flere som krangler med kjæresten?

[Maddicken]

Når vi var hos jordmor og hun sa at han må ha veldig mye forståelse for mine humørsvingninger så sa han: ja det har jeg:O) Så her hjemme er det bare krangel og han blir pottesur fortere enn meg! null forståelse!! Jeg begynte og gråte når en venninne ( som bor veldig langt bort ) skrev i sms at hun elsket meg, han sa bare: det gjør du ikke når JEG sier det til deg! Jeg var dritsint igår kveld og sa til slutt etter en lang krangel ( der han mener at jeg tar han for gitt!!! ) at jeg angret at jeg ble gravid..... har ikke pratet siden.... ok det var dagens lettelse og få det ut.... Noen råd?

[Anonym bruker]

hei leit att dere krangler men det kan fort bli sån med litt hormoner innibildet osv

ikke for og ta hans parti siden jeg ikke vet hva dere krangler om men mange pappaer føler seg litt satt til siden og " tatt for gitt " når allt og aller tenker på babyen og deg de har lett for og føle seg litt utenfor og blir kansje sure forde de ikke helt hvet hvordan de skal få sakt det.. De skjønner ikke alltid det att vi blir slitene, tunge , sover dårlig , har humørsvingninger osv siden de ikke føler det selv på kroppen de føler sikkert mange ganger att vi er helt urlimelige hehe snakker av erfaring da dette er mitt tredje svangerskap

Man kan si masse i sinne , håper jo inderlig att du ikke angrer på dette men att det var noe du sa i sinne . det er i hvertall hvert alt sammen når den lille kommer ut

Lykke til håper dere finner ut av det.. dere må i hvertall prate sammen og ha litt tid sammen bare dere to som kjærester også

[sonnenschein]

Hei!

Jeg flippa ut i dag jeg også. Mannen min uttalte seg litt feil og jeg ble virkelig fyr og flamme. Smalt i dører og greier...Er absolutt ikke sinna av meg ellers, heller en rolig person. Men jeg bare eksploderte sånn plutselig...Sa selvfølgelig unnskyld etterpå og prøvde å forklare han at han må tenke seg litt om før han sier noe for tiden.

Tror ikke man kan unngå slike situasjoner i svangerskapet, hormonene er jo der....Men mannfolka kan jo prøve å vise forståelse... Best å møtes på midten, begge parter må gi litt av seg selv! Og det er greit å bryte stillheten og være førstemann til å si unnskyld.(Samme hvem som starta)

 

[TOEB*Har født*]

hei! Jeg føyer meg til her;) Jeg har og måtte krype litt til korset av og til og si unnskyld til min kjære, jeg er trøtt og masse bekymret og tåler ikke like mye som tidligere. Men jeg tenker ofte over om dette er noe jeg vanligvis ville reagert på så om mitt svar da er nei, så sier jeg unnskyld... heldigvis har jeg en veldig snille sambo og han gør alt for meg:D så vi blir fort venner igjen:) Jeg vet heller ikke hva dere kranglet om men kanskje du kan ta det opp med ham som hun over her sier? synes det var et godt råd:)

 

Må ha masse lykke til, og håper at det ordner seg:D