huffa meg...om en uke begynner M i barnehagen..

[☆Anonymia☆]

ble framskynda siden 15 mars er på en lørdag..gruer meg litt jeg..er så redd for at han skal bli redd,han kjenner jo ingen der..=(=(

[minsta]

Da foreslår jeg at du bruker denne uka på å forandre _din_ innstilling til barnehagestart! Hvis du er engstelig og gruer deg, så merker ungen din innstilling.. Du vil ubevisst formulere deg og utstråle at dette er litt "skummelt", men du må igjennom denne første fasen! .-)

 

Tilogmed da ungen min skulle inn og opereres, klarte jeg å få han til å glede seg! Veldig mye avhenger av vår egen innstilling og utstråling og hvordan en formulerer seg i små uttalelser om det som skal skje... Jeg var veldig engstelig, men siden jeg var bevisst på det så klarte jeg å ikke "smitte" det over på ham.

[nickoline og supermann]

vært der og følt det........ , men DET GÅR SÅ FINT!!!!

 

 

[☆Anonymia☆]

ja du sier noe der...må skjerpe meg litt da..=S

[ejiec++]

Isabelle har gått i barnehage i en uke nå, og det har gått kjempefint. Viktig som andre her sier, at du ikke er nervøs rundt situasjonen for det merker barnet med EN gang. Første dagen er dere jo der sammen. Snakk mye med tantene, vis barnet alle de fine tingene i barnehagen og hold deg litt i bakgrunnen når de ansatte prøver å bli kjent med barnet ditt. Neste dag er du der litt, og så går du hjem en stund.Da blir sikkert barnet ditt lei seg, men si hadet og gå med en gang - ikke vis at du er skeptisk. Smil og vær glad :-)

Lykke til med barnehage-start :-)

[☆Anonymia☆]

det skal jeg huske =)

skal gjøre mitt beste for å ikke skremme han...tenkte ikke over det at det smitta over på han..

[nickoline og supermann]

jeg gråt den dagen.... ringte pappan og sa........"jeg nekter!" "vi blir her!" hi hi.......

som om det var en trussel for noen. var jo ingen som tvang meg dit. Men det føltes helt forferdelig. Vi dro, og det gikk så fint atte.

Han ble ikke påvirket av meg i det hele tatt.

 

Men var ei jente som gråt veldig når mamman gikk. Mamman gråt enda mer.......dette vedvarte faktisk i lang tid..... overhørte i barnehagen at de snakket om at mamman burde ta seg selv i nakken, så det ble lettere for jenta hennes.

 

Den første dagen vi skulle gå fra de gikk jeg kun på kjøkkenet ( vi bodde 2 mil unna) og stekte vaffler med henne og ei annen. Vi var jo også spente og lei oss, men vi endte med å trøste den stakkars mamman i stedet.

[☆Anonymia☆]

huff stakkars henne....kan ikke være greit å ha det sånn da.=(

jeg blir nok ikke så lei meg,kommer ikke til å gråte heller tror jeg,kanskje litt om han begynner å gråte..men jeg skal nok klare meg =)

 

men er det vanlig at foreldrene er der hele første dagen ?

[nickoline og supermann]

vi var der hele den første dagen - dvs noen timer bare. neste dag dro vi en kort stund, neste dag litt lenger..,

 

har du mulighet kan du forlenge tilvenningen noen dager. Det gjorde jeg, siden jeg hadde muligheten.

 

Lenke seg fast med kjetting i senga er ihvertfall en dårlig ide..........hi hi!

[☆Anonymia☆]

hahahhaa =)

har ikke tenkt til det nei =)

lol

[minsta]

Små omformuleringer hjelper utrolig!

Eksempler:

 

Nå skal du legge deg og sove! Og ingenting tull nå, du _skal_ legge deg nå!!

Eller du kan si;

- nå skal du snart få lov til å finne pysjen og legge deg. Det blir godt, ikke sant?

 

Nå skal du til barnehagen!

eller:

-nå venter alle i barnehagen på deg. De er spente på om xx kommer idag. Nå blir de glade, siden du kommer. Tror du ikke det?

 

Spis opp grønnsakene dine!

eller:

-vet du at gulrøtter gjør at du ser godt i mørket? Bare prøv! Hvis du er ivrig med det en stund, blir du kanskje nesten som en katt om natten..... Skal vi prøve det sammen, så går vi ut en kveld etter at det er blitt mørkt? (inneholder A-vit. så det er faktisk sant!)

 

 

Du skjønner meg? .-)

 

 

 

[☆Anonymia☆]

skjønner deg veldig godt,og skal jammen jeggjøre det =)=)

[Lekamøia]

Skjønner at du gruer deg, men prøv å se det på denne måten:

 

- Han får lov til å begynne i barnehage - ikke alle barn er like heldige.

- Han har en mamma som elsker han og vil være der å hjelpe han inn i den nye situasjonen.

- I barnehagen skal han få bli kjent med voksne som jobber der fordi de elsker barn. De kommer til å bety mye for han i tiden fremover. Som mamma kan du være med på å skape en god relasjon mellom deg, barnet ditt og barnehagen.

- I barnehagen skal han få knytte nære vennskapsbånd til barn. Mange av disse vennskapsbåndene kommer til å vare i flere år, og kanskje noen for livet?

- I barnehagen skal han få opplevelser som man ikke i like stor grad har muligheten til å gi dem hjemme. Tur i skogen med en hel skokk med store og små er topp Å lære å male, tegne osv sammen med andre barn er spennende Å oppleve egen mestring i barnehagen som bekreftes av de voksne er kjempestas Å få bryne seg på andre barn sånn at han lærer sosiale spilleregler som er gode å ha med seg senere når han skal begynne på skolen - noen ganger innebærer det en krangel med et annet barn - andre ganger kan det være en god klem fra et annet barn, eller en jevnaldrende jente som i all hemmelighet forteller sønnen din at hun er forelsket i han Eller en kompis som beskytter når en annen ikke er helt grei

- I barnehagen får han oppleve en tilhørighet i en gruppe, der han får kjenne at han hører til sammen med de andre - det er kjempepositivt!

- I barnehagen skal han få være med på skoleforberedelse som er nyttig å ha med videre, og bli kjent med barn han kanskje skal begynne på skolen sammen med. Det er trygt den dagen første skoledag kommer

- Og best av alt: i barnehagen skal han få oppleve at små og store blir kjent med han, setter pris på han og er glad i han - og han kommer til å bli glad i mange.

 

Lykke til med en ny, spennende fase i livet

[☆Anonymia☆]

tusen takk for et nydelig svar Ho dærre =)=)

sukk,fikk nesten en tåre i øyenkroken jeg..

er såå mye mer postivit enn negativt å tenke på =)

takk skal du ha =D

[Lekamøia]

Bare hyggelig Det er så trist at det lett blir et negativt fokus på barnehager her, da det er lett for at problemene blir tatt opp, mens alt det positive ikke blir fortalt like ofte.

 

Min lille, store, 6-åring var bare 4 år når han kom hjem og lurte på hva forelsket var. En av jentene hadde fortalt at hun var forelsket i han, men han var usikker på om det var positivt eller negativt Jeg forklarte at det betydde at hun likte han ekstra godt, og han ble så glad

 

Nå har han bare noen måneder igjen før han skal begynne på skolen, og jeg vet at den nærheten og tette oppfølgingen han får i barnehagen, kan jeg ikke forvente på skole/SFO. Så her nyter vi den siste barnehagetiden for fullt

 

Når dere kommer til barnehagen vil du få gode råd om tilvenningen. Ta i mot, og husk at de som jobber der har gjort dette mange ganger, har sett massevis av usikre nybegynnerbarnehageforeldre, og vet at du er den som kjenner ditt barn best