nok en ekstra samværshelg..

[Anonym bruker]

Nå må jeg bare få ut litt gørr.. Blir så frustrert noen ganger og synes akkurat dette er vanskelig å ta med mannen min.

 

Her er saken:

Stedatteren min kommer nå stort sett til oss hver eneste helg og alle ferier. Moren hennes er en ressurssterk kvinne som forventer enormt mye av datteren. Det fører til at hverdagen deres er et eneste mas og jag om lekser (forventer kun toppkarakterer), bryr seg med alt hun gjør og dattern sier selv at hun er drittlei av morens mas (Dette er ikke bare et ungdomsoppfør. Jeg kan levende forestille meg at moren kan være i overkant mye)

 

Datteren er hyggelig, men jeg merker at jeg lengter tilbake til tiden da vi hadde noen helger kun oss 3. Jeg prøver å være raus på at hun skal få komme til oss, for mannen min synes jo det er utrolig stas at hun er her mest mulig (nå når jeg har fått egne barn ser jeg jo at hver helg med barna er jo sjeldent nok). Vet han blir lei seg når jeg sier nei, så jeg prøver å begrense avslagene til de gangene hvor jeg virkelig trenger pause. Uff, så får jeg så vondt når jeg tenker på meg selv i en situasjon hvor stedattern hans så sårt trenger å komme seg bort fra en ekstremt masete mor.

 

mannen min vil ikke ta dette opp med biomor, for han ønsker ikke flere konflikter med henne enn de vi allerede har. Han sier han sparer kruttet til når det virkelig blir alvor.

 

ja, det hjalp iallefall å få det ut.. Skulle du ha noen tips, så kom med de:)

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i dette..synes ungen til mannen min bare kommer oftere og oftere..Og nå er jeg høygravid, sliten osvosv, veldig liten lysten på besøk!! Og det har jeg gitt klar beskjed om, jeg er ikke verken i form eller humør til å ha besøk. Og det bør mannen min respektere akkurat nå, synes ikke jeg ber om mye.

 

Så jeg har sagt at hvis han absolutt skal treffe ungen, kan de vel ta en helg hjemme hos hans foreldre, så får besteforeldrene truffet barnebarnet også, og jeg får litt kvalitetstid for meg selv..

 

hvorfor skal biomor få frihelg hver bidige helg da? Fortjener ikke dere også det?? Kan dere ikke komme til en avtale om at når dere har hatt ungen ekstra så og så mye, så skal det enten trekkes fra på den faste helgen, eller at bidrag blir redusert så og så mye? Det koster jo å ha ungen på besøk også, får dere reduksjon for dette??

[Anonym bruker]

Må bare spørre deg anonym:

Ville du akseptert at mannen din ba deg om å ikke ha barna dine hver helg?

For selv om han da har samværsordning så ER det jo hans barn.Og tenk deg selv om du ikke fikk se dine barn hver dag.Ville du synes det var ok?

 

Alle som har gått gravide vet at man er sliten til tider, og man sender søsken bort i blandt.Men om far ikke ser sitt barn i uka så synes jeg at han kanskje burde få være med barnet i helgene?

Par som lever sammen og har barn sammen har da ikke så mye barnefri?

 

Hvorfor ser man det bare som et ork og en utgift å ha barnet? Det er da en masse glede og hygge også???

"hvorfor skal biomor få frihelg hver bidige helg da? Fortjener ikke dere også det??"

Når man har barn,så "fortjener" man ikke fri hver helg nei,det er faktisk slik at de aller fleste foreldre har barna hver helg.(om de bor sammen da)

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt jeg!! Når man er sliten og trenger en pause er det slitsomt å få den beskjeden at man ikke får den pausen. Det å være stemor kan være skikkelig tøft. Har det veldig tøft for tida, far takler ikke samværet så bra. Biter tenna sammen hver gang h*n kommer og gjør mitt beste for å møte h*n med et smil og en positiv holdning, men de helgene vi får ekstra er skikkelig harde å få. Det er tross alt veldig forskjellig med stebarn og felles barn. Kanskje mest fordi oppdragelsen til skillsmisse barn ofte ikke er så god, far unngår ofte problemer i samværstiden og det er ikke kult å være den som står for oppdragelsen når man er stemoren, samtidig som man ikke kan godta alt heller. Synes det blir veldig feil hvis jeg må reise bort hver gang far har samvær. Melde meg ut er umulig, h*n skal sitte oppå meg og far hele tiden, blir veldig intenst.

 

Merker ihvertfall på mitt stebarn at når det bare er oss to som er sammen har vi det veldig koslig. Jeg lar ikke h*n komme noe vei med sutring og manipulering. Derfor skjer det heller ikke når vi to er sammen. Men ingen tvil om at samværet ikke hadde vært så slitsomt hvis far hadde vært den som satte oppdragelsen og hadde klare roller.

 

Dette ble mye... ville bare si at jeg skjønner deg veldig godt... Tror virkelig ikke de som ikke har stebarn (med kompliserte forhold) vet hvor sinnsykt vanskelig det kan være!

 

-Live-

[Anonym bruker]

"Kanskje mest fordi oppdragelsen til skillsmisse barn ofte ikke er så god"

 

Men kjære deg: Hvor har du dette fra???

Det får være grenser for hva slags sludder man skal klare å lire av seg om disse barna som kommer fra et hjem hvor mor og far ikke bor sammn.

 

Vis meg den statestikken som bekrefter din påstand??

[Anonym bruker]

Hi her

 

Her er det ikke snakk om at biomor trenger frihelger, men det er det dattern som gjør. En blanding av ei ekstremt masete mor og ungdomsopprør, blir for mye for de 2.

 

Mannen min er jo bare glad til at hun kommer hele tiden, men jeg synes det blir i overkant mye. Men jeg er jo helt enig i hun over her som mener at foreldrene ikke har behov for slike frihelger (vet jo det for jeg sitter jo med en datter jeg ønkser å ha rundt meg hele tiden)

Men med stebarn er det anderledes, gitt.. Der kunne jeg tenkt meg å holde samværsordningen som den var: annenhver helg og alle ferier.

 

Herlig å ha en slik side hvor jeg kan få det ut. Vet det høres slemt ut, så jeg får bite det i meg denne helgen også. Det går nok bra, det var bare den siste helga før påske, så hadde håpet på en frihelg.. Ja, ja.. kan ikke få det slik en vil bestandig..

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, MEN du må jo også ta dette som et kompliment da! Vet ikke om vi får det slik når min stedatter blir 12 og kan velge selv.. Kanskje jeg også synes det blir slitsomt... Uansett ville jeg appelert til hva biomor setter som grenser og regler.. Kanskje dere er litt for snille, slik at hun/han søker der istedet? Jeg ville nok krevd en del hjelp ettersom du er gravid og sliten.. At hun/han rydder opp etter seg, dekker på til måltider, vasker litt etc. Bruk barnet som en ressurs og gi postiv feedback..

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener at som stemor bør en stortsett stille seg positiv til at stebarna kommer på besøk utenfor det som er oppsatt. Men jeg mener jo også at han som er far av og til kan være så generøs tilbake at han gir oss litt tid sammen som familie av og til også.

Et parforhold dreier seg jo ikke bare om hvordan han helst vil ha ting, av og til må jo du få det som du vil også. Når du er så generøs og åpen, har han alt og vinne på å gi litt også. Det kan være litt tungt med stebarn av og til, det bør han kunne se og det bør han kunne respektere.

 

Har forresten ikke jenta noe sosialt liv uten om mamma og pappa, deg og halvsøskenet?

Når de er 15 år er jo de fleste ute mesteparten av tida, og gjerne også en del på overnattinsbesøk, eller venninner som sover hos dere. Inn på rommet å låse døra.

[Anonym bruker]

skjønner godt hva du mener jeg HI. Er og kjempe sliten, vi hadde ikke stesønn i helga som var, men to helger før det, og skal ha han 4 helger på rad nå fordi mor må lese til eksamen. Men jeg leser da til eksamen jeg og! Det er slitsomt. Jeg er kjempe gla i stesønn, men det er noe annet når man plutselig får mange mange helger etter hverandre. Vi har og hatt nå nytårsaften, vinterferien og skal ha han påskeferien enda det ikke sånn sett er vår tur. Det er helt greit det egentlig, bortsett fra at jeg ikke har blitt spurt og jeg kunne godt tenkt meg noen dager i påska der jeg kunne lese for meg selv. Mor skal slippe hele påska for å lese. Grrrrr....irriterer meg når det blir sånn.

[Anonym bruker]

Hi igjen.

 

Det er godt det ikke er bare meg som har slike "slemme" tanker. Man skal jo ikke ønske slikt om barn, og iallefall ikke om mannens barn. De blir på en måte den nærmeste familie, samtidig som hun for meg også er litt gjest hos oss. Hun ser det selvfølgelig ikke slik selv, og det gjør jo ikke pappan heller: Hun har to hjem og er hjertlig velkommen i begge to -slik ønsker jo jeg at det skal være også.

 

... men sånn oss i mellom: jeg ønsker snart noen frihelger for meg selv. Nå er det påske neste helg, og da er hun er hele påsken,. Helgen etter skal jeg bort, og akkurat nå kan jeg ikke se hvilken helg vi får sammen. Ja, det var godt å få det ut. Hun er er om 30 minutter så da får jeg bare tenke anderledes:)

[WildPrincess]

Hei HI

 

Joda forstår du er sliten og at det hadde vært godt med en fri helg som du sier... men sette dette fra en annen vinkel...

 

Jeg var ste datteren som ste mor måtte ha en pause ifra... Det var ikke mye morro. Som din ste datter så var jeg i ungdomsårene, var hverken spessielt enkel eller spesiellt vannsklig å ha med å gjøre.. sånn midt på treet vil jeg tro. Nå er det jo silk du skriver det din ste datters ønske å komme til dere og ikke hennes mors ønske å sende henne vekk og det tror jeg du må åpne øynene enda litt mere for... Da min far kom (etter massivt press fra min ste mor) og fortalte at jeg måtte være hos min mamma annen hver helg slik at de kunne få litt fri ble jeg såret... veldig såret. (Pappa hadde meg på den tiden 100% etter mitt ønske da jeg ikke gikk overens med min mor).

 

Jeg var tennåring, med de hormoner og den sårbarheten vi alle hadde da og forsto ikke hans ønske om å være alene med sin nye kjæreste. Det var vodt å høre at han måtte ha "fri" fra meg... hva hadde jeg gjort galt??? Dette skapte mye mer trøbbel for meg enn selve skilsmissen noen år tidligere... selv om den også var i overkant dramatisk.

 

Så til dere som ikke "orker" stebarna deres. Dere viste at de var der før dere gikk inn i forholdet... dette er barn som ikke kan avbestilles, deres behov kommer til å varriere og for HI sin del nå så trenger tydligvis jenta sin pappa og helt sikkert stemamma og halv søsken... Er det ikke da foreldrene sin oppgave å stille opp for de??? og da regner jeg inn stemamma som en av foredrene.

 

Dette ble kanskje litt krasst... men for meg ble det mye følelser som veltet opp når jeg leste det... men poenget mitt er vær forsiktig med å si til henne at dere trenger noen fri helger... det er ikke lett å forstå uansett hvor pent dere prøver å legge det frem...

[Anonym bruker]

Det hadde jo vært fint om det var slik her i livet at en aldri trengte å avvise et barn, men i det virkelige livet så kan ikke alt gå på barnas premisser.

Nå helt uavhengig av stebarna, jeg tenker kun på mine egne.

Nå er jeg hjemme med minstebarnet. det er ikke aktuellt å si oppbarnehageplassen for den eldste, for da står vi jo uten når jeg skal i jobb. Det er også uaktuellt å betale for en barnehageplass og ikke bruke den. Jeg skal ha tid med minsta, jeg skal stelle huset, jeg skal ha litt tid for meg selv, og vi holder på med en rekke prosjekter.

Så hver eneste dag er det skriking fordi mamma og minsta går sin vei.

Men det er jo noe et barn bare må innfinne seg med. Ofte er det hylgråt når mamma går og lar barna være igjen hos sin far, og av og til er det hylgråt når mor og far sammen går for å jobbe/ordne eller for å hygge seg for den saks skyld. Andre ganger er det helt ok å være hos besteforeldre og tante.

Det er helt naturlig å gå fra barna, og det er helt vanlig at barna takler dette uten å få varige psykiske mèn. Når de er 15 år har de fleste full forståelse for at de ikke kan være med foreldrene 100% av tiden.

Dessuten var det da ikke utenforstående du ble satt bort til, det var din mor, annenhver helg. Skulle da tro dere alle kunne ha godt av det?

Når jeg holder på å bli sprø av ungene og huset å føle jeg er i fengsel og sier til faren at nå får du ha de litt, jeg MÅ ut en tur, blir de jo avvist, men de takler det nok :-)

Jeg tror egentlig ikke at det du beskriver fra din egen ungdomstid er representativt for de fleste ungdommer.

De fleste foreldre trenger av og til en pause fra barna sine og det gjelder også stebarn.

Kjente jeg ble litt provosert nå.

[Anonym bruker]

Til deg som hadde opplevd at pappa ønsket fri fra deg: Dette er utrolig synd å høre: en slik følelse er ikke god. Jeg vil forsikre deg om at jeg ville aldri hatt samvittighet til å overføre dette over på verken min mann eller dattern hennes. Det er derfor jeg bruker denne siden her.

 

I løpet av de 2 årene hun har kommet så og si hver helg, har jeg sagt at det ikke passer/vi har andre planer 2 ganger. Jeg har aldri brukt ord som at fri trenger fri.

 

Rart det der, for med egne barn kan vi bruke barnefri uten at de løfter øyenbrynene, mens stebarn gjerne føler seg utelatt med engang. Dette må vi jo bare leve med. Og jeg har forbannet meg på at om jeg er lei, skal det aldri gå ut over stedattern min..

 

Så derfor går det ut over dere..hehe..

[Anonym bruker]

Det utelukker seg selv, å kunne få være med i et fellesskap om det skal være særbehandling. Så ved alltid å la henne få det som hun vil, blir hun aldri del av det felleskskapet en familie er, der en tilpasser seg hverandre.