Hvorfor fikk dere barn da?

[Gjest]

Litt inspirert av at jeg ble møtt av en så hyggelig anonym på et annet innlegg i går...

 

Jeg fikk barn fordi jeg har stor familie og nære bånd til den og ønsker å knytte nye bånd til en ny generasjon under meg. Jeg ville oppleve hvordan det var å ha ansvar for et annet menneske (etterhvert 3), få "gjennoppleve" barndommen litt gjennom dem, ha noen å veilede og støtte, noen som jeg kan gi masse kjærlighet til og som gir meg mengder tilake selv, noen jeg kan følge tett videre i livet og gi det mening, jeg vil være der for noen, både nå når de er små, når de er i de vanskelige tenårene og sikkert knapt vil vite av meg, i 20 årene når de skal kjøpe sine første dyre ting som leilighet og til, når de får sine barn en gang i tiden osv. Jeg ville ha barn fordi jeg så for meg at barn er med på å gi livet en ny og verdifull mening i forhold til før og fordi jeg erglad i barn. Jeg ønsket meg ikke barn for å ha en liten baby å kose med1 års tid, det er jo liksom bare en liten brøkdel av det som det innebærer å få barn det. Å få barn er en livslang forpliktelse i mine øyne selv om mesteparten av ansvaret forsvinner når de er voksne tror jeg aldri bekymringene for om barnet har det bra og kjærligheten til det forsvinner. Så skal man da la være å få barn, å få lov å knytte nye bånd og gi ut av hjertet sitt resten av livet bare fordi man synes babytiden er litt kjedelig? ;-)

[Gjest]

Fordi jeg ble gravid. Thihi... Vi trodde ikke jeg kunne bli gravid pga pcos'en,men plutselig en dag tissa jeg to streker..:D:D:D:D

[Gjest]

Samme som deg, pluss det med en baby å kose med (har tenkt å kose masse etter babytiden også, men skal innrømme at jeg syns det er herlig når han er så liten!)

 

[Marius og Jonas!]

Jeg var faktisk ikke 100% sikker på at jeg ville ha barn..... Men jeg var overbevist om at hvis jeg IKKE fikk barn så ville jeg garantert angre på det en vakker dag....... Så vi bestemte oss for å sette igang, og det ble full klaff på første forsøk! Og jeg har aldri angret på at vi fikk barn! Hver dag er en opplevelse, og det er helt utrolig å se livsgleden en slik liten pjokk har!

[trulletrollemor]

Jeg leste 'Anonym' sin kommentar til deg, Alva, og ble kraftig provosert. Skal man ikke få barn hvis man synes trassalderen er litt strevsom? Eller hvis man gruer seg til å håndtere tenåringenes løsrivelse? At man synes babytiden er strevsom er helt forståelig, det synes jeg også. Men jeg elsker barna mine, og koser meg masse med dem!

 

Jeg fikk første barn fordi jeg ble gravid - det var ikke helt planlagt. Men etter at overraskelsen hadde gitt seg litt ble jeg akkurat like engasjert i fenomenene graviditet og baby som "alle andre". Og barnet veldig, veldig ønsket. Jeg ønsket å få barn fordi jeg ønsket å være voksen *for* noen, ikke bare for meg selv. Jeg ønsket muligheten til å oppleve ubetinget kjærlighet (min, til et annet vesen), til å utvikle meg sammen med et barn, til å lære å være en god omsorgsperson... Barn er verdifulle "speil", ekstremt gode til å vise oss glimt av vårt potensiale. Og jeg ønsket å få barn fordi alternativet (bli gammel uten å få barn) ikke fristet noe særlig. Det er isolert sett kanskje en egoistisk grunn, men er egentlig ikke alle grunnene til å få barn på sitt vis egoistiske?`

 

Og en ting på siden, antageligvis helt utenfor tema: En annen god grunn til å få barn er en "makro-sosial" grunn: Ved å bidra til at det kommer en generasjon etter seg, bidrar man til menneskehetens overlevelse. Å ikke få barn er i denne sammenhengen egoistisk - "samfunnet" må til sist ta ansvar for sine eldre, og hvem er ikke dette "samfunnet" om de ikke er neste generasjon arbeidsføre og kløktige mennesker? Hvis vi slutter å produsere barn vil vi få nokså store problemer etterhvert ;-) Å satse på at "alle andre" gjør det er i denne sammenhengen en ansvarsfraskrivelse.

[Gjest]

Første gang eg vart gravid...var det laaaangt ifra planlagt. Men, han var hjertelig velkommen.

Andre gangen var det nøye planlagt ;-)

 

Eg fikk unger fordi eg hadde lyst å være mor. Fordi eg har lyst å ha noken å gi all min kjærlighet, og min omsorg. Fordi...vel....eg hadde lyst.

 

Det er slitsomt...det tar på...mange ganger har eg tatt meg sjølv i å tenke, tenk om eg ikkja hadde hatt unger - tenk kor fri eg hadde vore då - tenk å kunne sove ei heil natt - tenk å kunne slippe trass og sutring og skriking....

 

Men, tenk alt eg hadde gått glipp av..tenk om eg ikkje hadde fått høyre eldstemann sei "Eg er så gald i deg mammaen min! Kan eg få ein kos?" Tenk om eg ikkje hadde fått sett minsta lyse opp og glise og sei "ma-ma-ma" når ho ser meg komme for å løfte ho opp.

Tenk å ikkje få kjenne den gode varme babykroppen mot brystet den aller første gangen.

 

Det gjer det verdt ALT strevet.

Men gjett om eg river meg i håret mange ganger ja!

 

Ett streif av lykke over ansiktet

Ømheten.

For barnet som ligger,

Og puster.

Som en bølge.

Tankene.

Alt det hun vil

For barnet som ligger,

Og småklynker i søvne.

 

Håpet.

Vissheten om at en dag,

en dag skal du forlate meg.

Og fly din egen vei.

Som en bølge.

Tårene.

 

Ikke glem meg.

 

[Gjest]

Foresten..noken som har ein link eller noke til den omtalte tråden fra igår? Vart nysgjerrig.

[Gjest]

Her:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/137031109

[Gjest]

Takk ;-)

[Gjest]

Må berre sei at den kommentaren til deg i den andre tråden var unødvendig, tåpelig og rimelig patetisk. Så det så!

[Anonym bruker]

Fordi vi hadde sex uten beskyttelse =)

 

Var absolutt ikke planlagt på det tidspunktet, men hjertelig velkommen =) Har alltid hatt lyst på barn, kom bare litt tidligere enn jeg hadde tenkt

[Lillevenn33]

Støtter deg Alva! Jeg synes babytiden er veldig vanskelig, selv om jeg elsker han over alt på jord. Har ikke fått pause på et halvt år og jeg skulle ønske at jeg kunne få mitt gamle liv tilbake bare for en dag! Men gleder meg til han blir større og gleder meg til at han får søsken og gleder meg til alt et familieliv har å tilby. Men å ha en liten baby som griner og sutrer bare du går ut av rommet for å gå på do, det gjør meg stresset! Kjenner at jeg er stresset helt til han legger seg på kvelden og da kjenner jeg etter hvor deilig det er å kunne gå rundt i huset, ta oppvasken, vaske klær, se på TV, uten at det blir hyl og skrik hele tiden. På dagtid er jeg takknemlig bare han kan ligge i lekegrinden i 5 minutter og er fornøyd, slik at jeg kan gjøre husarbeid mens jeg venter på at sutringen begynner igjen. På natten er jeg takknemlig for at han lar meg sove 4 timer i strekk, fordi det er sjeldent. Så unnskyld meg til alle som synes at babytiden er helt fantastisk, jeg synes den er vanskelig og krevende! Og til tider veldig koselig selvfølgelig. Men, jeg synes det bør være lov til å si at babytiden er vanskelig.

[Gjest]

Du må huske på at de fleste som elsker babytiden selv også innrømmer at de har blide babyer som sover masse og godt om natten (stort sett), de aner ikke hva det innebærer å ha en skikkelig krevende baby som sutrer store deler av dagen som er så mye og ofte våken om natten at man i flere måneder bare får 2-4 timers oppstykket søvn. akkurat nå er jeg ute i praksis, men før jeg gikk ut i praksis nå så var det noe helt annet, mini er blitt 8,5 mnd og begynt å sove omtrent hele natten og var/er stort sett blid på dagen nå. Ikke vanskelig å kose seg med baby da, men prøv en krevende periode, skikkelig krevende hvor man faktisk har opplevd å svime av i ren og skjær utmattelse så tror jeg de ville sagt noe annet ;-)

[Lillevenn33]

Takk for støtten :-)

[Gjest]

Eg må berre legge inn eit innlegg til her...

Eg liker godt å være mamma. Eg syns det er ein gave å ha unger.

Men, babytida er ikkje så kjekk egentlig..Det er mykje kjekkare når dei begynner å bli ein 8-9 mnd.

Lite søvn/ingen søvn og mykje skriking, og det å ikkje vite ka dei vil..kan eg styre mi begeistring for. Det har heilt sikkert sammenheng med at eldstemann sov UTRULIG dårlig, og var stort sett "sutrete" det første 1 1/2 året. Han var jo sjølvsagt stort sett sur og grinete fordi han rett og slett fikk for lite søvn..men ingenting vi gjorde hjalp..

 

Eg trur det at dei som elsker babytida ofte er dei samme som har hatt babyer som har sovet godt og vært enkle å ha med å gjere fra dag ein. Og det er jo bra for dei, sjølvsagt! Men eg kan styre mi begeistring for babytida. Det er fantastisk å få unger, og det er jamen godt dei vokser ;-)