Er det dumt av meg?!?!?!

[duracellmamma]

Jeg mistet mine to engler 18.02.2008 og det er utrolig tungt...

jeg visste det kunne skje men hadde et håp for det...

Jeg sørger fortsatt og kommer til å gjøre det resten av livet for at de to små ikke er ved min side resten av mitt liv..

Alle og til og med jeg vet at livet må gå videre, men når skal det gå videre? Er det dumt av meg å ville gå ut en tur med mine venniner å kanskje tenke på noe annet? (selv om jeg alltid , uansett tenker på dem).. Jeg har veldig lyst til å ville finne på ting og fortsette livet men jeg føler at det også er feil... Jeg får så utrolig dårlig samvittighet ovenfor de to små englene mine og tenker masse rare tanker ved...

Det har jo ikke gått lang tid siden de gikk bort heller... Men jeg føler også at jeg må gjøre noe istedefor å sitte hjemme og lukke meg selv inne og bare sørge og gråte... Jeg tenker på dem hele tiden og jeg vet at de vil at mammaen deres skal fortsette livet sitt og ikke stoppe opp helt... Er det dumt av meg å tenke sånn? Jeg er litt fortvilet og akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre jeg... huff ...

 

[duracellmamma]

ingen?

[Tante Bassa]

Uff, så trist at dine to engler ikke fikk se dagens lys.

Det er absolutt ikke dumt av deg å ville gå ut med venninner. Tror det er lurt å få noe annet å tenke på. Jo lenger du blir sittende inne, jo vanskeligere blir det å komme seg ut. Lykke til videre :-)

[tett og nett]

beklager me de små englebarna dine.

 

Gå ut du! Det er noe av det beste man kan gjøre når man sørger. være blandt venner som er glad i deg!

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg tror nok det ikke gjør noe at du går ut for å få litt luft og kanskje få noe annet å tenke på. Babyene dine glemmer du aldri. Du kommer til å bære med deg minnene om de til evigtid men livet ditt må gå videre. Føler med deg i sorgen din. Men du kjenner selv når du vil ut. Klem fra meg.

[Dramatica]

Kondulerer så masse, du har hatt en tøff tid!!!

Kom seg ut og finn på noe.

Vet du ikke kommer til å glemme, men du har godt av å prøve å tenke på noe anna!!!

Du har et veldig godt utgangspunkt siden du er klar over det selv

[Sikkertforgammel]

Kjære deg...

 

Så trist det som skjedde med englene dine. Har fulgt deg en stund... Barna dine kom på bursdagen til min gutt...

 

Det er da ingen som tenker at "nei, hun sørger ikke enda", selv om du går ut og er med venner. Jeg kjenner ei som også mistet babyen sin, han var født i 23. uke og hun tenkte hele tiden at hun var en dårlig mor, som var ute med venner og hadde det litt koselig "bare" 6 uker etter han var begravet... Sannheten er at alle unte henne å ha det litt hyggelig etter alt det fæle hun hadde vært gjennom... Men det forandret jo ikke HENNES tanker om at hun følte at det ble feil at hun skulle ha det koselig når hun "burde" ha det helt jævlig fordi hun hadde mistet babyen sin... Men hun var så utgrått, og sliten, at hun nesten ikke klarte å tenke mer på babyen sin tilslutt. (Hun gjorde jo selvfølgelig det likevel hver dag!)

 

(Så skjønner deg godt, når du sier du har dårlig samvittighet, men det burde du ikke ha...) Jeg syns du skal prøve å komme deg ut ja. Det har du bare godt av. Få et lite "friminutt" fra tankene dine.. =)

 

Du kan aldri få englene dine tilbake uansett hvor mye du ønsker å skru tiden tilbake... Det er bare tiden, gode venner og støtte fra de og familie som kan lege sårene. Selv om de helt sikkert aldri vil gro helt 100 %...

 

Klem...

 

 

[Hønemor30]

Hei du..

Det er ikke feil å gjøre noe annet, det er en måte å bearbeide sorgen på det også. Jeg syns heller det er feil av deg om du velger å bli sittende hjemme, stenge deg inne, for det gjør ikke livet ditt lettere. Kom deg ut, gå tur med venninnene dine, gjør ting du liker! Del heller tankene dine med noen, og når du føler for det kan du sette deg ned hjemme aleine og bare være deg og tankene dine :-) ønsker deg alt godt fremover, lykke til.

[duracellmamma]

Hei:) HI her:)

 

Jeg har kjempelyst til å være med venniner og har prøvd å kommet meg ut litt og alt... men det gnager jo og jeg vet jeg ikke kan gjøre noe med det egentlig men så er det alle disse tankene også da...

Jeg tar en dag av gangen og ser hvordan dagen blir...

Men det er så ufattelig vondt når jeg drar ut en liten tur eller i butikken , for jeg gikk så langt og jeg kjenner og har mange bekjente som visste jeg var gravid og trodde alt var bra, og når de da ser at jeg ikke har mage tror de jeg har født og kommer for å gratulere... og det er da jeg knekker sammen.. for da må jeg fortelle igjen at mine engler ikke klarte seg...

 

Jeg kommer alltid til å sørge, og jeg har lyst til å finne på andre ting..

MEN som jeg sa.. så er disse tankene... Jeg har noen nære venniner som har sagt at hvis jeg føler for å snakke så er de her for meg men samtidig er jeg litt lukka når det gjelder det for jeg vet ikke hvor lenge de "orker" å høre på meg hvis jeg føler for å snakke om det hele tiden... (og der kom de tankene igjen) ååå...

 

Takk for svar jenter:)

[Trulte76]

Gå ut med vennene dine så du får noe annet å tenke på..det har du bare gått av

[Gjest stockholms tjej]

de var veldigt trist å høre=( jeg vet precis va du går igenom,min sønn døde i oktober.

hadde med dårlig samvitighet når jeg skulle finne på noe,men du ska vite at du ikke trenger de...viss dine små engler ser dig så vil de at du ska ha de bra...

vet at de er vanskligt men du trenger dette tror jeg.

de finns alltid med dig uansett=)

håper virkeligen du går ut med din vennine,du kan ju ha avtale med noen at viss de blir for vanskligt,at noen kan hente dig....

så føler du deg ikke så låst....

lykke til=) kos deg

 

 

[Tweak]

Huff, så leit! Kondolerer!

 

Men jeg synes du er klok som innser at du bør komme deg ut og få andre tanker inn i hodet. Det kommer til å føles fælt helt i begynnelsen, og du kommer til å ha dårlig samvittighet. Men dårlig samvittighet kommer du også til å ha når du smiler og ler og har det virkelig kjekt (for ja, du kommer til å ha det moro igjen, du kommer til le igjen og du kommer sannsynligvis til å være lykkelig igjen! Men du kommer alltid til å minnes og sørge over det som en gang var, men ikke er. Livet har preget deg, og du er ikke den samme personen som før, men du er en ny utgave av deg selv. Så uansett hva som skjer i fremtiden, så vil du være påvirket i dine tanker og handlinger av dine to engler, og dèt er da en fin tanke?

 

Livet stopper ikke opp nei... Og du kommer fremdeles til å ha tunge dager! Men venner og hygge vil gjøre de tunge dagene lettere å takle!

 

Så gå ut og kos deg sammen med vennene dine! Du klarer nok ikke holde tankene borte hele tiden uansett, og ha heller ikke dårlig samvittighet dersom du oppdager at du ikke har tenkt på englene dine på en halvtimes tid. Det er et sunnhetstegn, at kroppen din klarer å beskytte seg selv.

 

Jeg håper at de tunge dagene dine blir lettere å bære og ønsker deg alt godt!

[duracellmamma]

Tusen takk for oppmuntring jenter:) skal prøve å komme meg ut litt oftere nå og være med venninene mine før jeg mister dem...

Og blir det for tungt drar jeg bare hjem... Og jeg vet det blir tungt..

Men som jeg sa så tar jeg en dag av gangen og skal begynne å ta en time av gangen også... Bare håper mennesker rundt meg forstår hvis jeg ikke klarer det også... Men skal prøve:)

 

takk:)

[Gjest stockholms tjej]

de var fint å høre=) ønsker deg virkeligen all lykke....

håper de går mot bedre tider for deg...

sender deg en lykke til klem=)

[duracellmamma]

tusen takk:) skal nok klare det med tid...

Hvordan tar du dagene da? Kondolerer forresten...

[Gjest stockholms tjej]

det går med tiden....man vil ikke høre de i begynnelsen at livet går vider men de gør faktisk det,de har gått 5 månader exakt idag....men jeg savner ham fortsatt veldigt mye,men jeg klarer enda å komme meg videre...

selfølgeli kommer de veldigt vansklige dager,men man lær seg hantere de.

jeg begynner på min 18 uke i morgen,så de hjelper meg litt,å ha noe å se frem til....

va skjedde me dine engler?(du trenger ikke å svare på de viss de er vanskligt for deg)

håper bare at du ska få de fint snart....

[duracellmamma]

ja man må ta tiden til hjelp... selv om det er tunge tider.. gratulerer med ny spire da:) I uke 18 gikk vannet mitt og de holdt seg til jeg var 6 mnd gravid og da fikk jeg infeksjon og da måtte jeg føde...

Så lungene dems ble svakere og svakere istedefor at de kanskje ble sterkere... Så når de kom ut var lungene altfor stive for at de klarte å gjøre noe men det prøvde i 18 og 28 min... Men det hadde kommet flere komplikasjoner for de to små hadde de klart seg... huff.. ble litt rotete... hvis du vil kan du lese historien på forumet fostervann og ultralyd under "huff... Hvorfor?!?!

 

 

[Gjest stockholms tjej]

okej blir veldigt lei meg når jeg hør va du gått igenom for min situation var veldigt lik...

jeg hadde hål i foster hinnen...så jeg lekket hele tiden ut foster vannet...de siste låg han helt tørrt og jeg tryglet og ba om att de skulle sette i gang meg men de gjorde de ikke de bare låt han ligge der til dess at han døde...

de var en veldigt tuff periode...han var ellers helt frisk fikk veta at han døde på torsdaeg og fødde han fredag kl 07.10....jeg var i uke 23+4

mitt liv har ikke blitt de samme etter de...

de gør bara enda mer vondt når jeg hør om sånne som deg som gått igenom det samme...for jeg vet smerten og sorgen og angsten,alle de følelsern jeg ikke engang ønsker min verste fiende.

jeg ska gå in og lese ditt inlegg nå....

[Gjest stockholms tjej]

har lest den nå...de er som om vi har samme historie kjenner igen meg i din situation....=(