"Det er nå min mening."

[Gjest ->>-]

Hva er greia med dette argumentet på dib? Det hopper innom annenhver debatt.

 

"Det er nå min mening [til tross for de femti motargumentene jeg akkurat fikk]" - "Jeg må jo ha lov å ha min mening" - "Du kan da ikke beskylde meg for å være bare fordi jeg har min mening" ...

 

Det henger jo ikke på greip. Selvsagt kan man vurdere deg som person ut fra meningene dine. Hva pokker skal man ellers vurdere, om du har overbitt og flisete hår?

[Gjest]

Det kommer vel kanskje litt an på hva man har meninger om, men når meningene går over i holdninger til ditt og datt, så er jeg med.

 

Det er nå min mening:-)

[Gjest ->>-]

Med unntak av påleggspreferanser og et par andre trivialiteter er vel de aller fleste debattverdige meninger uttrykk for en holdning.

 

Og holdningen om at "du kan'ke disse meg for det jeg sier, for det er nå min mening da og alle har rett på sin mening" er høyst svadapreget.

[Gjest]

Greitt at folk står for meningene sine, men her bør man tåle motstand - det er jo tross alt et debattforum, ikke ei jævla venninneklubb eller barselgruppe.

 

 

[Gerd-Johan]

Slik er det bare. motargument eller ei, alle har rett til SIN mening. Jeg sitter ihvertfall ikke som en annen sau og later som jeg er enig i noe jeg ikke er. Nei ellers takk du

[Gjest ->>-]

Alle har rett til å mene og uttrykke det, men så avgjort ikke til å slippe at folk uttrykker hva de mener meningene sier om dem som personer.

 

Mange her inne argumenterer som om meningen deres skulle være en medfødt egenskap de ikke kan noe for, og som omgivelsene dermed bare må akseptere.

[Gjest]

Ja, da de fleste meninger er uttrykk for en holdning.

 

Og, ja jeg er helt enig med deg.

 

[Gjest]

hi-hi

 

Det er nok en del "medfødte" mangler på egenskaper her ja..

Om de kan noe for det, er jo en annen sak..

 

Har særlig lagt merke til den totale mangelen på kontroll og innsikt i egne reaksjoner folk påberoper seg å ha unnskyldt når de hysterisk skjeller ut gubbe/svigermor/barnehagen osv.

 

 

 

[prekæs]

Jeg har tatt meg i det. Skriver ofte min mening er, men bruker ikke meningen min som unnskyldning. Ellers å liker jeg ikke så veldig godt "jeg sier bare meninga mi" da gjerne sagt i sammenheng med mobbing. Min mening er:) man trenger ikke bestandig si meninga si.

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Er det i situasjoner hvor ord blir fattige, man ikke har hverken ord eller argumenter som kan underbygge meningene sine at slike takter dukker opp tro?

Henger det i hop med at noen tror at hvis man roper meningen sin høyt nok, eller mange nok ganger så får man mer rett?

Vel, jeg lar meg underholde ihvertfall.

 

[Gerd-Johan]

 

Ikke for min del iallefall. Jeg vet hva jeg mener og står for det. Om det er riktig er vel en annen sak.

[Anonym bruker]

Å jeg håper virkelig at man dømmer meg for meningene mine siden jeg har både overbitt og flisete hår..

Det er nå min mening, så det så!!

[Cat.68]

Jeg skjønner så absolutt hva du mener. Det virker som om den mening man sitter med er fastgrodd der og den må man mene om så hele verlden viser at du faktisk tar feil. Hva med å lære litt underveis?

 

Jeg har mange og kraftige meninger om ting og tang, men det er jo ikke dermed sagt at de er hverken riktige eller spesielt gjennomtenkte altid (fordi om jeg trur det). Det går an å se ting fra mange perspektiv og SÅ ta stilling til om man mener det samme som i starten.

[Lepje]

"Det er nå min mening, og det står jeg for!"

Hehe, jeg skjønner heller ikke hvorfor det også er så viktig å stå for det man sier/mener/har gjort. Jeg har sagt, ment og gjort mye jeg absolutt ikke kan stå for i dag. Det betyr kanskje bare at jeg er åpen for å utvikle meg og å lære?