tiden på sykehuset...

[Anonym bruker]

Etter å ha lest her inne om tiden på sykehuset etter fødsel må jeg si at jeg nesten gruer meg mere til dette enn fødselen!!!

Det virker som om man ikke bestemmer over ungen og få et forhold til den før man kommer hjem..??!

 

Er det virkelig sånn at de bare tar opp ungen for å stelle den f eks ?

Og at de tar på brysetene dine ved amming uten å spørre ?

 

Jeg er førstegangsfødene, så jeg aner jo ikke hvordan det blir, men jeg får litt panikk av tanken på å ikke selv ha kontrollen. vil jo bli kjent med ungen min i rolige omgivelser alene :/

[GuriMalla - ♀♂♂]

Det stemmer for noen sykehus.... Spørs helt an på om du får ligge på enkelt-, tomanns rom eller flersengsrom. Jeg lå på 6-mannsrom og det var helt PYTON. Så er det slik der du skal føde så ville jeg reist hjem så fort som du kan og få ro og fred.

[Gjest]

Det er ikke noe å grue for, synes jeg, men det er greit å være litt bevisst på det. Det er mange som har hatt ubehagelige opplevelser på barsel, men det kommer jo også litt an på hva du selv forventer og legger opp til.

 

Jeg var veldig medtatt etter første fødsel, og fikk god hjelp. Det var likevel frustrerende at det var stor forskjell på personalet, og noen sa det motsatte av det andre sa. Men man må jo alltid når det gjelder babyer og barnestell plukke med seg de rådene man synes hører fornuftige ut for seg selv, og prøve å ignorere at det er mange som har meninger om hvordan du skal gjøre ting. Barsel er bare begynnelsen på det, altså. :-)

 

Få dem til å hjelpe deg med det du føler deg usikker på, og vær ellers trygg på dine egne morsinstinkter. Da går det nok bra.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fin tid på barsel, fikk masse hjelp til amming og stell. Hvis de passet ham på natten ble han stelt, og de stelte ellers hvis de så etter han og han trengte det:) Ang amming ble jeg alltid spurt først før noen tok på puppene for å legge til (de må nesten ta hvis de skal vise deg blomstergrepet feks), og de vasket alltid hendene først:)

 

Ellers må jeg si meg enig med hepp, etter fødselen begynner en langvarig tid hvor ALLE har meninger om hva du skal gjøre/ikke gjøre:) Get used to it:))

[Gjest mphs]

Jeg bodde 4 dager på rom med 3 andre. Jeg ble hver gang spurt om det var greit at de tok på puppene mine når jeg ba om hjelp til ammingen. Og jeg syns det var veldig betryggende at de passet på at ungen fikk ny bleie siden dette var min første og jeg aldri hadde byttet bleie på en unge tidligere. Og siden jeg var helt utslitt etter en lang fødsel og ganske så surrete i hodet mitt var jeg glad de passet på for det tenkte jeg ærlig talt ikke på før dagen etter fødsel. Ellers hadde jeg ungen hos meg hele tiden unntat en gang da jeg virkelig hadde behov for en dusj mens pappaen ikke var der. Da passet de henne i 20 min for meg.

Jeg syns det var ett bra opphold unntatt hun ene på rommet som var sur hele den tiden hun var der. Hun andre var veldig hyggelig.

Gleder meg til tiden på sykehuset denne gangen og slik det ser ut der nå får jeg vist enerom denne gangen:o)

 

Jeg mener du ikke skal grue deg for oppholdet på sykehuset, men tenk heller på at de er der for deg og vil ditt og babyen beste.

[~SnartMammaTilTre - 11.06.08~]

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen du gir. Jeg har erfaring fra Ahus i 02 og Riksen i 04. Begge stedene har jeg hele tiden hatt ansvaret og "bestemmelsesretten" over guttene mine. Jeg opplevde barnepleierne som interessert i å hjelpe, men ikke påtrengende mtp ammingen. Andre gangen fikk jeg ikke noe hjelp med amming, da det gikk helt av seg selv. Jag kan ikke huske akkurat hva som skjedde første gangen. Om noen tok på puppene mine, var det i en setting med forklaring, vising, hjelping til ammingen. Jeg reagerte ikke negativt på dette (siden jeg i så tilfelle ikke husker den en gang)

[musemor...]

Jeg opplevde at noen av de som jobbet der, spesielt de litt eldre damene, tok det som gitt at jeg ville at de skulle stelle babyen min, og passe på den i det hele tatt. De bare forsynte seg når det passet dem. Dette er for meg helt uaktuelt, jeg vil stelle barnet mitt selv, fra første stund og sa klart ifra. De syntes nok jeg var litt rar som ikke benyttet meg av det de ser på som et godt tilbud, men det var helt uproblematisk å si ifra, og de respekterer selvfølgelig dine ønsker hvis du sier ifra på en klar og høflig måte.

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke den opplevelsen, nå hvet ikke jeg hvor du skal føde da heller men. Jeg ble mye overlatt til meg selv, men kunne spørre om det var noe å dem var innom å så engang i blant. Jeg fikk hjelp første gang jeg skulle legge dattera mi til, etter å ha prøvd selv. Jordmora stelte kun den gangen jeg fikk litt migrene å synsforstyrrelse, da skiftet hun på å sønnen å la han så han sovna så fikk jeg paracett så jeg kunne få sove å slappe av litt. det var bare deilig det. Men ingen overkjørsel. Er du ikke fornøyd spørr en anne på barsel det gjorde jeg. Jeg opplede noen som tverre å ikke ett svar jeg var komfortabel med derfor spurte jeg alltid om en annes mening

 

[*nr4isommer*]

jeg var på barsel i 6 dager og hadde min kjære og lille gutten på rommet HELE tiden... fikk god hjelp, MEN amming var HELT jævlig...de tok på deg, dro i meg OG i den lille krabaten og styrte på som bare det akkurat som de ville. jeg satt bare der rett opp og ned mens gjerne to stk sto og kavet rundt oss...lille gutten vår ville aldri ta denne puppen og jeg pumpet og prøvde¨å amme han i 3 mnd men han ble hysterisk vær gang vi prøvde...tror han ble redd og opplevde det som en dårlig opplevelse dette med amming ettersom alle dro og slet i oss da de ville få oss til å klare det. Denne gangen skal vi gi KLAR beskjed om at dette vil vi styre med på egenhånd. får vi det ikke til så får vi det ikke til...

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg likte meg ganske bra på barsel jeg, men måtte dele rom med 2 stk jeg absolutt ikke likte de første 2 nettene, de så bare stygt på meg når jeg prøve å snakke med de osv. Ikke brydde de seg om at de var andre på rommet enn seg selv. Jeg hadde mye kontakt med 2 andre på barsel som lå på andre rom. De siste 3 nettene fikk jeg enmannsrom, det var bedre det.

[Mammahjertet]

Det er helt sikkert forskjellig fra sykehus til sykehus, og også veldig forskjellig hva vi har behov for og hvor grensene våre går.

 

Personlig tror jeg det kan være veldig greit å ha tenkt gjennom grensene sine på forhånd og kanksje prøve å gjøre seg litt klar for å si fra hvis ting ikke føles riktig. Man føler seg ikke nødvendigvis på topp etter en fødsel, og spesielt hvis man får problemer med amming eller har vondt eller bare føler seg litt sårbar, så kan det være vanskelig å sette ned foten.

 

Personlig følte jeg at jeg ble invadert i en sårbar og veldig personlig situasjon, og at personalet hadde det travelt og var mer opptatt av oppgaven enn av meg og baby. Som hun over skriver så kommer hvertfall ikke melken og ammingen igang hvis du og baby er stresset.

 

Jeg angrer faktisk fortsatt på at jeg ikke fysisk dyttet bort den ene pleieren og ba henne dra seg bort! Og jeg er generelt veldig lite voldelig altså......

 

Dette var på Ullevål på pasienthotellet og jeg vet om folk som har følt seg for alene der også da, så som du skjønner så er det nok veldig indiviuelt hva vi føler som overtramt. Vil råde deg til å ta det som det kommern, men tenke litt gjennom dine egne grenser på forhånd.

 

Lykke til, og det er jo uansett snakk om veldig få dager i den store sammenhengen da. Jeg elsker å være mamma, og gleder meg til en til ;-)

[bixit]

Det er nok veldig forskjellige opplevelser fordi det er forskjellige mennesker som jobber der.Noen er hyggeligere og mer hjelpsomme enn andre. Jeg var der i 4 dager og holdt ikke ut ett sekund til da jeg dro. Selv om jordmora jeg hadde og den ene barnepleieren var supre, så var det for mange andre jeg følte var brautende og frekke.

 

Jeg delte et 2mannsrom med 3 andre damer.

 

Jeg trengte litt hjelp til amming første gangen og da bare kløp og dro de i oss begge, ungen skrek (var jo sulten) jeg jeg ble stivere og stivere av stresset.

Til slutt ga damen bare opp og gikk sin vei. Etter å ha prøvd selv i vel ti min så kom en vaskedame inn og skulle gjøre rent, hun skjønte at jeg var helt på gråten og tilbød seg å hjelpe! Og hun klarte det!

Opplevde også at en av de jeg var på rom med fikk kjeft for at mannen ikke kunne hente henne og barnet før etter siesta. Han MÅTTE komme før.

Jeg håper det blir bedre denne gangen, håper de bare var overarbeidet.. Tror det er mange som sitter med veldig gode minner fra barselavdelingen!

[Hvitkløver2020]

Jeg har hvert på Sykehuset Buskerud og på Blefjell Sykehus Kongsberg. Men de gjorde ikke noe galt som å ta på puppene mine eller stikke av med ungen...he he.. de hjalp meg masse og jeg er veldig fornøyd=)

[Anne_b1980]

tok alle stell selv, hadde jenta mi på rommet hele tiden, hvis du trenger hjelp til amming kan det jo hende de tar deg på puppen men er jo jobben dems å hjelpe oss igang. var nå bare på sykehuset en natt denne gangen jeg da, men er vel mye opp til deg selv.