Ingen pappa

[Maximus]

33 uker ut i svangerskapet nu.

Å min kjære har ikke fått oppleve noe av svangerskapet.

Var bare blitt gravid,uten å ha turt å ta prøven engang da han var med i en bilulykke å døde for 1/2år siden

Eneste han viste var at æ ikke hadde fått mensen enda å var forsinket å ikke viste...

Skulle jo tatt testen,sånn at æ iallefall hadde hadt fortalt de til han..

Nu nærme fødselen seg å,han vet ikke engang at han skal bli pappa.

Uannsett hadde han nåkk vært i gangen under fødselen,men hadde hatt han der etterpå...

Hm,men de e jo sånn livet e,mange som e i den situasjon at de er alene..

De går jo bra me de..

Savner han skikkeli mye,men prøver å la være å tenke på han p.g.a barnet som kommer.

Blir veldi ulykkeli om man skal tenke hele tia på han,har lyst men..

Får faktisk dårli samvittighet av å la vær..

Hm....

Jaja.. ..

Kan tenke mæj at barnet iallefall blir å bety enhel del..

For sorgen sin del åsså,kansje de e en måte å bearbeide de på...

 

år nr 2 er sikkert "bedre" da e ikke alt så nært..

Eller?

 

Folk sier tiden leger alle sår...

 

Hvil i fred vår Kjære <3

 

[Minervae]

Uff, dette var trist å lese. Håper du og barnet får et fint liv sammen, og at du klarer å fortelle barnet om pappaen når du er klar for det.

 

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet når du prøver å ikke tenke for mye på barnefaren, du gjør det du må for å klare deg.

Mistet selv faren min da jeg var 8, og følte meg "skyldig", fikk dårlig samvittighet, når jeg etter noen måneder ikke følte meg trist hver dag lenger. Men slik skal man ikke tenke, den som døde ville ikke ha ønsket at de etterlatte skal gå rundt å være triste hele tiden - tenk på det:-)

 

Lykke til med fødselen og babyen din!