adoptere samboers barn????

[Anonym bruker]

noen som har noen erfaring om hvordan det er å adoptere saboers særkulls barn??

 

Vi har snakket om att jeg skal adoptere samboers barn, men hvordan går dette??

 

Kan man gå til sak hvis mor/far ikke vil skrive under???

noen som vet noe om dette i det hele tatt???

[Gjest ->>-]

Gift dere.

 

Dere kan forsåvidt gå til sak, men med mindre biologisk forelder har for vane å sprøyte heroin og mørbanke ungene har dere fint lite sjanse til å vinne en slik sak. Bioforelder må som en hovedregel gå med på adopsjonen, og det må i tillegg vurderes å være til barnas beste.

 

Dere kan lese om stebarnsadopsjon på bufetat.no

[Anonym bruker]

Du kan bare glemme å adoptere barnet fra den andre foreldren, hva skulle det være godt for? Med bare én gjenlevende er saken en annen.

[Anonym bruker]

bør nok gifte dere først. om biologisk far er med på dette, går det bra

men tenk litt på barnet. mine foreldre vurderte dette når jeg var mindre. kunne godt vært fortuten en far som hele tiden klager til meg om hvor mye jeg koster han osv. men jeg har også farmor, farfar,tanter, onkler, osv på den siden som jeg ikke ville vært foruten!

[Gjest ->>-]

Øh - stebarnsadopsjon er da ganske vanlig. "Kan bare glemme"? Hvorfor skal hun det?

[Anonym bruker]

Kanskje jeg skulle legge til att det er vi som har daglig omsorg?? Mor har samvær 2.hver helg, men er alltid på byn di helgene hun har barnet.

Barnet har ingen kontakt med mors familie. hun mor, og hennes kjærester og venner.

[Anonym bruker]

Hadde det vært så enkelt hadde det jaggu vært mange barn her i landet som hadde vært adoptert av steFAR!

Barnet har jo virkelig da en mor, selv om hun går på byen.

[Anonym bruker]

Min bror er stefar til en gutt som nå er 12 år, guttens far har aldri hatt han så mye som en eneste time. Han betaler ikke bidrag og har absolutt ingen kontakt med sønnen , Helt av egen valg de har i årevis prøvd å få han til å ta del i guttens liv.

 

For et par år siden ga de han opp og min bror ville adoptere gutten, men far nektet å underskrive. Så det måtte de bare glemme.

 

Selv om faren hadde gitt fulstendig f.. i barnet i 10 år kunne de alikevel ikke ta fra han retten til å være guttens far.........

 

Så hvis ikke mor vil gi fra seg retten så tror jeg nok det ikke er en sjangse for dere nei.

[Gjest ->>-]

Du får fremdeles ikke adoptere om mor motsetter seg det. Når mor attpåtil har samvær, og dermed anses som skikket til dette, er det ikke sjans i havet.

 

Om hun er på by'n er irrelevant, så lenge ungen er ivaretatt. Er ikke ungen ivaretatt bør dere kontakte barnevernet.

[Anonym bruker]

Mye usaklig her...

 

Man kan adoptere KUN visst den gjeldende biologiske forelderen sier fra seg far-/morskapet, eller event. dør !!

 

Man kan være uskikket som forelder, narkoman, mishandler etc etc og således miste OMSORGEN, men å bli strøket som biologisk forelder blir en IKKE!

 

Vil derimot h*n si fra seg foreldreskapet, så er det jo fritt fram for adopsjon (ekteskap er en fordel her). Vær da klar over at den "nye" har forpliktelser resten av livet, selv om forholdet tar slutt, og den "gamle" har absolutt ingen forpliktelser til noe som helst noen gang !!

 

OG la meg legge til at d er menneskene som i praksis tar vare på og elsker barnet som blir "mamma og pappa". På papiret kan hvem som helst være "mor og far"..

 

Dessuten skal kanskje barnet en gang stifte sin egen familie, og det er greit å ha orden på opphav og arvelige tendenser etc..

[ma-85]

Hvis den andre forelderen er død, er det sikkert mulig, men er nok best å være gift.

 

Lever den andre foreldreren, skjønner jeg ikke at det er et tema en gang jeg?

[Nicole06]

Hei, jeg har akkurat sjekket opp dette selv siden jeg er i en slik situasjon selv. Jeg fikk beskjed på familieværnkontoret at den som ikka har foreldrerett har rett til å uttale seg i en slik sak, men den som har foreldreretten avgjør spørsmålet. Men så ringte jeg for å få ordnet med papirene og da sa de noe helt annet. For det første måtte vi være gift, og det er jo en smal sak. Men barnet måtte være mindst 7 år, men hvis den andre forelderen ønsket samvær så fikk man ikke adoptere bort barnet. Jeg har en datter på 2 år og jeg og sambo har vært sammen i 2,5 år. Jeg ser på det beste for mitt barn og mener hun har det bedre uten den biologiske faren. Han slo og sparket meg mens jeg gikk gravid, og ville at hun skulle dø i magen min. Men jeg skal snakke med advokaten min om dette. Skulle tro at den som har foreldreretten bestemmer over sitt eget barn. Ikke den av det biologiske som ikke har brydd seg.

[Anonym bruker]

Har dere tenkt på hva som skjer hvis det skulle blir slutt mellom deg og barnefaren ? Hvis du har adoptert barnet har du forsørgelsesplikt for barnet til han/hun blir 18.

Vet det er sikker noe som dere tenker aldri kommer til å skje, men det er verdt å tenke på...

Kjenner en som adopterte særkullsbarnet til kona. Etter et par år ble de skilt og nå må han betale et saftig barnebidrag til moren, som har tatt med seg jenta til en annen kant av landet og han får nesten aldri sett henne.

[Anonym bruker]

En av grunnene til at det er mye snakk om stebarnsadopsjon nå er at lesbiske får barn ved å bli inseminert med donorsæd i utlandet og så adopterer deres partner barnet etterpå slik at barnet får 2 foreldre. Dette er en ganske annen sak enn å adoptere et barn som allerede har en far/mor.

[Anonym bruker]

Dette er et akuelt tema her hos oss. Og jeg fikk beskjed om da jeg ringte at siden jeg har foreldreansvaret så er det ikke opp til den biologiske faren om barnet skal adopteres av stefar eller ikke. De kommer til å høre på hans ønsker, men først og fremst er det barnets beste som kommer først, og det er det de som behandler søknaden om adopsjon som bestemmer. Så om de mener at gutten har det best hos mor med stefar som far på papiret så kan det bli sånn uansett om den biologiske faren sier nei.

 

Jeg trodde biofar måtte samtykke, men fikk beskjed om at det var feil.

Og andre veien, selv om han samtykker kan de gi avslag på adopsjon om de mener det ikke er beste løsning for barnet.

[06 <3 09]

Når jeg gikk inn på dette forumet hadde jeg ikke ventet at det skulle være ufine tilbakemldinger på spørsmål som blir stilt. Kjenner jeg blir sint når jeg leser noen av svarene her inne. Er folk sjalu?? Føler folk seg truffet?? SKAFF EN BOKSESEKK, og la andre få svare på en saklig måte på spørsmål som blir stilt her inne. Folk skal da vel få slippe å få spydige tilbakemeldinger til svar på ting de lurer på! Skjerp dere! Voksne damer! Fyameg..

 

Håper dere finner ut av det "anonym", lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg tror nok du kan gå til sak, men det skal myyyye til. Kjenner til en som fikk daglig omsorg for sønnen da han var ca 1,5 år. Det var en hasteavgjørelse pga omsorgssvikt, mora lot være å møte i retten når saken kom opp, og jeg tror hun hadde samvær to-tre ganger før hun forsvant og ikke lot høre fra seg på flere år. Etter det har vel guttungen truffet henne en håndfull ganger - før hun igjen flyttet helt i andre enden av landet og ble borte igjen (det er vel noen år siden nå).

 

Faren kontaktet til slutt advokat for å ordne det slik at han stod fritt til å adoptere bort sønnen selv når/hvis han gifter seg på nytt (regner med det da var snakk om å få fratatt mor foreldreansvar), men han fikk ikke gjennomslag fordi hun hadde sendt julegaver de siste to årene... (det er all kontakten som har vært etter at hun flyttet). Gutten er 6 år nå.

 

Så, det er nok ganske så strengt ja. Anbefaler å ta kontakt med en advokat med erfaring innen familie/barn. Lykke til! Og tenk igjennom dette som ble nevnt over her om å ivareta bånd som måtte finnes til familie på den siden.