Hvor mange har små/store plager, og hva er disse?

[Anonym bruker]

Syns jeg går fra den ene småplagen til den andre, trøtthet, kvalme, magevondt, ryggvondt, hormonell og ustabil. Er litt nysgjerrig på dere andre, er det flere som opplever det samme? Fins det noen der ute som opplever et helt ukomplisrt svangerskap med energien på topp? Må legge til at jeg har passert 30 med noen år, kanskje det er litt av grunnen?

[*En rosa og en blå*]

Jente på 28 her, førstegangsfødende. Har et helt ukomplisert svangerskap som jeg egentlig merker veldig lite av, bortsett fra voksende mage, økt vekt, store lekkende bryster og noe murring i den ene hoften. Ellers har jeg det helt topp jeg! Håper bare det fortsetter de neste 20 ukene...

[Kjærlighet <3]

Heisann!

 

Jeg er 16-2 i dag og har vært mye plaget denne gangen også (er min nummer tre, er 26 år..)Kvalme og oppkast fra uke 6, tretthet , slapphet, hodepine. Vondt i ryggen og humøret er mer ustabilt en vanlig :-)Itilegg begynner jeg å få trøbbel med bekkenet igjen. Er slitsomt å gå gravid, skulle ønske mannen kunne tatt seg av den biten. Heldigvis vet jeg at det er absolutt verdt alle plager den dagen en sitter der med babyen i armene:-)

 

Er forresten utrolig misunnelig på alle som har mer eller mindre problem frie svangerskap!:-)

[Anonym bruker]

Kan godt fortelle deg kjapt om mitt svangerskap med hyperemesis og ortostatisme så kanskje du føler deg litt bedre etterpå

 

Ble dårlig i uke 6, begynte å kaste opp og klarte ikke å spise. Dette var jo helt normalt, så jeg gikk slik i 4 uker til, helt til jeg besvimte. Jeg innså at kroppen min lå ille an, så jeg ringte legen. Fikk snakke me sykepleier på kontoret som ba meg komme ned med en eneste gang. Der ble jeg lagt inn på akuttrommet og legen stoppet opp med alle andre legetimer og kom til meg. På de 4 ukene hadde jeg gått ned 9 kg (var nemlig på første svangerskapskontroll i uke 6 så vekten var allerede målt), jeg hadde 5+ på ketoner i urinen, skyhøy puls og ekstremt lavt blodtrykk. Jeg fikk ikke sagt noe før legen min sa at jeg skulle legges inn på sykehus.

 

En uke etter at jeg var kommet hjem måtte jeg akutt legges inn på nytt. Legen mente jeg ikke hadde noe hjemme å gjøre slik som situasjonen var så jeg hadde ikke noe valg. Der ble det intravenøs behandling og mange sjekker for å se at lillegutt hadde det bra. Da var jeg nettopp blitt 12 uker på vei. Da jeg endelig kom hjem etter den helgen har jeg vært på utallige kontroller. Jeg besvimte hvor som helst og når som helst, både stående, sittende og liggende. Jeg har vært totalt sykemeldt siden uke 10 (er nå i uke 27) og blir sykemeldt resten av svangerskapet. Får ikke lov å drive me noen form for aktivitet, det eneste jeg må konsentrere meg om er å spise og drikke. Jeg har tilsammen gått ned 11,5 kg siden startvekt, og nå har heldigvis vekten stoppet opp og jeg begynner forhåpentligvis snart å gå opp igjen.

 

Som følger av alle disse plagene har jeg fått psykiske plager som virkelig har tært på meg. Jeg husker ikke hvordan det er å føle seg frisk, og er redd den friskhetsfølelsen aldri vil komme tilbake (jeg vet jo at den vil det, men noen ganger føles det ikke sånn).

 

Oppå alt dette frykter de nå svangerskapsforgiftning, noe jeg forhåpentligvis får avkreftet om 1 uke. Jeg syns virkelig jeg har opplevd nok, om jeg ikke må slite me sv.giftning i tillegg.

Det ble visst litt langt dette, men kanskje du føler deg bittelitt bedre

[*Willow*]

Jeg har hyperemisis, plagsomt nok i massevis. Håper jeg slipper flere plager.

 

Begynte å spy 1. desember, har vært innlagt i over 2 uker til sammen, ketonprøven min har vært oppe i 10+, har gått ned 8-10 kg og har lavt BT. Har blitt dusja, vaska, tørka i ræva, spydd på kjente og ukjente og husker ikke en dritt i mellom julaften og nyttårsaften. Nå er jeg straks halvveis, spyr enda, men kan gjøre vanlige ting som å gå en tur på cafe, gå på butikken o.l Spyr nå bare etter kl 17 og om jeg spiser sterk mat før dette klokkeslettet.

 

Har som sagt ingen andre plager og nå som jeg sakte men sikkert er på bedringens vei, håper jeg inderlig at de siste ukene skal by på litt hyggeliger opplevelser av det å være gravid:))

 

 

[ruffina]

Jeg er 36 år og førstegangsfødende. Er tydeligvis veldig heldig i forhold til mange av dere. Mine plager er luft i magen på kveldstid, åreknuter uten ubehag og lave jernlager som er på tur opp igjen. Ingen plager de tre første mndr. Er nå i uke 28. Føler meg heldig jeg:-)

 

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

uke 24 i morgen, og jeg er tidvis kvalm, kaster avogtil opp, sliter med energimangel og trøtthet enkelte dager, bekkenløsning, halsbrann og sure oppstøt, litt mage/luftsmerter, hormoner som svinger i øst og vest... Ja, det var vel det jeg kom på i slengen :-P Har fått det meste :-P hehe.. men det er jo heldgvis verdt det

[Beibifot er blitt Storebror]

Sålangt smertefritt for min del, og er førstegangs 29år

Kun magen som vokser med kiloene

Glad jeg slipper hormonstyret

 

[Beibifot er blitt Storebror]

uke 25 her da

[Gjest]

Jeg er 24 + 4 i dag. Har vært litt kvalm og kastet opp en del, men det har ikke vært noe å klage over egentlig. Har hatt litt trøbbel med ryggen i form av en utglidning i korsryggen som låste seg. Har gått til behandling hos kiropraktor for det.

Det som har vært vondest og mest vanskelig å håndtere hittil har vært halsbrannen. Hos de fleste andre jeg kjenner sitter den kun i halsen, men hos meg brenner det i halsen og i hele magen. Det er vondt!

Hodepinen kunne jeg nok også vært foruten, men jeg er vant til å ha migrene så hodepinen er ikke et ukjent fenomen.

Humøret er som regel på topp hele tiden. Har en og annen dag som jeg bare har lyst til å gå i hi, men jeg har en forståelsesfull samboer som gjør det han kan for å få humøret mitt opp igjen.

 

Jeg bekymrer meg svært lite over mulige komplikasjoner, fødsel og alt sånt noe. Jeg er litt overvektig, hjemmeværende (arbeidsledig..) og lykkelig! Har en litt økt risiko for svangerskapsforgiftning kanskje - pga overvekten - men bekymrer meg ikke. Kommer det, så kommer det =) Jeg er gravid og venter mitt første barn med mannen jeg elsker! Livet blir ikke bedre enn dette =)

[Mary Poppins]

De tre første månedene var veldig slitsomme, stuptrøtt hele tiden, hormonell, kvalm og nervøs (hvem er i godt humør når man er kvalm og kaster opp?). Nå er derimot alt på plass igjen, energien er tilbake, appetitten er stor (ser ikke på det som en plage) og humøret på topp. Eneste jeg plages med er dårlig fordøyelse og luft i magen. Er i uke 22, 36 år, førstegangs.

 

Jeg VET det kan bli verre etter hvert, så jeg forsøker å nyte det.

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Er nok kjempeheldig jeg. 30 år og førstegangs. Eneste jeg merker er hodepine (dog temmelig lammende til tider) og en mage som blåser seg opp til str høygravid.

[Anonym bruker]

Jeg er 32 år. Har vært sykmeldt i 5 uker pga. kvalme og oppkast - startet i uke 6. Har tidvis veldig vondt i bekkenet og har ømme brystvorter som blir ordentlig hizzzzzige når jeg fryser! Ellers er energinivået langt fra mitt normale, og humøret går veldig opp og ned.

[mamman t o.a]

jeg har sluppet billig unna de små..

men heller fått de store...

bekkenløsning,jærn mangel å pustebesvær...

jærnmangelen skulle jo fåes opp med tabletter,men de skulle jo ikke fungere så blir injengsjoner istedet... (eller hvordan det skrives)

problemet med pusten gir meg for tiden hvilepuls på 90 så jeg skal til utredning til spessialist...

 

kunne godt ha tenkt meg kvalme å oppkast i stedet...

 

 

[Anonym bruker]

jeg er konstant trøtt, endel plaget av kvalme, treg mage, oppblåst, halsbrann, murring i magen, sprengte bryst..... og altfor mye hormoner...

går sykmeldt nå, men har begynt med jerntilskudd og håper å "våkne" litt snart.

omtrent som forrige svangerskap, da var jeg dårlig fra uke 10 omtrent og frem til fødsel.

skulle likt å visst hvorfor det er så forskjell på oss. jeg er nemlig ikke noen pyse i utgangspunktet, men det er som om kroppen nekter å samarbeide når jeg er gravid....men men. uansett gleder jeg meg over voksende mage og de første små bevegelsene der inne. barnet er svært ønsket, og det er verdt "slitet":)))

[Nætte;mortil2]

Hmmm ja.. Er nok litt heldig jeg sånn sett, for jeg har bare vært kvalm noen uker, og så innmari trøtt noen uker.. MEN så er det jo det at jeg har hatt bekkenproblemer siden uke 7.. Nå er det så ille at jeg har vondt hele tiden, bare graden av vondt som forandrer seg ut fra det jeg gjør. Som feks å legge i vaskemaskinen som jeg gjorde for en halvtime siden.. Kom meg ikke opp i stående stilling etterpå, fordi smertene jog og jeg holdt på å svime av. Så da blir det sofa en god stund etterpå!!

 

MEN HURRA!! Magen vokser og det er liv og røre der inni!! Er i uke 25 og er så glad for magen min!