Psyken spiller en rolle

[Anja83]

Vet godt at vi alle er så inderlig klar over dette, men må bare fortelle denne historien allikevel.

 

Ei venninne av samboeren min har prøvd å bli gravid i 8 (!) år. Hun har vært gjennom alt (utredninger, pergo, 4 prøverørsforsøk +++). For ca ett år siden bestemte de seg for å adoptere, og de kjøpte seg hund for en liten stund siden.

 

I går fikk vi vite at hun er gravid, helt uten hjelpemidler!

 

Kanskje vi bare skal stille oss i adopsjonskø alle sammen, så roer kanskje kroppen seg såpass mye ned at vi blir gravide? :-) Neida, men dette viser jo nok en gang at psyken må spille en stor rolle i disse prosjektene. Dilemmaet er vel uansett at det godt skal gjøres å kontrollere sin egen psyke når det er noe man ønsker så inderlig.

 

Vi får vel bare prøve så godt vi kan å fokusere masse på alt annet fremover. Lykke til alle sammen!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei Anja83..

 

Jepp, psyken spiller en stor rolle! Det veit jeg.. Har ei venninnde som også tenkte altfor mye på det å bli gravid.. Og når de var i syden og hadde kommet hjem igjen fant hu ut at hu hadde blitt gravid i syden:o) Kansje ta oss en tur til syden.. Hehe!!

[LINDA***]

Enig, men uenig.

 

Jeg tenkte ustoppelig på dette med å bli gravid. Tok ca 1/2 år så satt den. Og jeg skal love deg at jeg visste akkkkurat når jeg hadde el, akkkurat når mensen skulle komme, og akkkkurat når vi måtte ha sex.

 

Så, psyken min er vel kanskje ikke så verst, haha.

 

 

Men... Jeg skjønner hva du mener. Har hørt et par sånne solskinnshistorier jeg også. Om det du skriver om, HI.

[*anonymen*]

Jeg tror ikke psyken spiller en så stor rolle. Man kan ikke tenke seg til biologi.

 

Det at ufrivillig barnløse blir gravide bare de "tenker på noe annet" er nok desverre en myte....mener å huske å ha lest på amerikanske fertilitetssider at dette gjelder maks 1 prosent.

 

Jeg har prøvd i fire år...ingen åpenbar årsak til min barnløshet, og jeg tør påstå at jeg ikke har vært stressa konstant i fire år.

[Anja83]

Jeg tror nå at hjernen kan påvirke kroppen veldig mye, men de lærde strides jo omkring dette, så er ikke godt å si. :-)

 

Enig i at du sikkert ikke har vært stressa i 4 år. Får håpe det plutselig klaffer for deg!

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Jeg tror på det med at hvis det surrer for mange tanker om å gli gravid så går det ikke. Kroppen er stresset og klarer ikke å roe seg. En vet jo at hvis en mor med barn i magen er stresset, lei seg og sint, så kan det påvirke babyen!

 

De tre første graviditetene mine ble jeg gravid med en gang(1pp), alle tre var planlagte men tenke ikke så mye på det og tok ting som de kom(uheldigvis endte to av dem i sa).

 

Når jenta mi var 6mnd ville jeg ha en til og fikk overtalt min mann til å begynne å prøve. Denne gangen tenkte jeg mye på det, og ble skuffet hver gang mensen kom. Så kom det til en tid der jeg ville vente med å prøve, slik at jeg kanskje kunne få et barn født tidligere på året.DA ble jeg gravid igjen! Men denne gangen endte det i MA med utskrapning 11 feb! Surt, men slik er det urettferdige livet! Nå får det bare komme når det vil komme! Men er jo spennende uansett.

 

Noen blir sikkert påvirket, mens andre ikke. Er jo ikke noe fasitt, men er jo uansett lurt å stresse ned litt!Ikke lett det.