litt dumt spm kanskje?

[Anonym bruker]

Er det noe jeg og samboer bør snakke om/bli eni om før fødsel? Ang fødselsforløpet liksom? Vi føler oss litt lost i situasjonen. Håper noen gidder svare.

[Axus' girlfriend]

har ikke gått igjennom noen fødsel før jeg så kan ikke svare deg baserert på erfaring. men jeg har snakket en del med sambo om hva jeg tenker om fødselsforløpet per dags dato, slik at han kan hjelpe meg underveis og være der for meg i størst mulig grad. selvsagt kan man ikke akkurat si eksakt hvordan man skal ha det osv, for situasjonen er jo ny.

men om du for eksempel ikke vil ha epidural i det hele tatt, så si det til sambo slik at han er klar over det og kan formidle det videre når dere er i situasjonen osv.

[Anonym bruker]

mitt råd ville være å fortelle samboern din hva du ønsker så han er klar over det eventuelt skrive det ned og ta det med når du skal føde.. er lett å bli påvirket av jordmor.. ellers så syns jeg det bare var deilig at han var der sammen meg en å snakke med som kjenner deg underveis. er jo ikke så mye for han å gjøre annet enn å være der for deg.. men snakk med han om hvordan du ønsker det tror det er det lureste..

[Anonym bruker]

Jeg har blitt anbefalt å skrive ønskebrev. Det har pappaen fått lese.

 

Vi har også snakket litt om barneoppdragelse når det har falt seg naturlig i de årene vi har vært sammen. Mer nå enn før selvsagt.

 

Samtidig har jeg spurt ham direkte ifht om han vil være med på fødsel, om han vil klippe navlestreng osv.

 

Han har vokst opp med dyr på gård, så han ser ingen problemer med å være med på fødsel. Han så heller ingen poeng i å klippe navlestreng, da det jo noe han har gjort utallige ganger før. Ville helle være i "min" ende av sengen og sammen med knøttet mest mulig.

[Nå kommer nr. tre]

Nei ikke dumt spørsmål, og ikke dumt å gjøre heller.

Jeg har to fødsler bak meg, og kan kanskje si litt.

For det første så skrev jeg et brev jeg som lå inni journalen min. Hadde ikke så mange ønsker ang. fødsel da jeg ikke hadde gjordt dette før, men skrev litt generelt om meg selv. Hvordan jeg er som person, ikke flau, tåler å bli snakket til, tja jeg husker ikke alt....

Jeg visste jo ikke hvordan jeg ville reagere på denne type smerte, men ved annen smerte (migrene o.l.) så vil jeg være alene, går veldig inn i meg selv, og svarer ikke på tiltale. Og dette stemte jo med hvordan jeg reagerte i fødsel også.

Men iallefall, da siste vakt kom klarte jo ikke jeg å presentere meg, men hadde jo gjort dette gjennom det brevet, og det ble veldig godt tatt i mot. Jordmor tok det t.o.m ut av min journal. Hun syns det var helt topp ! Dette vil jeg anbefale andre og gjøre også.

Når det gjelder sambo, så leste jo han brevet (vel, han vet jo hvordan jeg er) men greit like vel.

Vi hadde ikke snakket spes. på forhånd, men tok det litt etterhvert. Til slutt ble det bare bevegelser og tegn som han forstod.