Har du vært utro?

[Anonym bruker]

Jeg har vært utro mot min eks mann og dette førte til at vårt brudd, som etter min mening var nødvendig av helt andre grunner enn at jeg hadde vært utro, ble så vondt og vanskelig som det overhodet kunne bli. Pga min umodenhet og egoisme led denne mannen stor nød i lang tid ( kanskje ennå, 3 år senere) og våre tre barn har fått et perspektiv på livet som de godt kunne vært foruten frem til voksen alder.Utroskap er en sikker vei inn i en kald hard ensomhet selv om man fortsetter ekteskapet eller forholdet sitt etterpå.Jeg er sjokkert over alle de kyniske menneskene her inne! Hva med et litt kritisk blikk på seg selv?

[malingus]

Poenget er at det ikke bare er en måte å se en sak på.

Det finnes ikke bare en sannhet.

Er vel ingen som faktisk mener at utroskap er bra, men man kan ikke skjære alle under en kam. Det kan komme positive ting utav utroskap også, som av alle andre onde ting her i verden.

Dessuten betyr ikke sex det samme for alle. Jeg kan ramse opp en hel haug med ting som er mer intimt, nært og personlig enn sex!

Men det kan kanskje ikke du?

Synd at det gikk sånn for deg, men er ikke alltid det skjer.

Skjønner du?

[Anonym bruker]

ja har vert det, å angrer.....

[Anonym bruker]

Ja. i to perioder, med års mellomrom.

med samme mann, mot samme mann.

Første gang angra jeg som som bare pokker og sparka meg selv for det i årevis.

Denne gang er det vel kansje litt mer i grå sona,siden det er "slutt" med samboeren, har vært igjennom alle instanser, mekling etc. Men vi bor fremdelses i samme hus.

Og det eneste jeg har dårlig samvittghet for, er at jeg ikke klarer å ha dårlig samvittighet ovenfor samboer, eller eks, eller hva jeg skal kalle ham.

Og at jeg bør snart skjære igjennom å få slutt på rom kamerat tilværelsen. Det er jo absolutt det riktige.

Men på en måte ser jeg på det som utroskap det jeg gjør nå også, men føler meg mer utro om jeg er nær min eks, en den andre mannen.

Pussige greier.

 

[Anonym bruker]

herregud for ein verden me leve i.. ingenting e godt nok for folk lenger..

[Anonym bruker]

Jeg er jo enig i at det ikke skal generaliseres og dømmes når det gjelder disse tingene, og det høres ut som om du fikk inntrykk av at jeg har gjort utelukkende dårlig erfaring med min utroskap. Jeg er idag lykkelig samboende og gravid med mannen jeg var utro med - og min eksmanns fæle situasjon må han etter min mening ta ansvar forselv, men utroskapen hjalp jo ikke. Man vil alltid risikere å skade ens nærmeste ved å ta slike valg. Alltid.

[Anonym bruker]

Er utro i hodet mitt...Drømmer om gutter jeg er betatt av.

De dukker opp i ny og ned i livet mitt selv om jeg er gift.

Vi sliter veldig i forholdet på mange områder og jeg treffer noen ganger andre menn som fyller mine forventninger til en mann, fysisk og psykisk. Jeg vet ikke om jeg hadde vært utro med mot mannen min i en reel situasjon, men jeg må si at jeg noen ganger ønsker det. Ikke bare for sex og for spenning, men i jakt etter en ny bedre mann.Kanskje han ikke finnes og jeg lurer meg selv....

Jeg skammer meg, fordi jeg vet at utroskap ikke er riktig og

det sårer mange.Samtidig som jeg ønsker og ha deilig sex med en mann jeg har ordentlig lyst på, på alle mulige måter. Det har jeg aldri hatt med min mann. Det er en lang historie på hvorfor jeg ble sammen med han i det hele tatt da...Men kort fortalt ønsket jeg meg trygghet i livet, etter et hardt og turbulent liv med lite kjærlighet.

[Anonym bruker]

jeg kan ikke skjønne at folk mener at kjærlighet og sex er to forskjellige ting! for meg går det mye ut på det samme. kunne aldri hattt sex uten kjærligheten!!! man trenger sex i et forhold, å dere som "tar en på si" for mannen ikke duger i senga, kanskje dere bør prøve å gjøre noe med det istedet for å gi opp??? kanskje mennene deres syns at det er DERE som suger i senga? sex OG kjærlighet er omtrent alt i et forhold. viss en er utro, har jeg ingen tro på en virkelig elsker partneren sin.

[Anonym bruker]

Min nekter konsekvent å gi meg oralsex, men han kan kreve at jeg skal gi ham det. Jeg har sluttet å gi ham det, så lenge det ikke blir noe på meg.

 

Han kan ligge å humpe på toppen uten å tenke på at jeg ikke får orgasme på den måten. Og tro meg, jeg har sagt dette ganske tydelig. Ikke kommer jeg til med mine egne hender heller når han gnir seg inntil meg på den måten.

 

Det er alltid godt å ha sex når man er forelsket, uansett kvalitet.. Men når forelsken går over, så kreves det litt mer spenning i et sexliv. Jeg vil ha oral og anal. Jeg vil introdusere sexleketøy og sexy undertøy. Jeg vil ha sex ute i det fri, i bilen, på jobben.... You name it! Jeg vil se på pornofilm. Jeg fantaserer om trekant eller partnerbytte. Men han er så jævla konservativ i senga (og ellers også).

 

Men han er snill, omtenksom og en god partner og pappa. Det veier litt opp, men ikke helt.

 

Jeg er i min beste seksuelle alder, og jeg begynner å bli lei av å gå på badet etter endt samleie for å onanere meg selv til en orgasme. Jeg kan sikkert være en stor flørt og jeg vet at jeg duger bra i senga. Når jeg er på seminar og har fått en flaske vin innabords så kan det av og til ende opp med heftig sex på hotellrommet. Dette er ikke noe jeg gjør ofte, kanskje en gang i året. Har et par faste seminarelskere som jeg vet har kvaliteter i bingen. Jeg er ikke ute etter en ny partner/kjæreste og jeg blir ikke mer enn sånn passe betatt etter et seminar. Følelser er ikke et problem.

 

Slik går no dagan, og jeg er tilfreds med livet mitt!

[Anonym bruker]

Så bra for deg!

Kos deg med dine hemmeligheter du!

Du har også behoov.

[Anonym bruker]

Det var sannelig godt å høre... :-)

[Anonym bruker]

Dere som klager over dårlig sexliv: Har dere tenkt på at problemet kanskje ikke bare ligger i senga og partnerens "sex-evner", men heller i at dere ikke snakker med partnerene deres om sexlivet? Jeg er i et forhold der sexlivet går opp og ned av forskjellige grunner, men det betyr ikke at jeg svikter mannen min med utroskap av den grunn. Det finnes for all del mange måter å leve livet på, men man må da ikke gå bak ryggen på partneren før å finne en løsning. Jeg har mange kvelder onanert pga manglende orgasme under samleie, men det skjer selvfølgelig i armkroken til min kjære! Selv om han kan være klønete, og oralsex aldri har vært min greie, har vi kommet fram til en løsning som funker for oss. Og jeg ville ikke byttet den nærheten vi har mot en sexgud om jeg hadde kunnet! Men vi har jo også snakket og jobbet oss fram til denne løsningen. Det å bare drite i partneren og går for å finne tilfredstillelse på egenhånd, er så smålig at jeg ikke har ord.

Men de som ønsker å være i et forhold med åpen sex, må gjerne det for min del. Men når bare ene parten har åpen sex, da er det virkelig ubalanse! Og selvfølelig er det en risiko å ta opp noe slikt i et forhold, men det er da også prisen man må betale for å ha gitt opp sexlivet i parforholdet. Kjærlighet og sex er ikke det samme, men sex er i vårt samfunn et utrykk for nærhet og intimitet. Dermed er det ikke så lett å skille dem fra hverandre uten å være åpen og ærlig om det innad i forholdet. Å ha sex med en annen en partneren er en ting, å svikte partneren er noe helt annet. Men for de fleste går dette desverre hånd i hånd!

[Anonym bruker]

J, jeg har vært utro.

Kn ikke si jeg angrer spesielt nei...

[Anonym bruker]

Han må jo bare ha seg med noen andre han også, men jeg har ikke behov for å vite det. Dette har jeg jo sagt for lenge siden, og det er det nærmeste en velsignelse man kommer.

[trallatausa]

hei.. var utro en gang som 17åring mot min daværende kjæreste. Vi hadde vært sammen noen mnd. Men jeg følte ikke noe voldsom kjærlighet. Det skjedde under ekstrem påvirkning av alkohol, og jeg angrer den dag i dag. Det følest grusomt å tenke på. Har aldri vert utro etter det. Kommer aldri til å vere det heller. Jeg tror ikke man elsker vedkommende man er sammen med om man er utro. Da har man store problemer i forholdet eller med seg selv,i mitt tilfelle var jeg veldig usikker på meg selv og trengte bekreftelser fra flere enn bare kjæresten min. Det trenger jeg ikke lenger.

[trallatausa]

Synest forresten at det er utrolig hvor mange som tar så lett på forholdet de har med partneren sin. Jeg hadde ikke kunnet vere sammen med noen som jeg følte så lite for, for hvordan kan dere ellers klare å vere så konsekvent utro? Ikke for å tråkke på noens tær, men da finnest det jo hverken tillit, respekt eller kjærlighet igjen i forholdet?Hva er det igjen da?

[Anonym bruker]

Man planlegger jo ikke akkurat å være utro.

Man kan elske noen og likevel være utro. Særlig hvis alkohol er med i bildet (ingen unskyldning, men dog).

Jeg har vært utro mot 2 kjærester (i voksen alder). Har vel et voldsomt behov for bekreftelse, som du sier. Har vel mer med det å gjøre, enn at jeg ikke elsket og respekterte dem.