hjelp - er så sliten nå...

[Anonym bruker]

Jeg er 26 uker på vei, og synes alt er tungt og vanskelig for tiden Samboeren min er bortreist nå i over en mnd, og har vært borte i to uker nå. Når han er hjemme er han kjempe snill og tar godt vare på meg. Han tar seg av alt i hjemmet, lager middag og handler. Når jeg er ferdig på jobb om dagene er jeg helt utslitt og klarer ikke ta vare på hjemmet eller meg selv. Klarer enkelte dager å lage middag (boksmat eller mikromat), men andre dager går jeg bare rett å legger meg og sover til dagen etterpå. Oppvasken står gjerne en uke og våte klær kan ligge lenge i maskinen. Huslige ting kan jeg få gjort litt av i helgene, når jobben ikke sliter meg ut. Jobber veldig mye (tett opp til grensen for hva som er lov ifl AML) og reiser en del med jobben. Har ikke et fysisk tungt arbeid, men bare mye å gjøre. Har forsøkt å få tilrettelagt, men bare fått beskjed om å finne en vikar selv. Dette blir bare mer jobb. Våkner flere ganger om natten fordi jeg kommer på ting jeg må få gjort på jobb, og er sliten og anspent i kroppen når jeg våkner. Har flere ganger begynt å grine og skjelve når jobbtelefonen ringer når jeg er hjemme. Klarer ikke ta den, får helt panikk.

 

Er bare så sliten, og nedenfor for tiden. Kjenner ikke igjen meg selv i det hele tatt. Liker jobben veldig godt og er vant med å ha mye å gjøre. Har ikke lagt på meg noe foreløpig i svangerskapet, men har aldri kastet opp. Jordmor sier alt ser fint ut på kontroll, så barnet har det bra

 

Dette har sikkert mye å gjøre med at min kjære er bortreist, og alle disse hormonene som løper løpsk. Bekymrer meg masse for alt som må gjøres og handles inn før babyen kommer, kan ikke skjønne når vi skal få tid til alt. I tillegg til alt dette skal jeg ha to eksamener tett opp mot terminen, og det er veldig viktig for meg å komme meg gjennom disse.

 

Er det flere som ikke har krefter igjen etter jobb?

Trenger noen gode råd og litt oppmuntring her jeg sitter alene. Hjelper litt å bare få delt dette med dere...

 

 

[Makko med to små gutter]

Huff det hørest ut som meg dette, nesten iallefall. Jeg har heldigvis en veldig omsorgsfull sjef (som har gitt meg mindre kritiske oppgaver på jobb), og fast arbeidstid. Men har en ca 20%stilling ved siden av full jobb, og tar et fag ved siden av....

 

Fungerer bra på jobb, men er som en oppvrengt vaskeklut før jeg kommer inn døra hjemme. Min fantastiske mann fikser hus, lager mat(god og sunn mat! ), og nærmest forer meg... Trøster og kysser meg når jeg er hormonell og begyner å grine for ingenting (sambo har sikkert sett meg grine flere ganger de 3 siste mnd enn de 10åra vi har vært i lag). Bikkja får ikke tur før i sju tida (min hund, og mannen lufter ikke den med mindre jeg spør om det).

 

Nå er sambo bortreist og har handlet inn lettvindt mat til hver dag han skal være borte.... Og jeg har lovet å spise middag hver dag. Prøvde å si at jeg kunne jo handle mat til meg selv, da så han på meg og hevdet at da kom jeg til å spise brødskive til middag hver dag (noe han sikkert har ganske så rett i).

 

Handling av babyting tar jeg helt med ro, arver nok det meste, og foreldre og svigers får ta seg av det vi ev. mangler når ungen kommer...

 

Nå er jeg skikkelig forkjøla og fikk sjukmelding en uke, sa til legen at jeg trenger sikkert ikke lenger enn ut onsdag, men han ville ha ut uka(jeg protesterte ikke veldig hardt). -Kommer vel til å jobbe noen timer hver dag uansett med kan iallefall sove det jeg trenger. Kunne sikkert gitt F. men må jo bruke hode litt iallefall.

 

Husk det er faktisk IKKE ditt ansvar å få tilrettelagt jobben slik at du holder ut til uke 37...

[Anonym bruker]

Takk for svar Godt å vita at man ikke er alene om dette.

Ja, det er gull verdt å ha en så god kjæreste. Merker godt at jeg har blitt ganske avhengig av han nå når han er borte. Han har også kjøpt inn enkel mat som han vet jeg kan klare å lage (=varme opp).

 

Har forsøkt å legge tilrette på jobb, men det går rett og slett ikke. Går sjelden hjem kl 1530, mer normal arbeidstid er 0730 - 1800. Noen ganger til 2100 og 2230. Med så lange arbeidsdager er det vel ikke så rart jeg er helt utslitt etter jobb. Vet bare ikke hvordan jeg skal få gjort noe med det. Jordmor ber meg om å tilrettelegge, og legen bare smiler og sier at sånn skal det være å være gravid. Han vet da vel ingenting om å være gravid? Etter lange arbeidsdager er ryggen helt ødelagt og jeg trenger støtte for å komme meg rundt i huset. Hvorfor måtte sambo reise bort nå? Trenger han så veldig... Går fint å være så sliten når han er hjemme, da er det alltid en som kan hjelpe til. Har ikke familie eller nære venner her, er ny er vi bor nå. Savner han så utrolig mye..!

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes slitsomt ut...Du må ta det litt meir med ro når du er gravid...Hva med delt sjukemelding? Eller aktiv sjukemelding? Babyen din er heller ikkje tjent med at du er heilt utslitt når du går i permisjon. Håper det ordner seg, ikkje la jobben få overkjøre deg! Lykke til!

[sekstisjuer]

Kanskje på tide med en lengre sykemelding. Lytt til kroppen din du, det er ingen som takker deg for at du overanstrenger deg helt. Du må huske på at du har et liv til som også blir stressa hvis mor er stressa. Ring legen i morgen og si at dette går ikke lenger.

[Makko med to små gutter]

0730 - 1800 høres ok ut.. men ikke 0730 - 2230! Antar at du har en jobb med "inkludert overtid"? Har det til en viss grad vi og, får betalt om overtid er "pålagt", men det er jo ingen som SIER at i dag må du jobbe overtid... vi veit bare at ting skal være ferdig innen en hvis dato.... -Kan avspassere når jeg er mellom prosjekter da.

 

Gjør et forsøk med arbeidsgiver en gang til, gjør det klart for han at du ikke fysisk sett greier å jobbe mer enn 10timer om dagen! Si at hvis du presser deg utover det kommer du til å ende opp med sykmelding ganske snart. Det er resultatet hvis du sliter med å gå etter arbeidstid! Har du problemer med ryggen, husk å tøye ut setemusklaturen, det gjør underverker for min korsrygg iallefall (forhinderer låsninger og!).

 

PS du har en idiot av en lege...

[Anonym bruker]

Skjønner jeg må roe litt ned. Har faktisk ikke tenkt så mye på at jeg skal ha litt krefter til overs etter at babyen er kommet! Det er vel da det egentlig begynner? Har bare sett på permisjonsdatoen som om da starter 1 års ferie, må skynte meg å gjøre unna mest mulig på jobb før den tid. Utrulig dumt å tenke slik! Skjønner det nå når jeg skriver det inn her... Tenkte mye på tiden etter fødsel før jeg ble gravid og i begynnelsen, man har ikke hatt tid og krefter til overs de siste månedene til å tenke og glede meg så mye til den tiden kommer. Huff, nå ble jeg lei meg for å ikke ha tenkt nok på den lille. Har jo ønsket dette i flere år, så stresser jeg bare bort tiden jeg har gledet meg til Tilgi meg lille vesla vår!

 

Legen min er ikke riktig god nei, sitter alltid å ler alt bort så man føler seg skikkelig dum som har bestilt legetime. Får bestille time hos en annen neste gang og høre om jeg kan få litt sykemelding frem til samboeren kommer hjem iallefall. Kjenner jeg er på bristepunktet av hva jeg kan klare for tiden. Har ikke klart å tenke rasjonelt opp i alt stresset, men skal forsøke å roe ned. En del av jobben er det jeg selv som pålegger meg meg, pluss at jeg er veldig dårlig til å si nei når noen spør. Kan begynne å si til de som spør at jeg gjerne skulle tatt den jobben, men vesla i magen sier nei ;-) Hun kommer først!

 

Trengte vel bare å få snakket ut om dette til andre en legen min. Føler meg litt mer optimistisk nå

 

God natt!

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Jeg vet ikke hvilken jobb du har... Men det høres veldig slitsomt ut!

 

Jeg jobber bare 5-6 timer for dag, og syns det er mer enn slitsomt nok!!

 

Men da jeg var innom føden på en sjekk, fordi jeg hadde falt på rompa og slått meg, så fortalte jeg gynekologen der om min sjefs manglende empati for gravide arb. takere! Og hun skrev sporentreks ut et ark uten at jeg trengte be om det en gang (kalte det arket tilrettelegging/omplassering pga. graviditet) Arket er fra Arbeidstilsynet.

 

*Når en arbeidstaker er gravid, plikter arb.giver å sørge for at arb.takeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning, ved å sørge for nødv. tilrettelegging, evt omplassering, jm. Arbeidsmiljølovens §§****** osv.

 

Dersom omplassering er umulig, skal arb.giver dokumentere dette skriftlig, jm. §§.......

 

Dette arket tok jeg med til min arb.giver.

 

Der hadde gynekologen fyllt ut hvilke ting hun anså at måtte forandres på, bl. a får jeg sitte mest mulig nå. Jeg får spise etter 2 timer på jobb, og ha 15 min pause da. I tillegg til at jeg skal ha oftere pauser enn ellers! Det står der at jeg ikke skal løfte tungt.

 

Dette arket må arb. giver skrive under på, at han vil gjennomføre disse endringene, og hvis dette ikke er mulig, skal han skrive det på, og sende det inn til NAV. Jeg hadde da fått svangerskapsspenger istedet.

 

Nå gjenstår det å se om dette blir gjennomført da... Arb. giver har hvertfall skrevet under at endringer vil bli gjennomført.

 

Syns du skal ta en tur til lege eller jm å høre om han/hun kan skrive ut et sånn ark til deg og. Virker som du har behov for det!!

 

=) Lykke til da.