Hva må til for å nekte far samvær?

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten, og lei!! Nå ser han de hver 3 uke med tilsyn, men ruser seg i mellom der. Ikke hver gang! Og så vil han gjerne se de mer.

 

Jeg veit det ikke er snakk om mye forskjell fra annenhver uke til hver tredje..men faen å!

 

Jeg vil ikke at det skal begynne med mer samvær hvor det tilslutt ender med at han ike stiller opp og barna blir skuffa..

Det har allerede skjedd en gang, og jeg vil ikke at det skal skje igjen. Det er jeg som må se hvor lei seg de blir, det er jeg som må forklare at pappa er syk, idag også!

 

Faen, jeg er så lei..og akkurat nå veldig vedig sinna. Så ikke sikkert dette ble veldig fornuftig. Måtte bare få ned tankene mine et sted. HELVETE Å!

[Anonym bruker]

Beklager men du kan nok alldri nekte han samvær.. men viss du har foreldreansvaret, så er det du som bestemmer hvor mye samvær han ska ha... i fjor så va jeg oppi en sak mot faren til jenta mi.. en ganske alvorlig sak.. og advoktaten min sa da at jeg alldri kunne nekte han samvær...uansett.. er frustrerende når man faktisk vet ungene hadde hatt det bedre uten han...

[Anonym bruker]

hvor gamle er ungene ? og hvordan reagerer de på samværet slik det praktiseres i dag ?

Generellt sett skal det MYE til for å få igjennom samvær med tilsyn da dette er svært inngripende ( tenk deg i samværsituasjonen selv).

Når du er så heldig at du har fått igjennom dette er det muligens det du bør jobbe mest for å beholde ?? ( kort tid og tilsyn).

 

Reiser bare spm.

 

Å nekte samvær skal man som ovenfor nevnt være ytterst forsiktig med- det er alt for mye å risikere på å nekte til at det er verd det..

 

 

[Anonym bruker]

Det er nok omtrent bare om der er bevist mishandling mot barna, en kan kunne nekte far samvær. Det er ikke nok om far har mishandlet mor, engang.

 

Og vær forsiktig med å bare nekte far samvær(sabotere). Dette kan slå tilbake på deg selv. Du må i tilfelle få dette avgjort av rett instans. Vær glad du har fått til overvåket samvær.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Han har mishandlet meg, men aldri guttene våre. Bortsett fra et lite "klaps" engang for tre år siden som jeg ikke lenger er sikker på var et klaps.. ??!

 

Tror nok ikke jeg har nok på han til å nekte, det er bare så frustrerende. Helt seriøst så kunne jeg ønske han døde! Da kunne gutta husket han som en "God" pappa, og ikke den drittsekken de kommer til å bli mer kjent med..

De er forresten snart 15 mnd, og 4 år nå neste mnd. Nei, denne mnd. Det er jo mars allerede!! hehe. Tiden flyr!!! huff.

 

Men tilbake til x'n! Han er jo en god pappa de 3-4 timene det er snakk om, det er bare hele tiden ellers han ikke er det..og da har han tilsyn. Jeg kommer aldri til å klare å stole på han, og jeg blir så redd for hva som kommer til å skje.

 

Etter de har vært på samvær, blir han eldste veldig merkelig. Minstemann bryr seg ikke så mye, men han skjønner vel heller lite av hva som skjer. Men han største er glad i pappaen sin, samtidig som han skjønner så mye.. Pappaen ringer ofte, men de gangene han er rusa ringer han ikke (så ofte..heldigvis!), og da hører jeg ikke et pip om faren fra størsteman heller. Og når han ringer så vil ikke han prate med pappan heller.

 

Jeg vet ærligtalt ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er så redd! Redd for at de skal tro han.. Han har en del sterke psykopatiske trekk, og da vi var samen lurte han alle trill rundt (psykologer, sosialen, trygdekontoret, leger..etc), redd det skal skje igjen!!

Det virker som jeg er den eneste som ser hvordan han er..

 

Faen!!!

[Anonym bruker]

anonym 1735 er HI forresten!!

[Anonym bruker]

Heihei.

Føler virkelig med deg!!

Er i nesten samme situasjon men har bare en liten kar. Kun samvær hjemme hos meg. Fått beskjed fra alle instanser om ikke sende barnet alene. Men faren har begynt snakke om det, og jeg vet da f... hva jeg da gjør. Alle sier "hold han hjemme" men alle sier også jeg kan miste omsorgen om jeg nekter samvær. Barnevernet sier jeg kan miste omsorgen om jeg sender barnet ditt. Hmm, vanskelig sak gitt.

Han største din er jo bra "stor" nå så tror jeg ville forsøkt pratet med psykolog eller noe. Ofte de kommer inn i slike saker. Farens rettigheter stiller sterkt men som advokaten min sa; ingen mor mister omsorgen til en barnefar som ruser seg. Verden er svart/hvit men ikke riktig så ille:)

En annen ting: jeg skjønner at det er frustrerende og jeg vet at avogtil føles det som om alt går imot en. På dårlige dager tror jeg at faren kommer til å prate alle rundt å få omsorgen, og at barnet kommer til å vokse opp i utrygge omgivelser mens jeg bare kan stå å se på. MEN; en narkoman lever i et(om ikke flere) luftslott. Her er det bytting HELE tiden, og han dukker sjelden opp når han skal. Uansett har han hintet om 50/50. Hvordan i all verden skal han klare det når han ikke klarer avse 1 time i uka?? Tror det er mest snakk og lite handlinger. Planene og visjonene er STORE, og gjerne de største og beste i verden, men det krever som regel en del for å få de satt ut. Antagelig derfor det er nye planer hver mnd her? Jeg tror rett og slett ikke at barnefaren din har ressurser for å få satt i gang noe. Og det er tross alt han som må ta steget; ikke gi han noe mer "gratis". Han må jo innkalle til mekling for å få mer samvær.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar anonym 21.17

 

Jeg leste dette i går kveld, og følte meg med ett mye bedre..

 

Jeg skal i møte med familievernkontoret, til henne vi gikk til da vi var sammen, bare for å få litt råd og veiledning..samtidig har jeg tatt kontakt med saksbehandler min i barnevernet. JEg må høre hva de sier, mener og tenker..

Har også fått nummeret til en advokat jeg kan prate med, bare for å høre litt...

 

Men jeg er ikke like redd og sinna som i går..

 

 

Tusen takk, dere er fantastiske!

 

HI

[Anonym bruker]

I min familie har jeg ei som måtte "rømme" fra far med ungene da han var alkoholiker og ble voldelig. Han hadde aldri skadet ungene derfor kunne hun ikke hindre dem kontakt. Der er ungene store da og i et svakt øyeblikk underskrev han på at barna skulle komme til han når de ville komme.

 

En stund reiste de dit annen hver helg men grunnet han drakk ville de jo ikke dit. Han begynte å sende barna trussler på telefonen og annet. men alikevel kunne hun ikke nekte samvær. (enda trusslene var anmeldt med bevis, siden han la beskjeder på mobilsvar.)

 

Barna valgte å gi far en sjangse til for de får jo dårlig samvittighet for at pappan ikke får se dem, men denne gangen valgte far å drikke seg drita og gå til angrep på den største, minste fikk tak i naboen som kom å hjalp dem vekk og så ringte mor og politi. Først da ble det slik at Far ikke lengre får se barna.

Han kan vedbarnas ønske om å se han men da skal det foregå under tilsyn. dette har nå barneværnet bestemt.

 

Men at det skal gå så langt før man kan stoppe det er helt sykt.

 

Vær glad du har samvær under tilsyn og skulle han prøve å få samvær uten hadde jeg passet på å forlange at han må ta prøver hver uke for å vise at han er ren. Siden du vet han ruser seg innimellom så vil ihvertfall det hindre han å få se dem uten tilsyn.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis barneværnet sier du mister omsorgen hvis du sender barnet ditt alene så er det det du skal forholde deg til. Be dem om å få det skriftelig slik at du kan vise dette til andre instanser hvis det blir noe tull. Hvis barneværnet sier at far ikke er egnet til å se etter barnet alene og han går til rettsak vil aldri en dommer gi han muligheten til å ha det alene, ikke vil han finne en advokat som vil ta saken heller.

 

Det er jo barneværnet som er instansen som skal finne ut om foreldrene er egnet eller ikke.

Så da må han sloss mot deres besluttining før han kan prøve å gå mot deg.

[Anonym bruker]

Anonym 21.17 her:)

Godt du føler deg bedre! Føler meg bedre jeg også når jeg svarer folk på den måten for da er jeg realistisk og ikke en paranoid alenemamma som sitter hjemme i sofaen og tror barnefar har tvinna alle rundt fingeren;)

Har også vært på FVK alene og det var til stor hjelp. Hver gang jeg lurer på noe ringer jeg også spør for å være sikker på at jeg ikke gjør noe "galt". Det er godt å ha noen å rådføre seg med som ikke er på noen sin "side".

 

Du under her igjen; barnevernet sier en ting men om de følger det opp er noe annet. Tilsyn kan de ikke bidra med da de ikke har midler. Skal jeg få noe skriftlig på at de ikke anbefaler faren ha barnet må sikkert faren inn i bildet på den måten. Hvordan ble det gjort hos deg HI?

 

Jeg har også som en nevnte her bedt om prøver. Det er 3 mnd siden da han sa han ville begynne med overnatting. Siden har jeg ikke hørt noe, enda han sa han skulle få fikset det dagen etter( etter en real lekse om jeg virkelig ikke stolte på han bla bla bla)

[Anonym bruker]

skal du nekte bør du rådføre deg med advokat,sakyndige,barnevern.vær glad du har fått kontrolerte overvåkede samvær.selv har jeg nektet far samvær i over 1år,men nå måtte jeg gå med på litt samvær men jeg ser at det ikke er bra for barnet så nå er jeg i tenkebkosen over hva jeg sakl gjøre.jeg anbefaler deg å lese noen bøker : å jeg som trudde han var så snill, tyran og sjarmør,og psykopat.

 

lykketil.og tenk på barnets beste,ikke fars beste

[Anonym bruker]

HI her..

 

Pappaen gikk med på tilsyn selv..så akkurat det var jo greit.

 

Nå blir det nok sånn at an treffer de annenhver uke, og det er egentlig ikke så ille. Men JEG VIL IKKE TA DET ANSVARET!!! Jeg vil heller gå til retten og at de skal si HAN SKAL FÅ SE DE, enn at JEG skal si det er greit. Tenk hvis noe skjer??

 

FAEN HELLER! Frustrert idag..er så fortvila..

[Anonym bruker]

Anonym over deg her:)

Skal han ikke fortsette med tilsyn? Det er nok lite som kan skje da! Men den dagen han nekter tilsyn, og ikke vil levere prøver så bare la han ta det videre. Da må han innkalle til mekling og så ta steget videre derfra igjen. Tviler på en god advokat vil ta en slik sak.

Tenk deg den scenen da. Han skal sitte å forsvare hvorfor han mener han er en god omsorgsperson. ALT kommer på bordet, og jeg garanterer deg at han vil trekke seg lenge før det kommer så langt. Så lenge du ikke nekter, men setter vilkår for samvær nekter du ikke, og derved ikke saboterer. Han har selv gått med på tilsyn, noe som indikerer at han vedkjenner seg å ha et rusproblem.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har nektet far samvær på grunn av rus alene. Han har fått tilbud om dagsamvær eller helgsamvær med tilsyn, og nekter begge deler.

Dette er et alvorlig skritt å ta, men rus og barn hører ikke sammen. Og om han velger å gå til sak, så kan retten faktisk gå inn å forlange tilsyn fra BV under samvær.

 

Så små barn kan ikke ivare ta seg selv, og heller ikke få formidlet det om noe skulle skje.

Barn trenger også stabilitet og forutsigbarhet. Så å gjenoppta samvær som kanskje må reduseres igjen, er ikke udelt positivt. Så jeg ville tenkt som deg, at dette ikke er så gunstig.

 

Om du øker samværet og noe skulle skje barna dine, så setter den onde sirkel inn. For du er ansvarlig for at barna skal ha et forsvarlig samvær. Og siden du vet om fars rus-problem, kan du risikere å bli stilt til ansvar for skader. At du da ikke har tenkt på barnets beste.

 

Ta kontakt med BV i kommunen din, om du ikke allerede har kontakt med dem. Og spør om du kan få råd og veiledning. Og om de evnt kan sette inn mer tilsyn.