jeg må sove sammen med han... (5 mnd)

[Anonym bruker]

Helt siden fødselen har han vært sånn nærkontakt... har alltid villet sovet i armene våre og i vår seng. Vi har prøvd å få han til å ligge i sin seng, men uten hell... Han sovner kun hvis vi ligger atme han! Han kan også våkne i løpet av natten hvis vi er komme for langt fra hverandre..

Vi syns det er helt OK å samsove egenetlig, men er redd vi aldri klarer å få han til å ligge i sin seng..

Andre som har det slik?

[blondie30]

Har det heldigvis ikke slik, men høres litt slitsomt ut ja.. Blir vel verre å vende han av med det jo større han blir ?? Så tror nok jeg ville bare pint meg gjennom noen skrike netter , så han blir vant til å ligge alene...

[Anonym bruker]

jeg ønsker ikke å la han ligge å gråte... det gjør barna utrygg!

[betty74]

Jeg mener det er slik: Hvis dere og babyen er fornøyde med dette opplegget ville jeg bare fortsatt med det. Men hvis han sover dårlig pga dette eller det er plagsomt for deg eller mannen din, bør dere finne en annen løsning. Eldstedatteren min sov en del sammen med meg i sengen, frem til hun var 9 måneder faktisk. Da kjente jeg at det var på tide å få henne over i egen seng. Jeg brukte noen kvelder på å sitte på soverommet ved siden av sengen hvor jeg prøvde å roe henne i sengen og det gikk faktisk veldig bra. Så det er nok aldri for sent!! De fleste sover jo i egen seng etterhvert.

[Lille, bolla & mamma]

Så lenge dere alle synes det er greit synes jeg dere bare skal fortsette jeg. Noen barn trenger mer kroppskontakt enn andre, og de bør få så mye som de trenger.

Jeg tror det kommer til å gå seg til av seg selv når han blir klar.

Min gutt ville aldri ligge alene på dagen da han var mindre, hverken når han sov eller var våken, men i løpet av de to siste månedene har det blitt lettere og lettere, nå ligger han lange perioder under babygymmen og leker alene, og han kan også sove i vugga litt alene hvis jeg legger han ned etter at han har sovnet.

5 måneder er ikke gammelt, la han få tid på seg til å bli mer trygg og selvstendig.

[blondie30]

Mente ikke akkurat at du skulle la han ligge å skrike hele natten altså.. Her må min lille skrike litt før han sovner f.eks.. Han er stup trøtt og mett, men protesterer allikevel litt når han blir lagt ned. E fem min er han i dyp søvn. Tror ikke han blir noe utrygg av det...

[Anonym bruker]

ja det er nettopp det også... han vil ikke ligge alene med baby gymmen heller... begynner å sutre/gråte om jeg ikke er i nærheten liksom... Skal helst ligge atme han, da kan han leke med lekene og kose seg...

Akkurat DET merker jeg er LITT slitsomt av og til, men det går vel bedre etterhvert!

Blir bare så dritt lei av alle som mener det er FY FY å samsove.. Jeg mener jo som dere skriver her at barn er forskjellig... Noen ønsker/trenger mer nærkotakt. og slik har han jo vært hele tiden lissom. Tror ikke vi kunne gjort noe annerledes..

 

Men vi prøver hver kveld da.. å la han sovne i sin seng. noen ganger med suksess, andre ganger havner han i vår seng i løpet av natta=)

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Snuppa vår sover sammen med oss i senga vår.

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt at hun skulle det, men så ble det slik etterhvert, siden jeg ammer om natta. For oss er det ikke noe problem, men vi skal prøve å venne henne av litt etter litt når hun begynner med fast føde. Vi har innimellom lagt henne i egen seng, og det går helt fint det også.

 

Mange anbefaler samsoving og mener det gir trygge barn. Vi er forbredt på at hun kan bli vant med det,og jeg tror at dersom det skulle bli slik kommer vi tilå venne henne gradvis litt etter litt. Det kan hende gutten deres har ett stort behov for trygghet og da kan det virke brutalt for ham om dere slutter med det helt plutselig.