Gå til innhold

snart termin- og selskaper/familie-greier osv.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har termin i slutten av mars,og til helgen skal det vere noe familie-greier (bursdag,selskap osv.)..jeg er ikke sikker på om jeg skal,for jeg tenker på at fødselen kan starte nå snart,og skulle det skje så har jeg helst lyst at det skal skje hjemme,synes ikke hele slekta/familien trenger å få det med seg hvist vi må reise på sykehuset,( vi ønsker at dette skal skje litt i ro og fred.)...kommer ikke til å vere så veldig sosial i påsken heller siden det er rett før:(...hva synes dere?er jeg litt hysterisk?jeg har også merket at jeg er mye trettere nå på slutten,så er ikke sikkert jeg orker uansett...har litt panikk for at føødselen skal starte med at vannet går også når jeg ikke er hjemme,eller når ikke sambo er der sammen med meg,starter fødselen med at jeg får rier er det jo lettere å snike seg bort med en eller annen unnskyldning om at jeg er trett eller noe...:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes du skal gjøre akkurat som du selv føler! :) er man sliten så burde alle godta og forstå det. Eldste sønnen min har bursdag nå 12 mars, og jeg har sagt i fra om at det er selskap med forbehold! :) Skulle det være noe, får vi bare utsette litt. Og alle forstår det veldig godt. :)

Skrevet

hei !

Synes du skal gjøre som du føler for jeg, ta litt hensyn til deg selv nå siste tia. Selv er jeg nærmerst "folkesky"om dagen, avlyser det jeg kan av sånne greier, orker ikke spm og oppmerksomhet, er redd jeg begynner grine.. ( bf har forlatt meg halvvegs i svangerskapet.. sliter litt med å forklare omverdenen). Takker derfor nei til alt jeg ikke MÅ av plikt og avlyser det jeg pliktmessig må si ja til med en eller annen unskyldining om at jeg ikke er bra, storesøsken har omgangsyke, migrene el... bare jug, men jeg orker altså ikke !

 

"alle" skjønner at vi ikke orker så mye de siste ukene ( har termin omtrent samtidig med deg) og da er det greit å ikke orke sånne store sosiale greier..

Skrevet

Jeg synes ikke du skal isolere deg fullstendig nå når du har termin i slutten av mars. Hvis dere ikke har lang reisevei, så kanskje dere kan varsle om at dere bare blir i selskapet/bursdagen en kort stund fordi du er ganske sliten? Det vil jo ikke være noen løgn heller, og folk vil nok ha full forståelse. Starter fødselen mens dere er i selskap, så skjer det neppe brått, og dere rekker nok å ha det fredelig og rolig en stund hjemme før dere må på sykehuset også (men lett for meg å anta... har jo ikke helt peiling på dette selv ennå!).

Men: gjør det du selv føler for, selvsagt! Mener bare at hvis du begynner å 'unngå' folk for tidlig, så kan det blir ganske stusselig hvis du går over termin, f.eks.

Skrevet

Synes det er litt hysterisk/overdervent om du skal invalidisere deg selv allerede en mnd før termin. Er begivenheten langt unna? Eller så ville jeg tatt meg en liten tur, hadde jeg vært deg. Du får nok tid til å være hjemme nærmere fødsel, og tro meg; du blir lei av det også. Ettersom du ikke har termin før i slutten av mars er det nok så liten sjanse for at fødselen skal sette i gang akkurat i løpet av de skarve timene du er der. Du/dere behøver jo ikke være der så lenge. Stikke innom for en time eller to? Jeg tenker hvertfall slik at jeg er glad jeg var "aktiv" mens jeg kunne. Det har blitt nok hjemmesitting nå nærmere termin. Og jeg holder på å gå på veggen.....

Skrevet

Vil som innlegget over her absolutt anbefale å la livet gå nogenlunde sin vante gang så lenge som en mnd før termin...Ikke fordi jeg ikke skjønner at du er sliten, det er normalt - men tror du ikke tiden blir ueendelig lang frem mot termin? Risikoen for å gå enda lenger enn termin er absolutt tilstede- har selv gått to uker over med de første to barna, er nå en dag over termin.

 

Jeg sier nei til det jeg syntes blir for slitsomt, som kveldsmiddager etc. Men vanlige familieselskaper etc er jeg med på, og regner med å bli det frem til jeg føder. Gir iallefall litt variasjon i hverdagen (selv om jeg etterhvert klikker av det sedvanlige " Nei men har du ikke født enda?"...

 

Men - til syvende å sist er det vel dette opp til deg selv da- vi er alle forskjellige:)

Skrevet

Jeg har termin 25 mars, har en datter som har bursdag 11 mars. Den skal selvsagt feires uansett!!! Får da være grenser, hun skal jo ikke gå glipp av bursdagen sin for at mamma er høygravid!!Når det gjelder påska så skal vi på hytta, da blir det 1 time ekstra til sykehuset. (har 45 min fra der vi bor) Kan jo ikke akkurat hive meg ut på langtur på ski, men skal da absolutt ikke isolere meg inne fordi at jeg kanskje skal føde før termin. Uka etter er det vinterferie her oppe i nord, så da blir det hjemmeuke siden termindagen er den tirsdagen. Blir jo gal hvis man skal sitte inne fordi at det kan hende fødselen starter. Hva så om vannet går når du er borte fra hjemmet ditt, eller om mannen din ikke er hjemme sammen med deg?? Her gikk vannet mens jeg var alene hjemme, var jo bare å ringe mannen min å si det som det var. At det var på tide å komme hjem, siden vannet hadde gått. Skjønner ikke hvorfor noen lager så mye styr med dette...

Skrevet

Har jeg god grunn for å la vær?

En i nær familie fyller 50 år 26. mai, og jeg har termin 25. mai. Selskapet er i en annen by og vi må kjøre i nesten 5 timer, hver vei... Har veldig lyst til å være der på dagen, men kan liksom ikke gå ut i fra at jeg vil gå over heller. Det er jo alltids sykehus der også, men likevel...

Synspunkter?

Skrevet

Beklager hvis jeg kuppet tråden din HI, men måtte bare spørre... :)

 

Hilsen anonym 21.55

Skrevet

Siden det er en stund til, så kunne du jo ha takket ja med forbehold. Man vet jo aldri hva som skjer.

 

I mitt tilfelle hadde mannen min startet i ny jobb 2. januar, og jeg hadde termin 5. februar. Ble invitert til Hemsedal i 2.helgen i januar, og takke ja. Men nei til en Berlin tur 9.februar. Men så kom lillemann 3.januar. Hemsedalturen gikk fløyten, men han fikk tatt turen til Berlin.

 

Så alt kan skje og man kan ta ting på sparket.

Skrevet

Jeg kommer jo selfølgelig ikke til å sitte alene hjemme 24 timer i døgnet å sture heller,men selskapet (som er neste søndag) er bare ca. 10 dager før jeg har mens-termin (stoler mer på denne enn ul-teminen),det som liksom er problemet mitt er jo at vi har lyst at fødselen skal gå veldig stille og rolig for seg,der jeg og sambo drar til sykehuset uten at vi informerer alle rundt oss,(alle får selfølgelig vite det etter at barnet er født)...orker ikke meldinger på meldinger,og folk som ringer i ett kjør både på min og sambo`s telefon:(...så kanskje jeg bare skal si nei til de familie-greiene nå på slutten,ellers så lever vi jo som før:)...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...