Moren min sier hun ikke kommer i bryllupet...

[Anonym bruker]

fordi vi har invitert kjæresten til pappa... Trenger noen råd her! Faren min og dama bor ikke sammen av ulike praktise årsaker, men har vært sammen i litt over to år. Jeg spurte han om han ønsket at vi skulle invitere henne, noe han sa ja til, så da gjorde vi det. I går ringte imidlertid moren min og var helt hysterisk - og sa at dersom hun kom, så kom ikke hun. Foreldrene mine har vært separert/skilt i ca 10 år nå, så jeg tenker jo at faren min må få lov til å leve sitt eget liv. Moren min mener at sde har vært gift i 25 år, men dama hans bare har kjent hverandre i 2... Noen som har tips til hvordan jeg kan håndtere dette, eller som har lignende erfaring? Synes dette er vanskelig - moren min er selvsagt førsteprioritet, samtidig synes jeg det blir urettferdig ovenfor faren min.

[ChellBell - har født!]

Utrolig kjedelig situasjon du er i nå

 

Foreldrene våre er mennesker de også uansett hvor gamle de er og de gjør feil. Her har moren din gjort en stor feil og det er å si dette til deg - som om det er ditt problem og at du nå skal "fikse" alt.

Er det slik hun føler det så skulle hun ikke gjort det til ditt problem og ditt ansvar, men heller skrevet en mail, et brev, ringt el. til faren din og prøvd å løse det direkte med han - uten å blande deg inn i det. Selvfølgelig tenker du mye på dette nå og føler sikkert at du må gjøre noe for å løse situasjonen! Mitt råd: IKKE GJØR DET!

 

Vær den voksne i situasjonen og si til både til din far og mor at dramaet deres gidder du ikke være en del av! Det der er DIN dag og de skal ikke få ødlegge for deg. Si at du vil ha alle menneskene du er glad i rundt deg på den dagen, men at det er ikke ditt problem hvem som velger å komme eller ikke. De får løse dette SELV, UTEN å blande deg inn i det.

Så får de komme tilbake til deg når de har løst problemet og i mellomtiden koser du deg med å planlegge bryllupet ditt.

 

Jeg er i en litt samme situasjon og jeg gidder ikke gi det to tanker en gang. De menneskene som "ikke vil komme hvis X kommer..." de kan bare la være å komme. Jeg kommer til å ha en fantastisk dag uansett! )

 

Masse lykke til med situasjonen!!

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke moren din sitt bryllup!

 

Har vanskelig for å tro at moren din er voksen.

 

Synes litt synd på henne også, for hun har tydeligvis ikke akseptert at faren din elsker en annen.

 

Men du kan ikke gjøre annet enn å fortelle henne at det er du og din kommende mann som inviterer gjester, og ikke henne. Så om hun takker nei til invitasjonen, så gjør hun det.

 

Hun må bare se det i øynene at det vil bli både dåp, og konfirmasjoner fremover (forhåpentligvis ingen begravelser) hvor hun vil møte din far og hans kjæreste.

 

Foreldrene våre skal støtte oss, ikke lage problemer for oss. Det at våre foreldre velger å skille seg skal ikke vi lide for resten av livet for.

 

Veldig egoistisk mor du har, stakkars deg!

 

Håper jeg aldri opplever noe slikt.

 

 

ikke la dette ødelegge for deg og din kjære, planlegg det bryllupet dere vil ha. De gjestene som er glad i dere kommer å feirer dere, og kommer ikke henne på grunn av noe slikt tull så er det hennes tap!

Hun må snart bli voksen, og du må innse at hun ikke skal styre ditt liv.

 

[ChellBell - har født!]

En liten tilleggskommentar...

Jeg syns jo at det riktige å gjøre er at kjæresten til faren din selv trekker seg fra bryllupet fordi alle parter skjønner at de viktigste menneskene å ha der den dagen for deg er moren og faren din. Det bør kjærsten skjønne uten å ta det personlig. Da blir hun den som har hevet seg gallant over situasjonen og kan være stolt av å ha satt deg først!

[Anonym bruker]

Stakkars deg! Først vil jeg bare si at jeg virkelig syns synd på deg som blir stillt i sånn situasjon. Så må jeg si at jeg er veldig uenig i svaret øverst her! Selvfølgelig er ikke det riktige at din fars kjæreste trekker seg!!! Hvis du har invitert henne fordi du har et greit forhold til henne og har lyst å ha henne der, så er jo det din sak. Her er det din mor som må bli voksen!! Hvis de har vært skilt i 10 år og hun fremdeles har problemer med en kjæreste som han har vært sammen med i to, har hun virkelig problemer! Hvis du bare hadde invitert din far, eller trukket invitasjonen, så ville det skapt utrivelighet i din fars forhold, og ut i fra det du forteller så ville jo det vært forferdelig urettferdig.

Jeg ville ha bedt min mor sette MEG først og så kan du jo plassere dem på bord langt unna hverandre

[Anonym bruker]

jeg hadde stillt et lite ultimatum og bedt henne sette deg først den viktigste dagen i ditt liv! Kan hun ikke det så si at du aldri kommer til å tilgi henne!

[Anonym bruker]

Sett foten ned og informer om at det er DIN dag, og at hun bare får innfinne seg med det...

[Anonym bruker]

Uff, for en vanskelig situasjon for deg. Ser du har fått mange innspill om at moren din må vokse opp etc. og at dette er din dag. Noe det selvfølgelig er!!!

 

Meeeeen, man kan ikke diktere andres følelser. Du må bare rett og slett finne ut av hvem det er viktigst for deg at er tilstede. Din mor eller din fars kjæreste... Jeg kan være enig i at etter 10 år er det på høy tid å komme seg videre, men som jeg skrev, du kan ikke bestemme hva moren din skal føle om dette. Det kan jo virke som hun sliter med dette enda og at det er vondt for henne.

 

En liten parallell til min egen familie, ved ett arveoppgjør i familien kom pappa og hans bror på kant med sin søster og hennes mann. Dette skapte splid i familien som preget oss i mange år. Vi hadde null kontakt med henne og hennes mann og barn. I dag er dette ett tilbakelagt stadie for pappa og søsteren, men ikke for min onkel. Han syntes det fremdelese er vanskelig å forholde seg til henne, men min far forventer at han skal dukke opp i familieselskap og gjøre gode miner til slett spill. Man kan faktisk ikke forvente det av andre mennesker når dette tydligvis fortsatt er vanskelig for dem.

 

Men nå alt det er sagt, syntes jeg godt din mor burde tatt litt tak i seg selv og ikke lagt dette på deg. Det er tross alt din dag og burde ikke bli ditt problem, men desverre er ikke alltid foreldrene våre så voksne som de burde...

[Anonym bruker]

klarer ikke foreldrene dine og oppføre seg som voksne mennesker selv om de er skilte? selv om den ene parten har funnet seg ny kjæreste så stopper jo ikke værden opp for det. det er klart at det er sårende for moren din og se at eksmannen har funnet seg ny dame,men hun har vel ikke gått rundt og trodd at han skulle være singel resten av livet..

 

og uannsett så er det DIN dag. er hun intressert i og se datteren sin gå opp kirkegulvet,så kommer hun i bryllupet.

 

og jeg synes heller ikke det er rett at damen til pappaen din skal sitte hjemme pga moren din.. hvorfor skulle hun det da? er det ikke bare flott at de finner seg nye partnere?

[ChellBell - har født!]

Jeg er enig i anonym 10:35

 

Ting er ikke så svart hvitt som det å bare "ta seg i sammen" når det er mange såre følelser innvolvert. Hadde det vært så enkelt så hadde ikke dette vært et stort problem.

 

Det er helt klart din dag og moren din burde klare heve seg over det at kjæresten til faren din er, men klarer hun ikke det av en grunn, så syns jeg allikevel det riktige er at kjærsten trekker seg. Og jeg mente IKKE da at en intivasjon skal trekkes tilbake, at du skal si til henne at hun ikke skal komme, men at hun SELV skal skjønne at hun kan løse dette problemet lett ved å stå over fordi de to viktigste personene for deg å ha der er dine foreldre.

 

Uansett, det er en familiedynamikk der vi ikke kjenner til som bare du gjør. Jeg syns bare det er utrolig at dette nå er ditt problem og dette er noe du må bekymre deg over!

 

Jeg håper uansett at alt ordner seg og når ting har roet seg ned så kan kanskje alle komme allikevel

 

 

[Anonym bruker]

Chellbell

La meg gjette: Du har også en x med en ny kjæreste som du er veldig sjalu på!? Tror nemlig ikke at noen som ikke selv er en forsmådd og bitter x-dame, kan komme med et så urimelig forslag! Vi snakker om TI ÅR her!!! Get over it!

 

Til HI

majoriteten her snakker vel for seg selv. Lykke til! Håper virkelig at det ordner seg til det beste for deg sånn at du får en fantastisk dag! Jeg er sikker på at moren din VIL komme, selv om hun kanskje sier noe annet nå. Hvem vil vel ikke se datteren sin bli gift?

[mom-to-be]

For en lei situasjon du har havnet i her! jeg er også enig med dem som sier at moren din helt sikkert bestemmer seg for å komme tilslutt likevel! Det er DIN store dag, og hun vil nok innse at det er viktigere for deg at hun kommer, enn det er for henne å tilbringe en dag i nærheten av sin eks-manns kjæreste. Syns du skal prøve å si til henne at du blir utrolig lei deg hvis hun tvinger deg til å ødelegge dagen ved å trekke tilbake invitasjonen til din fars nye venninne. Du bør egentlig bare si at det ikke er et alternativ. Hun kan jo få slippe å sitte i nærheten av dem kanskje?

Jeg hadde hatt større forståelse om det dreide seg om et relativt ferskt brudd, der årsaken til bruddet var denne nye flammen, men etter hva du forteller så hade jo din far vært skilt i åtte år da hun traff ham og da syns jeg det ville vært utrolig stygt mot henne og la henne lide for at eks-kona hans har personlige problemer som i utgangspunktet ikke dreier seg om henne personlig engang.

Men dette er nå engang mine tanker om saken. Mulig at andre ser det annerledes selvfølgelig

[Siljemor2]

Off,da er no allslagen me må ta hensyn tilnår me skal gifta oss. Skal sjøl gifta meg til sommaren,og har ein far som ikkje vil komma pga alt som har skjedd mellom han og mamma.Dessuten påstår han at mannen min har skjelt han ut (noko han ikkje har gjort ) Han stillte han kun nokre kritiske spm. ang meg og min far. Min far har ikkje innvolvert seg så mykje i mitt liv siden eg var 16 år ,og han gifta seg på nytt. Men eg vil jo ha han der den dagen eg gifta meg Så eg synst at dette er DIN dag og at mor di må legga sine følelser på hylla den dagen der. Håpa du får ein fin dag uansett utfall av denne saken her

[Anonym bruker]

HI her. Tusen takk for masse tilbakemeldinger, råd og gode innspill! Jeg synes dette er skikkelig ubehagelig, hatt vondt i magen i hele dag og sov urolig i natt - ikke det spor gøy med sånt når man har veldig mye annet man skulle tenkt på.

 

Fikk ikke snakket så mye med moren min i går - hun var så hissig og hysterisk at jeg ikke kom til ordet, så hele samtalen endte egentlig med at hun sa "da kommer jeg ikke i bryllupet ditt" og jeg sa "neivel, da får du ha det bra da"... Og dett var dett... Har ikke fått meg til å ringe henne opp igjen enda, da jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere det. Burde kanskje snakket med faren min først? Hva skal jeg si til han?

 

Tror nok uansett ikke det blir noe problem å evt. forklare situasjonen for damen hans, hun er en snill og rolig person, så hun stikker nepper kjepper i hjulene. Vi kjenner jo heller ikke hverandre så godt, har bare møtt henne 4-5 ganger i forbindelse med at jeg har vært hjemme på besøk (bor i en annen by), så det er ikke slik at vi har et nært forhold. Med andre ord er det klart at moren min kommer foran henne, men i denne situasjonen er det mer faren min jeg tenker på. Når skal han få lov til å ha et liv egentlig? Som en her nevnte - det kommer jo til å bli både barndåp, bursdagsfester o.l. i fremtiden - skal jeg unnlate å innvitere henne hver gang da? Hjertesukk fra meg...

[Gjest]

ta deg en skikkelig prat med mammaen din, du, og forklar henne at hun faktisk setter deg i en svært vanskelig situasjon med å oppføre seg sånn. Aksepter det faltum at hun har vonde følelser som gjør at hun ikke vil treffe denne kvinnen, men hun må også akseptere at denne kvinnen er en del av din fars nye liv.

 

Forklar henne at det kommer til å oppstå slike situasjoner maaange ganger i framtiden, og du kan ikke holde utenfor hans kjæreste som hans datter, det er ikke din plikt å lage god stemning mellom din mor og din fars kjæreste, men du kan rett og slett ikke holde henne utenfor, det ville vært riktig stygt mot din far.

 

Tenk deg da du traff mannen i ditt liv... Hadde du da lyst til å vise ham til hele verden? Vise hvor stolt du var over at akkurat han stod ved din side? Sånn føler antakeligvis pappen din det også, og da er det faktisk veldig trist at han rett og slett må "gjemme" kjæresten sin på grunn av sin eks-kone.

 

Men det er et svært kjent scenario det du befinner deg i, men mitt beste råd er å prate rolig og forklarende med din mor, la henne forstå at dette er noe du har bestemt deg for og at da må hun innfinne seg i det.

 

Lykke til, skjønner at det er vanskelig, men når den vanskelige samtalen er tatt; blir alt sååå mye bedre

 

Klem

[ChellBell - har født!]

Det er tydelig at moren din sliter maks nå og at hun ikke tenker så veldig rasjonelt eller på deg. Jeg får skikkelig vondt av deg.

 

Jeg hadde gjort som raymondsdatter sier over her, men kanskje skrevet det i et brev i stedet. Noen ganger så går skrevne ord litt mer igjennom, du kan få sagt det du har på hjertet ditt uten at hun kan komme med noen utbrudd og sette deg helt ut..

Et brev som er skrevet blir med ett litt mer alvorlig og har litt større innvirkning fordi man tenker mer over ordene man bruker og hvordan man ønsker å si ting. Det kan gi moren din mulighet til å la dette synke inn slik at hun forstår at hun må ta seg i sammen nå for din skyld.

 

Lykke til videre! Det ordner seg nok til slutt, men det er forferdelig så lenge det holder på! Sender deg gode tanker! )

 

 

[suer]

Synes moren din er litt urimelig her.

Dette er din dag. Det skal ikke handle om henne. Hun må virkelig legge sine følelser til side akkurat denne dagen. Hun må da kunne være såpass at hun kan unne deg gleden på din store dag av å ha begge dine foreldre til stede.

[Anonym bruker]

HI her. Nettopp snakket med moren min i 2 timer. Hun sa at dersom dama til pappa kom i bryllupet, så kom hun kun i kirken, og ikke på festen etterpå... Men - heldigvis, så har dama til pappa sagt at hun ikke kommer i bryllupet da hun ikke kjenner noen der, og at det selvsagt er mer naturlig at mamma er der - så ser ut til at det hele løser seg - heldigvis! Har vært utrolig stressende å gått rundt disse dagene og engste meg, men vært flott med de rådene og støtten jeg har fått her inne - så en stor takk til dere alle sammen - der er noen reddende engler :-)

[Mamman til Mari]

Så godt at det løser seg da - gjør ofte det :-) Selv om det ikke alltid føles sånn når en er midt oppe i ting... Snilt gjort av dama til faren din, synes jeg.

Godt du ikke trenger å engste deg!!