Trenger hjelp med sjalusi ( i forhold).

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Han jeg er sammen med er så innmari sjalu. Han har ikke alltid vært det, men ble det etter at en han var sammen med var utro med hans kompis. Nå sliter han masse, og det er visst spesiellt ille at vi bor så langt fra hverandre (130 mil).

 

Mitt problem er at jeg ikke er sjalu. Dvs at jeg kan kjenne et lite stikk av "surhet" om det er god grunn for det, men å henge over han å passe på hva han gjør kjenner jeg ingen behov for. Jeg stoler på den jeg er sammen med, og annser det som normalt i et forhold. Samtidig har jeg heller aldri vært sammen med noen som er sjalu, så dette er vanskelig og ganske uforståelig for meg.

 

Forstår jo at det ikke finnes noen vidunderkur, men er det noe jeg, eller han eller vi sammen kan gjøre for at han skal kunne stole mer på meg?

 

Tar imot alle råd med stor takknemmelighet.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Tar imot PM om det blir for personlig å legge ut her altså.

[Lekamøia]

Jeg var sammen med en svært sjalu mann i 3 år, og må dessverre si at det ble ikke bedre med årene. Jeg måtte avslutte forholdet for ikke å miste meg selv.

 

Allerede nå er du villig til å ta ansvar sammen med han for at han skal bli mindre sjalu. Det er feil. Sjalusien er hans ansvar, ikke ditt.

 

Du kan heller lide for at hans eks var utro mot han. Han bør heller beardeide dette sammen med en terapaut, sånn at det ikke går ut over deg.

 

Jeg beklager. Jeg skulle ønsker jeg kunne gi deg en vidunderkur, men jeg tror ikke den finnes. La han uansett ikke få diktere din oppførsel for at han ikke skal bli sjalu. Jeg ønsker deg masse lykke til, men husk på å ta vare på deg selv.

[Lekamøia]

Det skal stå "ikke" mellom heller og lide

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hehe, forsto det. :-) Takk for svar.

Det er ikke slik at han forsøker å diktere hva jeg kan og ikke kan, bortsett fra at han ikke vil jeg skal sove over alene hos guttekompiser. Og det er vel egentlig ikke noe jeg bruker når jeg er i forhold uansett.

 

Men merker det bare på humøret, han blir så lei seg om han blir sjalu for noe, og det er jo der det sliter på oss begge. Om jeg feks skal ut på byen så sitter jo han 130 mil unna og sier det er greit, selvsagt, han kan ikke (og vil ikke) nekte meg. Men når jeg så ringer dagen etter så vil han ikke høre hvem jeg har vært ute med, hvor vi har vært, hvem jeg traff, hva jeg drakk osv for han sier han får så fæle bilder i hodet. Og jeg vil jo heller fortelle sannheten om min tur på byen enn at jeg skal føle at jeg skjuler hva jeg har gjort for han. Er det bedre at jeg tvinger igjennom det jeg vil han skal vite, eller er det best at han ikke vet?

 

Jeg tenker iallfall slik at når han drar ut så vil jeg heller at han forteller litt fra kvelden sin, enn at jeg skal fundere på hva han har gjort. Men som sagt, jeg er ikke sjalu på den måten.