Sykepleier kunne jeg ikke vært!

[Maud]

Jeg tenker normalt på meg selv som en ganske tålmodig person, i hvert fall i mellommenneskelige relasjoner. Men sånn sykdomssyting, det kan jeg ikke med! Lillebror er nesten frisk, men er hjemme i dag for å hente seg helt inn. Sutring, sutring, sutring, sutring, sutring. Kjenner at det kribler i meg av irritasjon. Selvfølgelig vil ikke minstesnupp sove så lenge som hun pleier. Inn med henne, tanke henne opp og få henne ut i vogna igjen. Alt mens lillebror hyler "MAMMAAAAA".

 

Nå sover begge to. Lenge håper jeg, da rekker jeg å bli blid igjen...

[Urtete]

Nyyyyt pausen din, Maud! Det er deg vel fortjent!

(Sånne dager er sliiiitsomme...)

 

Det bli likar i mårrå, sjø!

 

)

[dritgrei hei hei!]

Jeg håper de sov ei stund.... man blir sliten å lei av sykiser. De er søte når det er alvorlig, da holder man det jo gående på autopilot, men når frykten har lagt seg så blir det jo rett og slett kjedelig i lengden, jeg skjønner deg godt.

 

Jeg gleder meg veldig til drigreijenta skal i bhg til høsten, og denne nye babyen skal nok ikke henge hjemme like lenge som de to andre har gjort.... han blir nok 14 mnd og ut i jobb, og ikke to år... Jeg er lei av at alt skal handle om rydding og reing av senger og støvsuging og folk som ikke kan snakke. jeg vil jobbe!

 

Plutselig handlet dette innlegget om meg... pussig det der, jeg er jo slett ikke selvopptatt ha ha ha ha ha ha ha ha ha ha!

 

Jeg ville egntlig bare si at jeg kjenner følelsen og håper de sov i det uendelige!

 

god bedring til lille vennen!

[Graciegirl]

Tror man må være en spesiell type for å trives innen enkelte yrker.

Særlig det som har med det å møte mennesker i vanskelige situasjoner. Sykdom etc.

 

Da Lykketrollet ble født hadde han en infeksjon som gjorde at han måtte være på nyfødtavdelingen en liten stund. Der møtte vi mange engler. Helt fantastiske damer som bysset, matet og trøstet. Jeg ble så imponert over hvordan de taklet småttiser med den største tålmodighet og kjærlighet.

Vet ikke om jeg hadde klart å gi så mye av meg selv til mange ulike småttiser. Det er godt vi er forskjellige!