gjort noe hehe..mannfolk altså..da blir det slik at jeg må mase å da oppfatter han meg som grinete å sur, å da blir jeg jo sur hehe..huff er sikkert bagateller, men bygger seg opp hele tiden. så det bli mye krangling..å det trenger jeg absolutt ikke nå for tiden.

huff ja skjønner deg der ang jobb altså..det er faktisk viktig for mennesket å føle at de er til noe tror jeg, for meg iværtfall..men så har jeg gått mye hjemme nå å derfor tenker jeg sikkert mye. aaaalt for mye..ikke bra å tenke tror jeg he he, blir grå i håret da:)haha

ja den maska tror jeg at jeg må kvitte meg med altså, for jeg kan ikke gå rundt å være slik.blir ikke bedre av å skule ting....men jeg sitter da å håper på bedre tider, men egentlig må man jobbe litt for de bedre tidene selv også hehe....men bare et vanskelig steg...

må fokusere på jenta mi som snart kommer jeg nåå kor herlig vi skal få det..så tror jeg at detta skal gå over jeg:)må bare komme inn i livet igjen. rutiner å daglige gjøremål;)hehe er visst ikke en som kan bare sitte inne jeg, hehe.

tusen takk for svar:)

[me....]

Skjønner godt at det blir krangling, men trur d er vanlig fleire plassa i vår situasjon. Har er kanskje innerst inne lei av å kje ha noke å gjere han og...? Detta klre du fint! Berre en tenke positive tanka so hjelpe det godt på det og:)