Mener dere, som foreldre...

[Gjest]

At når barnet ditt blir større - si fra en alder av 14 pluss at dere har rett til å si alt dere mener om barnet deres? Alt fra å tvinge dem til å F.eks trene hvis de hater det, vokte alt de spiser, krangle med dem og si at de ikke ser sitt eget beste og er dumme fordi de ikke er enig i det du sier. Fortsette å si dette år etter år, samt styre og mase på samme måte selv om barnet forsøker å si ifra gang på gang. Hva hadde dere følt hvis barnet sa at du virkelig ikke kjente det?Ja, litt filosofiske tanker :-P

[Anonym bruker]

HÆ?? nei... det kommer jeg da aldri til og gjøre??

[Anonym bruker]

Nå har ikke obsternasige drittunger mellom 14 og 20 noe vettugt å si i det hele tatt, så egentlig så driter vi foreldre i hva disse snørrhovne fjortisene sier:-)

[Gjest]

Vil si at jeg har ingen rett eller ønsker om å tvinge barna her til overdreven spising eller trenging hvis det ikke er ønskelig, men det finnes nok veldig mange av de der ute som vokser opp slik=)

Igjen er det vel foreldrenes behov som står først her da og ikke barna=)

[Gjest]

Ja... Det er vel kanskje det. Tingen er vel at de uansett ikke vil høre på det man sier. Har satt sine egne rammer på hvordan barnet skal bli.

[Anonym bruker]

Jeg skreddersyr mine barn:-) Og de er akkurat likens som meg!! skal bli morsomt her inne når mine drittunger starter reproduksjonsfasen:-)

[prekæs]

Jeg tvinger henne ikke til å trene, men forventer at hun går to km fra venninna si og hjem. Jeg tvinger henne ikke på noen måte når det gjelder mat, men forventer at hun får i seg god og sunn mat før hun kjører på med snop. Og snakker vel mer kosthold enn de fleste, tror jeg. Ser jeg overdreven bruk av snop og brus kan jeg argumentere for å stoppe det. Og oppfordrer henne til å spise salat og frukt. Mye og daglig. Hun elsker sjokolade og tror faktisk hun kunne spist ubegrenset. Men er kjempeslank. Enda:)

[Gjest]

Akkurat det du driver med, er jo absolutt ingenting på lik linje da. Helt enig i det du selv sier.

[prekæs]

Må innrømme at jeg har fått meg noen tankevekkere. Eldste likte ikke hockeytreningen noe særlig etterhvert, men ble vel likevel oppfordret til å fortsette. Den dagen jeg syntes at nok var nok og tok han ut av treningen (som var til alle døgnes tider 4-5 ganger i uka) fikk jeg en ny sønn som lærte seg spille gitar og startet i band:) Mener likevel at unger noen ganger må oppfordres til å gjøre ting de ikke helt liker. Ting kan forandre seg og det som er hat den ene dagen kan bli elsk den neste. Og i dag trener han et innebandylag i 10 års alderen.

[Gjest]

Nå var eksemplene over her svært generelle for min del Det handler ikke nødvendigvis om at man f.eks blir presset til å trene - er ikke slikt for mitt vedkommende da jeg f.eks gjør det helt uoppfordret... Jeg er i bunn og grunn glad for at jeg hadde litt press på meg ang. det når jeg var liten, ellers hadde jeg vel gitt opp.

 

Det handler litt mer om det at man har rett til å få bestemme over seg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte foreldre skal blande seg inn i alt. Ta f.eks venninnen min - foreldrene hennes tvinger henne til å trene, og sier hun en dag at hun ikke har lyst, krangler de med henne fordi hun prøver å finne grunner til å ikke dra. De kontrollerer også alt hun spiser, og jenta er ikke slank, men si at hun har lyst til å ta seg en sjokolade en sjelden gang, må hun gjøre det i skjul - hun må da skjønne at dette er usunt, og det er jo nesten døden for foreldrene å se at hun spiser en sjokolade hun som har litt ekstra.

 

Jeg mener at press er viktig når det gjelder noe. Bare at det blir så utrolig slitsomt. Og press kan være på veldig mange måter enn f.eks bare mat og trening som bare var et tilfeldig eksempel over her. Jeg skjønner meg bare ikke på enkeltmenneskers behov for å råde og bestemme over barna sine.... Tror de kan si alt de vil, selv om barna ber dem ikke nevne det igjen, og sier de er svært klar over det, men må få bestemme over seg selv... Men, det handler vel om at barna ikke er så perfekte som de drømmer og vil at de skal være. Må nok være et stort nederlag!

[Tally]

Det er nok mange foreldre (og spesiellt steforeldre??) som har problemer med å takle en tenåring.

 

De fleste tenåringer vet faktisk ikke sitt eget beste og det går mange år før de selv skjønner det. Og de samme tenåringene vet allting best og foreldrene skjønner ingenting...

 

Hvis man i tillegg har en dårlig kommunikasjon så blir det en vanskelig periode for alle.

 

Selvfølgelig skal ikke voksne kalle noen for dum.

 

[Gjest ->>-]

Jeg har rett til å si hva jeg mener om hva som helst, inkludert et hypotetisk tenåringsbarn. Om det alltid er en god ide er selvsagt en annen sak.

 

Så lenge ungen er mindreårig, og særlig om den er hjemmeboende, har vi noe med både kosthold, fysisk aktivitet og vurderinger av hva som er barnets beste.

 

Å unngå å krangle med og motta påstander om at "du forståååår ingentiiiiing!" tror jeg er bortimot umulig med en tenåring i hus.

 

Det er selvsagt ikke å anbefale at man kaller ungen dum eller "tvinger" dem til å trene eller "vokter" alt de spiser. Men ordbruken din gjør dette til svært ledende spørsmål.

[KaMa]

Hva jeg ville følt om barnet mitt sa jeg ikke kjente ham?

Vel, da ville jeg nok tenkt at jeg hadde gått i noen feller underveis og at jeg virkelig skulle likt at han lot meg bli kjent med seg.

 

I forhold til det du sier, så mener jeg at det å ha barn er et stort ansvar og noe av det viktigste for meg er å få ungen min til å føle seg akseptert, sett og elsket.

Selv har jeg en mor som ikke kan forstå hvorfor ingen av ungene hennes ikke ønsker så mye kontakt med henne. At det muligens skyldes at hun ikke orket å forholde seg så fryktelig mye til oss når vi var barn, ser hun ikke. Og hun kjenner nok ingen av barna sine, men derimot har hun meget fastlåste oppfatninger av oss.

Og så vidt jeg vet er ikke vår familie særlig unik med tanke på foreldre og oppvekst.

 

Så for å komme tilbake der jeg begynte, jeg ville tatt en slik melding fra mitt fremtidige barn til etterretning og prøvd å gjøre noe med problemet.

[Anonym bruker]

En høster som en sår, sier jeg bare.