Steabrn som ikke ønsker seg søsken....

[Anonym bruker]

Hvordan fortelle at stebarnet skal få en lillesøster når hun har sagt flere ganger at hun ikke vil ha? Hvordan få snudd dette og få h*n til å se det positive i å få en liten i familien? Vet at biomor ikke blir å rope hurra for min graviditet, og er bekymret for at biomor vil overføre sine følelser ift dette til stebarnet. Det har hun forsåvidt allerede gjort, er vel ikke normalt at et stebarn i barneskolen gjentatte ganger uttrykker at h*n ikke er interessert i å få søsken..

 

Lurer på hvilke erfaringer andre har. Har det med "våre" barn gjort familiesit vanskeligere for de fleste? Eller enklere?

[Nordhagenjentene :)]

Mitt stebarn ville heller ikke ha søsken.

 

"De bråker så fælt", "Jeg får ikke ha lekene mine i fred" osv...

 

Hun er vant med all oppmerksomhet, fra mamma, pappa, besteforeldre på farssiden og tante på farssiden. Det har bare vært henne, i 8 år...

 

 

Hun skulle kaste Bitteliten i søpla var det jeg fikk høre når vi fortalte det.

 

Jeg skjønner at hun tøffet seg, men etter å ha hørt det tre ganger sa jeg at et ville jeg ALDRI høre igjen. Pappan sa også klart fra.

 

 

Noen dager senere fortalte hun bestemor at hun ønsket seg en søster.

 

Når jeg nå sier "nå sparker Bitteliten" får jeg bare "å så?" tilbake... Hun skal nok fortsatt tøffe seg, for innimellom kommer det ting som "denne bamsen kan Bitteliten få, jeg trenger den ikke lenger" eller jeg fikk kos på magen en søndag hun skulle dra.

 

Det er bare ikke kult å si at hun gleder seg, og i tillegg kan det hende hun gruer seg litt. Det blir uvant. Et nytt menneske. MITT barn, ikke mamma og pappas. Kommer bestemor til å like Bitteliten bedre?

Det er nok skummelt når man ikke vet.

 

Men jeg husker fra meg selv, jeg fikk en søster når jeg var nesten 9 år, og ingen var stoltere enn meg når jeg viste frem meldingsboka mi dagen etter fødselen... Hvorfor var det ikke flere lærere som skulle se hvorfor jeg ikke hadde vært på skolen dagen før...?

 

 

Var vel ikke så mye råd, men heller litt erfaringsdeling... Lykke til!!!

[Chezka]

Vet du, dette ville jeg ikke ofret en tanke hvis jeg var deg! Hva stebarnet ditt mener om at dere skal få et nytt barn er egentlig uinteressant. Hun må forholde seg til barnet når det er født, og bør ikke få lov til å være for negativ åpenlyst.

 

Å få flere barn er en voksen avgjørelse, og som barn må du bare innfinne deg med det foreldrene dine bestemmer. Dere bør ikke gi inntrykk av at det hun mener betyr noe som helst.

 

Om det kommer frem at biomor snakker nedsettende om situasjonen, så må det gis klar beskjed til barnet om at biomor får mene hva hun vil, men så lenge hun er hos dere så har hun å oppføre seg bra.

[mamma til twins]

Dette er helt normalt og ikke noe å tenke så mye over.. Slik sier datteren min til meg også (9 år), og hun sa det til faren sin også før han ble pappa på nytt. Nå er hun verdens mest stolte storesøster.

 

Jeg ville overhørt negative kommentarer, rett og slett.

 

[Anonym bruker]

Nå er det vel ikke stebarnet som bestemmer om dere skal ha barn, er det vel?? Skjønner at h*n er redd for å miste sin posisjon hos faren, men det må forklares hvordan ting kommer til å bli; at pappa har kjærlighet nok til alle barna sine, at h*n fremdeles skal komme på besøk, osvosvo...

 

Hva med å la barnet aktivt delta i svangerskapet? Få se bilder, følge med hva som skjer med babyen uke for uke osv.. Lage en "velkommen til verden, lillebror/søster-bok"- der barnet kan lage tegninger, skrive dikt osvosv..

 

Men, så lenge biomor er negativ til det hele, er jeg redd du kan trekke det korteste strået..Synd at slike mødre skal få ødelegge for andre kommende mødre..

[junijente fikk julijente]

Vi slipper heldigvis dette problemet, stesønnen min er kjempestolt over å skulle bli storebror :-) Mannen min prata med læreren hans litt tilfeldig her, og hun syntes det var så koselig, og sa at gutten gikk rundt og var SÅ stolt for tida.

Men vi forventer jo litt sjalusi osv når ungen kommer, stesønnen min blir 13 år da, og har vært enebarn hele livet, selvsagt blir det annerledes for ham også. Da vi sa at vi skulle ha barn, eller rettere sagt at han skulle bli storebror, sa vi også til ham at han har lov til å føle det han måtte føle om det, både være glad og sint, og at han har lov til å si i fra til oss. Men vi sa også at uansett hva han føler, så endrer ikke det situasjonen, og han får ikke bestemme om vi skal ha barn eller ikke.

 

Ei jeg jobber med har to barn med eksmannen, og venter en til nå, med en ny mann. Barna hennes hadde en gang sagt klart i fra at om faren deres fikk barn med sin nye kone kom de ikke til å dra dit mer, noen søsken der var de ikke interessert i. Så kollegaen min var litt nervøs for å fortelle barna at hun var gravid. Men de hadde blitt kjempeglade! De hadde forklart det med at hos faren var det så mye stress fra før, men at de visste at de ikke kom til å bli tilsidesatt hos mora selv om hun fikk en baby. Så man kan få en helt annen reaksjon enn man forventer, selv om barnet fra før har sagt at det ikke vil ha noen søsken.

 

Jeg skal ikke si at måten vi fortalte det til stesønnen min på er den beste for alle, men for oss fungerte det fint å si at han skulle bli storebror, slik at det ble fokusert på ham og hans rolle i det hele. Det at vi også sa at han ikke kunne bestemme dette, og at sånn ble det uansett, gjorde det også klart at han ikke bare kan sette seg på bakbeina og tro han kan nekte, samtidig som vi altså sa at han har lov til å føle det han føler underveis.