Huff, da er vi snart på vei til minnestund for mormor...

[Sessa ruger igjen...]

Mormor døde 92 år gammel forrige tirsdag. Er så glad hun fikk slippe nå, men det er jo så ufattelig trist likevel. Klarer ikke helt å skjønne at hun er borte, så det blir vel på en måte en lettelse å se henne en siste gang i dag.

Mulig noen rynker på nesen nå, men da barnevakten jeg hadde tenkt å bruke ble syk så orket jeg ikke ordne en ny, så frøkna på 19 mnd blir med. Hun var også med da farfar døde i november, men da var mannen min med og i dag får han ikke mulighet til å komme. Jeg har jo familie som er der i dag som kan hjelpe meg hvis jeg knekker helt, men det er på en måte en god trøst for meg å ha henne der så det er nesten så jeg er litt glad for at barnevakten ikke kunne.

Lille jenta til mamma som gir de besteste klemmer og minner meg om at livet går videre og at slekt følger slekters gang!

[Gjest]

Uff.. Sånt er vondt, men samtidig godt. Det er vondt å miste dem man er glad i, men godt å si et siste farvel også.

 

Lykke til i dag, du får kose ekstra på jenta di dersom det blir for tungt.

[Mersa og gutta <3]

Lykke til Sessa!