Mistenksom og irritert om dagen!! ..huff.. (ble visst litt langt dette..!!)

[Anonym bruker]

Litt frustrert om dagen i forhold til min samboer av flere grunner; tenkte det kunne være godt å lufte det litt!!

 

Vi ble sammen for ca 2,5 år siden, og har nå en datter på 7 mnd. Da vi møttes hadde han vært skilt i ca 2 år. Vi ble raskt sammen og alt var bare fryd og gammen! etter nesten 1 år med pendlig flyttet han hit hvor jeg bor, vi flyttet sammen og jeg ble gravid; alt virket så bra:)

Etter at vi flyttet sammen fikk jeg en reaksjon som før eller senere måtte komme etter å ha vokst opp med alkoholiserte foreldre; og til å begynne med var han veldig støttende og kjempe god å ha! ..men det virker som han kanksje har "gått lei", hvertfall føler jeg ikke at jeg får den samme støtten når ting ikke er så lett.. Prøvde i går å snakke om at min lillesøster kunne fortelle om at min pappa nå har begynt å kjøre i påvirket tilstand mens han kjører rundt på søstra og venninna hennes! Helt forferdelig; og jeg trengte virkelig noen å snakke med; men han var liksom ikke engasjert i det jeg fortalte.. vondt når man virkelig trenger en god klem!

 

jenta vår hadde kolikk og sliter fremdeles med å sove skikkelig både på natt og dag, noe som gjør at jeg blir skikkelig sliten! Han sover som en stein om natta, så det er som regel jeg som er oppe med henne! Om han skal opp; er det jeg som må vekke han - unasett er jeg jo våken ALLTID!! ..kjenner meg sååå sliten om dagen! ..og blir så irritert når han MÅ sove middag når han kommer hjem fra jobb; hvor sliten er ikke jeg??

 

Ikke har vi gjenopptatt sexlivet heller; jeg orker rett og slett ikke! ..mens han er klar hele tiden! ..maser; og jeg føler ikke at han skjønner at jeg ikke orker fordi jeg er nettopp sliten! Men mannfolk er kanskje slik..?

 

jeg legger meg alltid før han om kvelden; fordi jeg vet at jeg ikke får sove lenge, og at jeg kommer til å være våken flere ganger per natt! skulle ønske at han også kunne legge seg sammen med meg av og til; trenger nærheten av en varm kropp og legge seg inntil, slik vi hadde det før.. Og ikke minst at han kunne vist litt solidaritet og ansvar med å legge seg tidlig han også! ..sier at det er så kjedelig å legge seg tidlig! ..hva tror han det er for meg da?? men jeg har jo ikke noe valg om jeg i det hele tatt skal fungere!!

 

Føler at vi sklir fra hverandre..Er dette typiske problem etter at man får barn..?

 

På toppen av det hele er jeg så mistenksom i forhold til han og ekskona; greier ikke å la være!! ..til tross for at de er skilt er de verdens beste venner, noe jeg ikke hadde greid å være dersom årsaken til bruddet var utroskap!! ..hun har fremdeles etternavnet til samboeren min; er det ikke det første man gjør å bytte tilbake etter kun noen års ekteskap når man er i midten av 20-åra??

Har oppdaget at kjæresten min har byttet mobselskap til der man ringer de med samme selskap gratis. spurte meg om jeg ville; men resten av familien min har ikke det selskapet så jeg ville derfor ikke bytte.. Nå har han likevel byttet; uten å si noe til meg vel å merke; og jeg mistenker at det er henne han ringer til.. de bor nå nemlig langt fra hverandre og kan derfor ikke treffes!

 

Blir så lei meg; fordi jeg føler at de kanskje likevel ikke er ferdige med hverandre!! Føler at jeg blir sammenlignet med henne og at jeg ikke når helt opp.. og det gjør så utrolig vondt!!

 

noen som kan gi meg litt trøstende ord og litt hjelp??

[Anonym bruker]

Hei, har det litt travelt akkurat nå og ikke tid til å skrive mye. Men ville bare si en ting: Slik skal du ikke ha det, dette er sikkert normalt i mange hjem dessverre men slik skal det ikke være. Man er to om å få barn og skal samarbeide, dele på arbeidet og støtte hverandre. Snakk med han, fortell ham hvordan du vil og ikke vil ha det. Det er en jobb å ha barn, men den begynner ikke kl 08 og slutter kl 16. Hvor er kjærligheten og den gjensidig respekten hen? Dette kan du ikke finne deg i.