Det å ikke amme

[Gjest]

Fikk noen tanker etter å ha lest diverse innlegg her, rundt det å ikke amme. Jeg selv har mislykkes i ammingen, og har ikke et forklaringsbehov av den grunn. Etter å ha mislyktes og gått over til flaske, så har jeg naturligvis skiftet fokus. Jeg vil ikke "piske" meg selv ved å fokusere på negative sider, men har derimot forsøkt å finne glede i det å gi flaske. Jeg er f.eks glad for friheten det gir meg. Jeg kan kose meg med en pils eller to. Jeg kan overlate nattevåk til mannen innimellom. Jeg kan ha barnevakt. Jeg kan spise det jeg måtte ønske. Det er lettere å få rutiner. Jeg vet at babyen får nok mat til enhver tid og vet nøyaktige mengder. Og så videre...

Jeg er vel neppe alene om å fokusere på det som er positivt når valget, hvis en kan kalle det et valg, først er tatt. Det er vel ikke slik at vi som gir våre barn MME skal måtte gå rundt og føle at vi gjør noe galt/mindreverdig? Er det så provoserende at man kan finne glede i å gi flaske?

[Gjest]

Føler det ikke som deg. Har heller ikke alltid ammet, men man trenger ikke å forklare seg.

 

"Maset" om amming fra min side går mer ut på at det er godt for barnet og praktist - og om en ønsker det bør alle få den hjelpen de trenger når en ikke får det til.

[Gjest Rebel m/jente]

Jeg tenker sånn selv nå, men gjorde dessverre ikke det i begynnelsen =( Havnet inn i en depresjon pga dette her, og slet skikkelig i en periode. har heldigvis kommet meg ut av det nå, da... tror nok det var pga alt presset jeg fikk på meg. Herfra, fra familie og helsestasjon.

[Shining]

Du skriver at du ikke har et forklaringsbehov. Hvorfor skriver du dette innlegget da ;o)

 

Synes at hver enkelt, ut i fra en helhetsvurdering, må finne ut hva som er best for dem og barnet når det gjelder ammingen.

[Veldig_lykkelig_mamma]

Jeg ammer selv, men har allikevel respekt for alle dem som velger å ikke amme. (For meg er det opp til enhver, og jeg føler ikke noe behov for å rette en peke finger på alle dem som bruker flaske). Det som heller provoserer meg er når jeg hører alle dem som allerede to dager etter fødselen gir opp fordi de har ikke melk...

 

 

[Gjest]

jeg har fullammet begge mine barn, men likevel så tenker jeg at hvis jeg hadde måtte begynt med mme så hadde det vært helt greit. Hadde aldri sett på det som et nederlag, og jeg hadde aldri følt at folk så ned på meg av den grunn. Har faktisk av og til vurdert å begynne med flaske pga de tingene du ramser opp:), men har ikke gjort det da ettersom ammingen har gått så greit og lillemann elsker puppen:)...

 

Tror det bare er et fåtall (ammepolitiet) som blir "provosert" av folk som går over til mme.

[Pixie Power]

De som måtte bli provosert av det, er ikke verdt å bry seg om.

Holdningene sier jo mye om dem som mennesker, og jeg priser meg bare lykkelig over ikke å kjenne dem :-)

[Mor til et enebarn]

Jeg fikk ikke til å amme barnet mitt lengere enn 1,5 mnd. Og når det da viste seg at hun fortsatt gikk ned i vekt, ble jeg, i samråd med helsesøster, enig om å gi flaske.. Vi fikk da en helt "ny baby", og alle bekymringene rundt denne puppen forsvant.. Ungen begynte å legge på seg, og fikk en helt ny hverdag.

Jeg pleier å ikke lesse disse ammeinleggene, for jeg føler at alle blir skjært over en kam!

Det er som regel mere bak enn at vi ikke vil....

[Min *lille* prins*er stor*]

Jeg skjønne godt hva du mener, men jeg syns det er flere fordeler med å amme...

 

Jeg ammet førstemann, og syns det var greit å gi han flaske av og til, men hadde alltid med meg mat til han uansett, trengte ikke å tenke på det.

 

Med andremann pumpa jeg i 2 mnd, mens han lå i kuvøse, så ga jeg opp, noe jeg angrer kjempemye på!

måtte alltid tenke på å ha med mat til han, måle opp pulver i en kopp og melk i en flaske, noenganger måtte jeg måle opp ekstra...

 

Andre må gjerne bruke flaske, men får jeg valget en gang til er det uten tvil amming! Flaske gidder jeg ikke en gang til!

 

Men som du sier, hvis man ikke klarer å amme av ulike årsaker, må man jo prøve å se det beste i det

[Gjest]

Til den som kommenterte dette med forklaringsbehov: Dette innlegget nevner ingen grunner til hvorfor jeg ikke ammer. Det er det jeg ikke føler at jeg har behov for å forsvare eller forklare.

[Gjest]

Jeg forklarer meg ikke- hvertfall så var ikke det min hensikt. Jeg får bare følelsen av at den eneste aksepterte holdningen til en som ikke ammer skal være å ønske at vi ammet. Selvplaging er ikke min greie, så jeg velger å se det positive i det.

 

 

[lenej :o)]

folk driter no en lang masj i om folk ikke ammer eller ikke. eg kunne no ikke brydd meg meindre..

 

sjøl har eg ikke amma mini, for eg syns ikke det var naturlig for meg. syns det var ekkelt, å kasta opp av det. hadde melk i litervis, men mini ville ikke ta puppen heller.. så gidda ikke!

i tillegg syns eg det var utrolig flaut å brette fram puppen!

så sendte gubben på butikken å kjøpte mme, å eg tok meg ett glass vin den kvelden. herlig!!

ser bare positivt med mme, å ikke fullt så positivt med amming.. da tenker eg mest på avlastning, og spising. min kjære er oppe med mini hver natt, eg er sjelden å aldri våken om natta her... kunne ikke gjort det om eg måtte amme..

[Kjukka]

Pumpa meg i 3 1/2 mnd. jeg... Herregud for ett jævla styr. Nå får hun bare mme, og er fornøyd med det. I begynnelsen hadde jeg også veldig dårlig samvittighet for at hun ikke fikk mm så lenge som hun skulle ha gjort i.h.t. ammemafian, men nå driter jeg en lang i det. Jenta mi har det alldeles strålende med mme. Og jeg synes det er vanvittig frekt av folk jeg såvidt kjenner omtrent begynner en samtale med "Ammer du henne?" Har så lyst til å svare "Nei, og det skal du hoppe og drite i om jeg gjør!" Men slik er jeg nok ikke, har en del filter som filterer ut slikt av hodet mitt, før jeg snakker

[Mamma til verdens beste barn]

Hei HI, så bra innstilling, og så bra at du har kommet dit! Jeg har fryktelig dårlig erfaring med amming og ble faktisk anbefalt av Ullevål sist å gi ham flaske natten mellom 3 og 4 dag (og der er det vanligvis veldig ammepress så jeg håper jeg ikke trenger å forklare noe mer...)

 

Jeg har en super gutt uten allergier, og han har hele tiden vokst normalt og fint:) Det er klart jeg lurer når vi har 10 forkjølelsen på rad i vinter, men første året i bhg og faktum at vi går å venter på å legge inn dren i øret burde forklare det mer enn at han ikke har blitt ammet...

 

Venter neste nå om 2-3 uker og jeg tør ikke engang prøve å amme denne gangen, men føler jeg må få tillatelse fra noen, være seg jordmor, psykologen min, sykehuset e.l. Men den som må gi meg tillatelsen er jo faktisk meg selv. Jobber litt med det om dagen for jeg tror vi får det bedre alle sammen hvis jeg bare tillater meg å si at det er okei med flaske også.

 

Veldig bra å lese ditt innlegg, det kan hjelpe meg en del merker jeg:) Har heldigvis en mann som støtter meg uansett, og som syntes det var kos å kunne gi lille mat han også.