barseltiden....

[Anonym bruker]

Da vi fikk førstemann var alt nytt for meg og jeg viste ikke helt hva som var normalt og ikke normalt... når det gjalt amming fikk vi aldri det til. Flere jordmødre dro i både meg og lille gutt leeeeeeenge og mangen ganger om dagen natten. Lille gutten ble hysterisk og jeg føler han ble redd i den settingen når puppen kom frem og ikke så på det som en kosestund og matstung pga hvordan vi ble behandlet på barsel.

Alt utenom amming er jeg fornøyd med når det gjelt personellet på sykehuset.

 

Pga ks, ammeprobl og diabetes var vi der i 6 dager... leeeenge synes vi.

Det som jeg også ikke hadde erfart før siden jeg var førstegangsfødende var alle besøkene av venner og familie... Jeg tenkte ikke på det akkurat da vi var midt oppi det. MEN noen dager hadde vi så mye besøk at jeg selv eller pappaen nesten ikke fikk holde han selv.

Svigerforeldrene mine var der flere ganger på de 6 dagene og skulle holde, holde og holde... og de var der leeenge.

Denne gangen har jeg lyst å si til alle at vi ringer om vi vil ha besøk og når de kommer at de ikke skal holde så mye...

Dette er for jeg vil den lille skal få ro og konsentrere seg om å bli kjent på min, pappaen og lillebrorens lukter slik at kanje ammingen går bra denne gang.

Jeg er vanligvis veldig sosial av meg og selvfølgelig skal alle få møte den lille, men kansje ikke akkurat den første uken ettersom vi hadde en dårlig erfaring sist gang.

Jeg vil også legge til at etter en fødsel er det noen man føler seg mer vell sammen med enn andre. Som min egen mamma og pappa og min gode venninde. Ikke svigers og kompiser av kompiser osv...

Vi er jo stolte begge to og jeg forstår min kjære vil vise fram til sin familie og sine venner. Men når jeg ligger der dårlig som jeg var sist så synes jeg det IKKE var så stas.

Synes dere dette er for egoistisk av meg å tenke på denne måten???

Hva tenker dere om denne barseltiden, hvordan skal dere gjøre det?

 

[lilleluna7]

Synes ikke du er egoistisk i det hele tatt. Hvem er du du ligger på barsel for?? Deg selv og barnet, eller som et annet underholdningsobjekt for andre. Klart at familie og venner også er spente og at man har lyst til å vise frem den lille. Men det er som du sier, der er noen man føler for å treffe fremfor andre, og dette bør respekteres. Da jeg fikk nr to, sa jeg fra på forhånd at jeg ikke ville ha besøk. Til mine aller nærmeste, de jeg følte for å treffe, sa jeg fra at jeg ville gi beskjed om de kunne komme eller ikke. Fordi vi var nære venner og familie, var det ingen av disse som ikke respekterte dette, og de skjønte det faktisk veldig godt. Hadde en mye mer roligere tid på barnsel den andre gangen på grunn av dette. Det blir nok av tid å ta av etter man har kommet hjem.

 

Det sier seg selv at når man er nybakte foreldre, og ikke minst mor, og alt er nytt, kan en ting som amming bli forstyrret av stress rundt en. For mye besøk kan være mer enn nok til å skiple den.

 

Jeg synes du skal først og fremst tenke på deg/dere selv. Besøket kan en alltids ta igjen.

Masse lykke til!

[lille sprelle]

Har vært/er mye dårlig selv. Har gitt beskjed at vi sier i fra om det er greit med besøk. Første pri er at pappaen og jeg skal bli kjent med nurket og få sugd så mye info som mulig ut av personalet. (er førstegangs og trenger en oppskrift hehe)

Selv besteforeldre får bare vente. Føler jeg det er greit med besøk, skal de selvsagt være først i køen!

 

Ved ev. besøk har pappaen fått jobben med å jage folk ut i god tid før jeg siger sammen!

 

Synes mao det ikke er egoistisk i det hele tatt jeg!

Var også på sh til samtale i går og fikk anbefaling om å unngå besøk dersom jeg ikke hadde veldig lyst på det....

[Anonym bruker]

HI her...

 

Ååå det er godt å høre at dere er enige. Er så bekymret og gruer meg for hva folk vil si når vi sier de får vente med å komme på besøk...

[ny på vei?]

jeg har sagt til alle mine venner at vi sier selv ifra når og om vi vil ha besøk.. men sambo har ikke gjort det til sine,noe han egrer seg for å gjøre også=S

og som tidligere sagt er det jo noen man vil se mere enn andre. slik som jeg hvertfall vil heller ha mamma der 4 timer enn svigemor(kjenner ikke hun så godt) men selvfølgelig skal alle få se den lille, er ikke det, men hvertfall svigerfamilien har en tendens til å være litt mye, dessuten er de skilt, så det er jo 4 bare fra pappan sin side, lurer på om jeg kommer til å si at bare familie, altså bare de biologiske besteforeldrene på sykehuset i første omgang, altså min mamma og pappa og hans mamma og pappa ikk steforeldre eller søsken. føler det kan fort bli for mye også, jeg er selv førstagangsfødende, og jeg merker jeg blir sliten nå av masse besøk, så etter en fødsel tror jeg at man hvertfall er sliten. føler ikke det er riktig om jeg må si det til svigers og resten av hans familie og venner, jeg har jo allerede sagt det til min, og syntes det var vanskelig nok + at jeg egentlig ikke kjenner hans familie veldig godt, siden vi bare har vært sammen i snart 10 mnd:-S

[Anonym bruker]

Hei! Sniker fra 2.trimester her (over til dere om 3 dager, jippi!)

Så flott at du tenker igjennom dette, viktige tanker som bygger på egne erfaringer fra forrige gang. Dette er ikke egoistisk, men vitner heller om at du er en gjennomtenkt og reflektert person. Ta erfaringen fra forrige barseltid og bruk den for alt den er verdt denne gangen. Jeg er førstegangsfødende, og har vel egentlig ikke anelse om hva jeg begir meg ut på, og vet ikke om jeg er i posisjon til å gi råd, men har da gjort meg opp noen tanker om emnet. Det aller viktigste er vel å få ro når man er på sykehuset. Ro til å bli kjent med den lille og ro rundt din egen familie og sist men ikke minst at du selv får ro til å komme deg på beina igjen. Er det ikke derfor man er på barsel? Besøk kan vente, det tenker jeg ihverfall. Kan du ikke invitere de du vil skal komme på sykehuset da? Denne tiden handler om dere og den lille og ikke alle rundt. Synes jeg at ting blir masete, har jeg tenkt å slå av mobilen og legge inn beskjed på svareren om at vi nå har fått en liten en, at vi bruker tiden til å bli kjent med den lille, og at vi tar kontakt når vi er klare for å ta imot besøk fra venner og kjente. Høres sikkert strengt ut, men den tror jeg folk tar hensyn til. Flott at du tenker på egne grenser, det er bare du som kan sette de:-)

 

Lykke til og kos deg med det forestående!

 

 

[Nå kommer nr. tre]

Sniker meg litt inn her fra 2.tri.

Først vil jeg si at du ikke er egoistisk i det hele tatt. Dette er noe alle må kjenne på seg selv hva de ønsker og det er du som skal bestemme hvordan du vil ha det. Veldig greit å si ifra på forhånd, slik at folk vet hva de må forholde seg til.

Når det gjelder meg selv, er jeg i kjempeform (har i allefall vært det etter 2 fødsler, og håper også nå at jeg blir det).

Så jeg må si at jeg aldri egentlig har tenkt på dette med besøk, ikke besøk, hvor mange og lign. Har nesten vært på kafè og shopping jeg før jeg har kommet hjem fra sykehuset. Dessuten så har jeg heller ikke opplevd at noen buser på for å komme på besøk. Etter nr to, kom svigerinne og svigers etter 5 timer. Og dette var bare koselig. Nå har jeg et helt fantastisk forhold til min sviger familie og ikke minst svigers. De stiller opp i alle anledninger, og kan nesten ikke få hjulpet oss nok, og sine to andre barn og familier ! Denne gangen skal jeg vel også ligge på barselhotellet og der kan jeg ta i mot besøk når som helst.

Men som sagt igjen, du er ikke egoistisk, tenk på deg selv og baby og far.

Lykke til med barseltiden !

[Anonym bruker]

Samme her! Det kommer garantert til å bli andre boller denne gangen! Jeg slet også med ammingen, og det var jo omtrent den eneste gangen jeg fikk holde den lille jenta mi selv, og så ble alt bare stress! Nei, denne gangen skal jeg prioritere å kose meg med babyen, så får folk heller bli fornærmet.

Men det ser forresten ut til å regulere seg selv.. Barn nummer to er definitivt mindre stas for besteforeldre og tanter og onkler her i gården. Kanskje like greit..

[Anonym bruker]

Takk for svar!!! :-)

Det som er det lille ekstra problemet er at jeg IKKE har noe bra forhold til svigers. Har vært mye styr med de og forholdet til meg. Så når jeg tok dette opp med samboer synes han det var dårlig gjort av meg og holde de utenfor... Er jo ikke det jeg vil, men er lettere for meg å si til mine egne foreldre at de tipsene høres helt tåpelg ut eller la småen ligge i sengen sin eller nå er jeg sliten så nå må dere gå.

Er ikke lett å si slike ting til folk du ikke står nær eller har et bra forhold til.

Når min kjjære samboer i tilegg ble fornærmet så føler jeg jeg står litt alene i denne saken og det blir vanskelig å gi beskjed.

men det med å slå av tlf og si vi kontakter dere når vi vil ha besøk hørtes ut som et bra tips:-)

[Anonym bruker]

Vi lå lenge på barsel pga at en barnepleier gav gutten min en alvorlig overdose med paracetamol. Det gikk heldigvis bra til slutt. Men huff for en tid! Jeg bare gråt og gråt uten stopp. Alle mine nærmeste valgte å vente med å besøke oss til ting hadde roet seg.. Husker at jeg følte meg forferdelig ensom! Denne gangen vil jeg ha masse besøk!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt både mine venner og familie at vi tror ikke vi skal ha besøk på sykehuset, skal føde på St.Olavs, så liggetiden er veldig kort. Bare et par døgn. Jeg tror at besteforeldre og våre søsken får komme på besøk etter avtale, så får de andre vente til vi har kommet hjem. Jeg har veldig mange venner som vil komme på besøk,så tror det kan bli litt slitsomt om alle skal komme på den lille tiden vi er på sykehuset. Vi er de første i vennegjengen som får barn så er naturlig at de er litt nysgjerrige, men de får bare vente. Ei venninne av meg sa blant annet: "Kødder du? Såklart kommer jeg på sykehuset!" Jeg måtte si det flere ganger at formen kan varriere og at det kan være at vi er sliten etter en lang og hard fødsel.

 

Det er slettes ikke egoistisk av deg og vil være litt alene med den nye familien, men jeg tror jeg ville gjort det slik at hvis dine foreldre får komme å hilse på bør hans også få lov til det. Ikke gjøre noen forskjell, kanskje du kan legge det fram slik for pappaen så blir dere nok enig. Her i huset så tror jeg ikke sambo har skjønt alt en fødsel innebærer, tror ikke han vet at det sliter veldig og at mange kan ha problemer med amming og renselse etc. etter fødselen.

 

Lykke til med formidlingen. =)

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytt

[Mitzy]

Nå hører jeg ikke til her lengre*savner litt*

Men da jeg fødte 06.55 om morgenen så visste ingen andre enn sambo om det. Og først da klokken var 17.00 (ti timer etter) så ringte vi rundt,hehe

Bare nøt den tiden vi hadde uten mas og forventninger fra alle rundt. Sikkert egoistisk men shit au. Godt var det. Kunne sikkert venta lengre og. For da nyheten var ute var det fullt kjør hele dagen og det var slitsomt for meg og ammingen.