Drite i biologien?

[Gjest]

Kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak, sier Terje Bongard, som er forsker i human adferdsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning.

Han påpeker at det er store følelsesmessige forskjeller mellom kvinner og menn.

 

Før man kan ta debatten om likestillingstiltak, som en tredeling av fødselspermisjon, må politikerne være klar over og akseptere disse forskjellene. Når man legger politiske føringer på livet vil man få sterke følelsesmessige protester, understreker Bongard.

 

- Myndighetene legger press på hele kvinnekjønnet og sier at kvinnene skal gjøre karrière. Det er ikke sikkert det er så lurt i forhold til kvinners opplevelse av livskvalitet. Og politikerne må forstå hvorfor kvinner stritter imot følelsesmessig, understreker han.

 

Førsteamanuensis Leif Edward Ottesen Kennair, også han ved NTNU, sier han som psykolog ikke forstår hvorfor vi i spebarnsperioden skal ta permisjonstid fra mor for å oppnå likelønn.

 

- Vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til, sier han og fortsetter:

 

- Hvorfor er det ingen som spør hva som er best for barna? Er det best for barna å tredele permisjonen? Vil barna tjene på en tredeling i forhold til de mulige problemene det kan gi? (Aftenposten)

 

 

Takk, det var da godt at det er noen med hue skrudd på som uttaler seg. Vi kan snakke om likestilling til vi blir blå i trynet, men faktum er at de mødrene som ikke ønsker å være sammen med sine barn første leveår er avvik i evolusjonskjeden, de er ikke normalen og ville ikke ha fått den helt store innvirkningen på videre slekter om ikke vi dessverre hadde sosialisert på oss pest av typen Karita.

[___]

Det er mer nartulig for menn å kreve mye i lønnsforhandlinger enn kvinner også. Bør det ikke være regler som forsøker å jevne ut de forskjellene heller?

 

Det er mange biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, det er derfor det er viktig å lage regler som beskytter den svakeste parten. Den som kansje ikke er like godt rustet til å ta seg av barna sine bør få enda mer hjelp til å greie det enn den som klarer det fint på egenhånd.

[Sjefsmegga]

Tror likelønn å kjempes fram på annet vis, jeg er for at folk skal få velge selv, uavhengig av biologi eller ei....for min del stemmer nok den "biologiske teorien", jeg føler livskvalitet ved å tilbringe mye tid med familien min, skape et godt hjem, jeg vil helst jobbe deltid, og skal derfor skape min "formue" utenfor det vanlige yrkeslivet, ved å satse på eiendom og utleie sammen med mannen.

Det ligger ikke for meg å studere, jage etter status og karriere. Men jeg elsker å tilegne meg kunnskap, lese, følge med på det som skjer og være engasjert i diverse saker på tross av at jeg er "husmor og mamma" først og fremst.

 

 

[Gjest]

Det at man deler permisjonstiden (og har små barn i barnehage) er vel ikke synonymt med at man ikke ønsker å være sammen med barna, eller at man ikke er sammen med barna?

[Gjest]

Godt å lese andre aspekter i denne debatten...

[Gjest]

Det påståes jo mye rart når det gjelder kjønn, arv/biologi og miljø, osv osv...Hvorfor disse hodene skulle være riktigere skrudd på plass enn andre, må vel være fordi du fant meningsfeller som hadde faglig tyngde. Personlig kan jeg styre min begeistring

[Huldretuss]

Vil påstå at det er barnet som er den svake part her - ikke mannen!

[Sjokoladekaka]

Naturen er laga slik mtp biologi, for å sikre framtidige generasjonar. Så du kan vel ikkje meine at det er feil. Då hadde vi ikkje vore her, men bukka under. Vi kan drite i biologien, men er det så bra då? kven veit kor utviklinga vil gå då....?

 

Sjå på andre pattedyr (ja, vi mennesker er faktisk også i den kategorien), Er det hannen som tar seg av avkommet? Det er fåtal innan faunaen kor hannen er den som står for barnestell og pass. vi kan ta f eks havhesten; der er det hannen som "rugar" og passar på......og hoa bryr seg ikkje meir...

 

ei edderkopphoe et hannen etter paringa.. hmmm.. kanskje ein ide?

 

 

Eg er, og vil alltid vere av den meining at naturen har gjort det valget som er best for menneskerasen sin overlevelse.... at mor tar seg av avkommet:)

[Gjest ->>-]

Naturlighet er oppskrytt.

 

Mvh. vaksinert internettbruker.

[Gjest]

Naturlighet ER oppskrytt i mange sammenhenger, men neppe i alle.

[Gjest ->>-]

Amming er sunt, men utover den effekten ser jeg liten grunn til at menn ikke skal kunne gi et spebarn det det behøver. Om mannfolkene til disse protesterende kvinnene er så udugelige bør de vel heller overveie å slutte og produsere unger med dem - så vil evolusjonen sørge for at omsorgsudugelige menn forsvinner.

[Gjest]

Saa det er oppskrytt naar man paapeker at det er naturlig for mannen aa ikke vaere trofast, men ikke naar det kommer til morsrollen?

[Huldretuss]

Det er like naturlig for kvinnen å være utro. Særlig rundt eggløsning.

[Sjefsmegga]

Hva med at de fleste mødre har en sterkere "sjettesans" i forhold til barna sine? Det har vært et tema her i hus. Han er fantatsisk flink til å stelle, mate, underholde og ta seg av det meste, men han mangler en egenskap som jeg har, nemmelig å vite på forhånd og ligge i forkant av ting... Og dette går på reint instinkt mener jeg.

[Gjest ->>-]

Det tror jeg ikke noe på. Altså, det kan godt hende dere har det slik - men jeg tror ikke det å være mann gjør en mindre egnet til omsorg enn det å være kvinne. Selv om det skulle stemme at menn har et annet følelsesregister.

[Gjest]

Hvorfor tror du ikke det?

[Gjest ->>-]

Fordi jeg aldri har sett dokumentasjon på at kvinner vet ting før de skjer. Høres ut som psykobabbel.

[Sjefsmegga]

Naivt å tro at menn og kvinner har like egenskaper, det finnes riktig nok kvinner med endel mannlige egenskaper og menn med endel kvinnelige egenskaper, men gjennomsnitts kvinnen/mannen er forskjellig, både fysiologisk og psykisk. Fesk: Det er et kjent fenomen at kvinner er flinkere til holde styr på flere oppgaver på en gang enn menn, og at menn ofte er mye mer fokusert når de jobber med en oppgave...dette har både positive og negative sider. Det finnes selvsagt alltid unntak i forhold til dette også.

 

Jeg syens det er en styrke at kjønnene ER forskjellige, for det er en grunn til det biologisk sett. Det samfunnet må innstille seg på er å verdsette og belønne disse kvinnelige egenskapene på lik linje som de mannlige egenskapene blir belønnet. Da først vil vi få "likestilling" framfor å presse folk inn i feile kjønnsroller. for det er kjønnsroller uansett hvordan vi snur og vender på ting så er jenter, jenter og guter gutter ( bortsett fra de som er født i feil kropp da), hvilken legning man har KAN kansje spille litt innpå hvilken rolle man har, men stort sett så stemmer dette godt for de fleste.

 

 

[Sjefsmegga]

Jeg har den egenskapen, min mor har det, farmor, mormor, svigermor, tanta mi, venninner som har den...osv

[Gjest ->>-]

Jeg avviser på ingen måte at kjønnene er forskjellige. Jeg stiller meg bare dypt skeptisk til at kvinner "vet ting på forhånd" etc.

 

Og jeg har ikke lagt merke til noen forskjeller, utenom ammingen, som skulle gjøre menn mindre egnet enn kvinner til å ha omsorg for et lite barn. Menn som er uegnet til dette bør man nok vurdere å unngå og få barn med, så vil evolusjonen kvitte seg med dem.

 

Disse forskerne i artikkelen HI referer til var forøvrig også inne på skummelhetsfaktoren i det at man legger barna på eget rom, sånn i et evolusjonsmessig perspektiv. Så om forslaget om deling av permisjonen går gjennom kan jo motstanderne begynne å dele seng med ungene til de er sånn 5-6 år i stedet, for å få en viss oppveiing, liksom.

 

[Sjefsmegga]

En biologisk mor har ofte et så enormt sterkt bånd til sitt barn ( ikke alle har dette) at hun føler når det er noe uventet i gjære...

 

Jeg berga livet til sølnnen min takket være dette båndet da han var 2uker, det kan ikke forklares på annen måte. Jeg satt fredlig å spsite middag, han sov i sengen sin..jeg fikk brått verdens værste forutanelse og løp ned på rommet, der lå han stille og blå...fikk liv i ham og kom oss på sykehuset. Der snakket jeg med en lege som sa at jeg var ikke den første moren som hadde reagert å den måten.

 

Videre farmor fikk en forferdelig følelse da sønnen hennes druknet, hun var borte på jobb og ringte hjem med en gang, men det var for sent men hun følte det enda hun var milevis unna. Mamma har alltid følt det på seg rett før jeg skulle føde, selv om jeg var flere mil unna den ene gangen også...hun har faktisk vist det før jeg har skjønt det.