Svigerforeldre

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn i mai, og besteforeldre gleder seg veldig. De har allerede lagt mange planer for hva de vil gjøre med sitt nye barnebarn. Jeg vet det er i beste meining, men likevel føles det ganske ubehagelig. Jeg opplever det litt som mas, og merker hvordan svigerforeldre plutselig vil ta større del i livene våre. Vi har begge skilte foreldre, men mine samarbeider bedre enn min manns. Ser for meg at det vil bli stress å tilfredstille alles behov for kontakt og tid med barnebarnet. Dette er muligens en helt naturlig følelse, men en ny følelse for meg og jeg har problemer med å forholde meg avslappet til det. De kommer til og med med forslag til navn, som får meg til å føle at de vil bestemme litt for mye over vårt barn.

 

Det er et vanskelig problem for meg. Vil ikke holde avstand, men vil at forholdet skal være likt som før, basert på spontan kontakt uten noen form for regelmessighet. Vi har travle jobber både min mann og meg, og selv om jeg går ut i perm, så blir det travlere når permisjonstiden er over.

 

Noen som har det på likens måte? Hva kan jeg gjøre slik at det ikke blir et problem? Hvordan kan man best si fra?

[Gjest]

Jeg følte det temmelig likt når jeg ventet førstemann. Det var alles første barnebarn og det gikk helt over styr:) Men det går seg til når alle blir vant til sin egen rolle i forhold til barnet. Prøv å tenk positivt, det finnes jo desverre besteforeldre som ikke bryr seg og disse er heldigvis ikke sånn. Synes det blir mannen din sin jobb å si fra når det er hans foreldre som går over streken. Kanskje de har problemer med å se det selv, men når man har sagt fra noen ganger går det seg til. Lykke til:)

[Gjest]

Jeg er enig med Big Mawmaw her. Det er mannen din sin jobb å si i fra når foreldrene hans tar litt vel av. Men du må fortelle han hva du føler. Han er ingen tankeleser.. Og hvis han er som menn flest, har han ikke tenkt over at hans foreldres engasjement kan være litt for mye. Snakk med han om dette, så finner dere nok frem til en løsning =)

[Anonym bruker]

Du burde være glad at dere har familie som bryr seg!! Følte veldig ensom når jeg og mannen min fekk første. Mannen min har ingen kontakt til familien sin og jeg er ikke norsk. Når nr 2 kommer har jeg planlagt å reise til min familie så ofte som mulig.

Vi har jo venner men det er ikke det samme... Bare tenk hvor lett det blir å spør besteforeldre å passe på barnet og dere får litt kvalitetstid til hverandre. Mye vanskelig å spør venner hele tiden.

[Anonym bruker]

Hei hei jeg har det samme problemet som deg, dette er deres første barnebarn og jeg føler at jeg nesten må kjempe om å få være mor til barnet og bestemme selv.

Svigermor har skaffet mye utstyr uten å spørre meg, vogn,seng klær osv. Hun har og bestemt dåpskjole, og vi vet jo ikke om vi skal døpe ungen engang. Hun tar veldig over, og skal blande seg i alt.

 

Men nå har jeg fått nokk, jeg sa at vi ville skaffe alt selv siden det er våres første barn så er det jo gøy å kunne bestemme selv hvilket utstyr man skal ha, og om man skal døpe ungen eller ikke!

Det er lurt å sette grenser, man er jo tross alt en egen liten familie nå, så klart skal besteforeldre være i barnas liv ,men på våre premisser, de også ville ha en fast dag der de ville passe ungen. Noe som ikke kommer til og skje, og det har jeg sagt til de, de bli litt snurt men det bryr jeg meg ikke noe om, jeg gjør det som er best for MIN lille familie:)