Rett til å nekte barnefar å se datteren?

[Gjest]

Johanna kom til verden 24.02. og jeg og barnefar brøt forholdet allerede da jeg kun var 3 måneder på vei blant annet fordi jeg ville beholde, og det ville ikke han. Vi har nesten ikke hatt kontakt under svangerskapet, og selv om jeg har spurt om han vil være med på ultralyd, sykehusbesøk o.l. har han alltid hatt unnskyldninger, som for eksemepl at han heller vil være ute med gutta, at han har mye å gjøre med tanke på jobb osv. Har ikke spurt han så mange ganger heller, av den enkle grunn at han ikke så ut til å bry seg. Han var ikke med på fødselen og har heller ikke besøkt eller sett datteren.

 

I dag morges fikk jeg for øvrig en melding av han der han sier at han har sett bilder av Johanna (som en felles kompis har tatt da han var på besøk) og PLUTSELIG ønsker han å se henne, han sier hun er vakker osv. Siden han ikke har stilt opp noe for meg/oss tidligere, synes jeg det blir rart at han nå vil se henne, han har jo ikke vært interessert i det hele tatt.. Og ja, det er rart vi ikke har hatt kontakt, men dette er bare sånn det har blitt, og i prinsippet ville han heller ikke ha noe barn.. Så, vi avtalte vel egentlig at vi gikk hver til oss, og jeg forberedte meg på å bli alenemor.

 

Så, hva ville du gjort? Latt han møte henne, selv om han aldri har stilt opp?

[ano`num *17.03.10*]

Kanskje han bare trengte tid?

Er ikke bare-bare å være gutt i en slik situasjon heller.

Er kanskje litt lettere for oss jenter når vi har havnet i "uløkka". Vi har jo hormonene på vår side overfor barnet.

 

Jeg synest du kan gi han en sjangse eller to.

 

Du har ingen rett til å nekte han å treffe henne heller.

Nekter du, kan han gå lovens vei!! Det kan jo lett bli både ubehagelig og kjedelig.

[Lekamøia]

Selvfølgelig skal du la han møte henne. Han er din datters pappa! Vær glad for at han endelig har forstått at han har blitt pappa.

 

Dytt til side de negative følelsene du har for han, og la datteren din få ha pappan sin mest mulig i hverdagen. Lytt til barn som ikke har hatt det og det savnet de har hatt. Legg bort bitterhet og irritasjon så godt du kan, sånn at det ikke smitter over på datteren din når hun blir større.

 

Det kan sikkert være vasnkelig, men prøv, for jeg tror det vil væree veldig verdt det for din datter

[Gjest]

Din datter vil jo mest sannsynligvis sette pris på en far som er der. Han har jo krav på å se jenta. Om han aldri har stilt opp for deg er en ting, men han kan jo stille opp for datteren din på sikt. Ikke noe forsvar for han, men han har all rett til å endre mening i denne saken og en del trenger litt tid. Selv om dere hadde sex, har han ikke bestemt at han vil bli far - sett fra hans side. Vil ikke hans foreldre ha kontakt? Om en av mine gutter gjør noe lignende håper jeg at moren til barnet vil la oss stille opp for barnebarnet vårt og la oss vere en ressurs i barntes og den lille familiens liv.

[Gjest Rebel m/jente]

Du har ikke rett til å nekte ham samvær hvis ikke retten sier det (hvis han har alkoholproblemer/narkotikaproblemer og andre grunner som retten mener gir grunn til å nekte far samvær)

 

dere bør ta en tur på familievernkontoret for å diskutere samvær. Da setter dere opp en avtale om når han skal ha datteren deres. I begynnelsen blir det nok bare besøk på dagtid (spesielt hvis du ammer) men etterhvert kan han ha henne over natta, f.eks annenhver helg. Han er også pliktig til å betale barnebidrag, det er VELDIG viktig at du for ordnet!

dersom han bryter samværsplanene (ikke stiller opp til samvær) kan du gå til ny megling. Da får han nok beskjed om å overholde reglene, ellers kan han miste rett på så mye samvær som han da har.

 

barnet trenger en far også, og når han får vent seg til tanken på at han er pappa forandrer det seg nok! I denne situasjonen må du bare tenke klart og ikke la din bitterhet til ham (som jeg forstår godt!) gå utover deres datters krav på å tilbringe tid med begge sine foreldre.

 

Lykke til=)

[Vipsenmamma]

Selvfølgelig må han få møte henne. Eller rettere sagt du må la datteren din få møte sin far. Det er barnet som skal ha alle rettigheter på to foreldre.

[solstråle69]

Selvfølgelig ville jeg latt ham møte henne! Synes det er kjempeflott at han nå viser interesse, jeg! Husk at dette ikke handler om deg, men om forholdet mellom far og datter. Hvis ikke BF er eldre enn deg, har jeg forståelse for at han synes det var "skremmende" å bli far.

[røre-røre og lille umulius]

Alenemor er du for du er alene om omsorgen til ditt barn,men faren har da full rett til aa treffe ungen sin selv om han ikke har stilt opp for deg.

 

Han er far til ditt barn og ikke din partner.

 

 

 

 

[It's all about me]

Selvfølgelig skal du la han møte henne.

Det er synd for deg at han ikke har stilt opp under svangerskapet, men det er ikke alle som har like lett for å omstille seg i en slik situasjon.

At han nå vil møte henne må da utelukkende være positivt og kan være en start på et nytt og supert kapittel mellom dere alle tre.

Ved å nekte han å treffe henne (noe som jeg tror du juridisk kan få vanskligheter med uten å ha noe på han) så straffer du ikke bare han men også datteren dere og også deg i det lange løp.

 

[Trulte76]

det heter vel mere man kan ikke nekta barnet sitt kontakt med far..

 

Mye kan skje med følelsene hans når han endelig får se vindunderet sitt..var sikkert veldig fjernt for han når hun var i magen din, og greide vel kanskje ikke forsetille seg det..og nå har det mere gått opp for han at han faktisk har blitt far og fått en datter..så ja jeg synes han bør få se henne..

[Sjefsmegga]

Nå skal jeg gi deg et GODT råd, la far og datter ha så MYE kontakt som overhode mulig...uansett deres fortid så er HAN hennes far. Vær glad situasjonen ikke er verre, for det finnes situasjoner som er MYE verre enn den dere er i, jeg har en sønn som aldri kommer til å treffe sin bilogiske far, rett og slett fordi situasjonen er helt ekstrem...det er trist, fryktelig trst for både ham og meg...heldigvis er min samboer en fantatisk far, en han vil nok alltid lure å hvor og hvem den biologiske pappaen er...

 

 

 

[Gjest]

Regner med han er like ung og dum som deg, så da er han vel unnskyldt...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Skulle tro du beskrev mitt liv da Guttongen kom til i -02. Vi gikk fra hverandre når jeg var 3 mnd på vei, hadde null kontakt, han ønsket ikke være med på UL og slikt, han ville ikke vite om fødelen osv. Han var da 35, jeg 22. Men heldigvis hadde han en skarp mamma som fikk han til å dra å se ungen like etter fødselen, og han fikk seg også kjærest på den tiden, som er utstyrt med litt bein i nesen. Men bortsett fra det ene besøket rakk faktisk ungen å bli 8 mnd før neste interesse ble vist. Og da var det den nye kjæresten som fikk han på bedre tanker. Litt tilvenning og gradvis introduksjon, men gikk ikke lange tiden før han hadde vanlig samvær, som på disse årene har vært stabilt og greit for Guttongen. (selv om vi jo har krangla litt i skjul).

 

Jeg syns du tenker ganske egoistisk her. Det er faktisk ikke deg han har svikta, men sin datter. Greit at det hadde vært fint om han stillte mer opp for deg, men du skrev det selv: du forberedte deg på å bli alene, og har vært det siden. At han nå ønsker kontakt gjør deg jo ikke mindre alene, men kanskje litt mer fri, nå kan du se frem til jentekvelder på byen, soltimer og konserter, uten å måtte betale i dyre dommer for barnevakt eller plage familien. Se positivt på det at han tar kontakt!

 

Jenta deres er bitteliten, og kommer aldri til å merke at pappan ikke dukka oopp for nå. Grip sjangsen, inviter han på kaffe, og ta det derfra. Ikke dra han med på familievernkontoret før han har fått treffe jenta litt, noe så skummelt som et offentlig kontor har skremt mang en kar før.

 

Lykke til!

[*Molly mus*]

Klart han må få se datteren sin om han vil det.

Det må jo være positivt at han endelig har ombestemt seg å vil ha

kontakt..

Vær glad på din datters vegne for at hun kan få møte sin far.

 

[winneboo]

Du har ikke rett til å nekte far samvær fordi han ikke stilte opp i begynnelsen. Barnefar her drev å røyket hasj, ENDA så kunne jeg ikke nekte han samvær, men etter noen runder med det offentlige så fikk jeg gjennomført samvær under tilsyn med hans familie tilstede.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg barnefar så abselutt få ha samvær. Skjønner ikke at du i det hele tatt tenker på å nekte han samvær. Du sier at han ALDRI har stilt opp, men nå er barnet ditt bare et par uker gammelt, det er maaaange år igjen han kan stille opp på. Så det lureste er at du imøtekommer han nå mens barnet lite.

[Gjest]

Takk for mange svar, jenter!

 

Ja, det er jo ikke meg han i bunn og grunn har sviktet, men sin egen datter. Jeg har tenkt til å ringe han i morgen og spørre om han vil ta seg en tur, som sagt, hun er jo bare bitteliten, og alt kan ennå forandres. Han er like gammel som meg, til de som lurte. Og jeg unner virkelig datteren min en farsfigur! Håper og tror han innser dette når han ser henne, for ja, hun er fantastisk.. Hehe.. ;-)

 

Dessuten er dette en ellers grei og loyal mann, så han har nok bare innsett det faktum at han har fått en datter.

 

 

[Gifteklar:0))]

Kanskje det rett og slett bare har gått opp for han hva han kan risikere å gå glipp av.Gutter er vel egentlig litt trege, er de ikke? Noen iallefall.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Harenkløeitarmen.

 

Svarte for et bra nick. Årsbeste, uten tvil.

[Gifteklar:0))]

Takker og bukker :-)