Foreldrene mine hater meg....

[Anonym bruker]

Jeg bare forstår det ikke. Fra den dagen jeg fikk gutten min har det fortalt meg hva jeg skal og ikke skal gjøre. Jeg er en kjempegod mamma, og det forsøker til stadighet å bryte meg ned med å fortelle meg hvor udugelig jeg er, som mor, men mest som person. Jeg er simpel, jeg er en bløffmaker(????) og jeg tar bare feile valg.

 

Jeg kunne skjønt et velment råd/kritikk, men dette er langt ifra det.

 

De bestemte hvem jeg skulle ha i dåpen. De bestemte alt. Jeg sa at greit, bestem, men betal hvis dere skal bestemme! De svarte med å betale, men trakk penger fra gutten min sin pengegave. For å mate 20 personer jeg ikke kjente????

 

Idag var det skidag her vi bor, for barna. Og vi hadde avtalt at gutten min skulle ligge over fra igår til idag. I siste liten avlyste min mor, fordi jeg hadde glemt å kjøpe en flaske rødvin til henne. Det var greit for meg, og vi avtalte at de skulle hente ham idag kl 9. Klokken 7 sto vi opp, og jeg oppdaget at jeg hadde glemt å hente vinterdressen hans, fra barnehagen. Jeg ringte og beklaget meg så mye, og fortalte at jeg var så lei meg for at jeg hadde glemt det. Lurte på om de hadde en ekstra dress.

 

Dette resulterte i at mamma sa til meg: Det er alltid noe med deg!!!!!!!!!! alltid historier og løgner!!!!!!!! Du er udugelig og ubrukelig!!!Det vil aldri bli noe av deg!Stakkars ungen din,sitter vel inne i stua dagen lang?????

 

 

Jeg fortalte at nå var det nok, og at hun trengte ikke ta kontakt før hun viste meg litt respekt. Gutten min vil ikke engang være hos dem!

 

Da fikk jeg et sett med sms fra min far: Hva er det egentlig du holder på med? Du er syk. Du din simple person. Du er simpel og udugelig. Tenk på hvordan du sårer din mor som hadde gledet seg til denne dagen så lenge. Du er en stor bløffmaker, og av deg vil det aldri bli noe.

SKAM DEG.

 

Jeg svarte at de kunne vel heller ta med sin andre datter? Og da fikk jeg tilbake hvor simpel jeg var som dro henne inn i saken. Hun som alltid er imot meg,så hvorfor ikke? Familiens sorte får, og jeg synes det er så merkelig at jeg er det. Jeg er den eneste som har god økonomi. Låner bort mine siste kroner, kjøper vin til min lettere alkoholiserte mor, gir bort ting, klær...sier ALDRI nei. Og hva er takken da?Jeg forstår ikke...

 

De sier aldri de er glad i meg. Når de er utenlands er det kun min søster de ringer. Hun har ikke gjort noe spesielt i livet,annet enn å leve på meg, før hun tjente sine egne penger. Etter dette levde hun vel mer eller mindre for å kritisere meg fordi jeg fikk barn, hun valgte selv abort. Jeg får ofte høre av min 21 år gamle søster HVORDAN en mor skal te seg og være, og hvor ELENDIG datter jeg er som aldri er hos mine foreldre i ferier og høytider.

 

Om sant skal sies, orker jeg ikke utsette gutten min for kranglingen der hjemme. Jeg flyttet ut da jeg var 16 av en årsak, og hvis min søster ønsker å late som ingenting får det være hennes sak. Mamma er alltid full ,pappa kjefter og er ustabil. Hvem vil være i et slikt hjem i jul og påske? Dessuten har jeg da min egen familie og en svigermor som er som en mamma for meg!

 

Er det meg eller? Hva ville dere gjort da? Vet ikke hva jeg skal tro lengre jeg. Samboer støtter meg, og det gjør svigermor også. Men likevell... Må jo lure.... De er jo flere mot en. Det må jo være meg det er noe galt med eller?

[Anonym bruker]

Hvis alt dette stemmer så lar du deg overkjøre av familien din. Lær deg å si fra, og ikke godta alt de gjør og sier. Inntil den dagen kommer at du virkelig klarer å sette foten ned (og den dagen kommer nok), så er det sikkert lurt av deg å bryte kontakten.

[Patetica fåkksi]

Det finnes alltid to sider av samme sak, men det er ikke opp til oss aa bestemme hvem som har rett og hvem som er skyldig. Eneste jeg tenker er at du burde kanskje slutte aa ha kontakt med dem om de behandler deg saa fryktelig daarlig?

 

Og hvis du veit at du har gjort / gjör noe galt; vaer aerlig med deg selv og pröv aa löse problemene med aa snakke med dem.

[Gjest]

NEI, det er ikke deg det er noe galt med. Tror nok det e riktig av deg å kutte kontakten frem til de kan begynne å vise deg respekt. Uff. Du må jo bli helt ødelagt av det. Har en mor som blir veldig ufølsom og jævlig på fylla selv, så jeg får vondt av å lese din historie:(

Du får bare kutte kontakten og fokusere på de du har rundt deg som vil deg alt vel:-) Får håpe de tar til fornuft og skjønner hva de driver med.

 

Sender deg en god klem og håper at ting løser seg til det bedre for deg.

[Anonym bruker]

Jeg kan love dere at jeg har ikke vært annet enn overbærende, snill og grei. Har tilgitt uten å få unnskyld, har lånt bort i tusenvis på kroner. Men hver gang de sier noe så knyter det seg i magen..

 

Kalles det dårlig selvtillit? Jeg forsøker å sette foten ned, si ifra. Men det er som om jeg snakker til en vegg. De overkjører meg helt. Hører ikke på hva jeg sier, snakker meg i munnen, eller overser helt at jeg sier noe i det hele tatt. Hvis jeg da ikke tar kontakt, går det en uke, og så ringer mamma og later som ingenting.

 

Forsøker jeg da å ta opp saken, bagatelliserer hun det og bruker denne: Vi to skal da vel ikke være uvenner!

 

De sier og gjør til meg,. akkurat det de vil!

[Patetica fåkksi]

Ok hvis det er saann det er, de har nok blitt vant til aa faa vilja si med deg. Men det gaar utover deg og gutten din, og du maa pröve aa sette grenser. Neste gang hun ringer og later som ingen ting sier du "NEI! Det er ikke greit!" og forklarer hva du föler, om de ikke hörer etter er det ikke ditt tap. Ingen trenger noen som konstant traaker dem ned i söla.

[Anonym bruker]

Men jeg forstår faen ikke den dårlig samvittiheten jeg får hver gang? Hvis mamma spør meg om å låne 1000 kr, får jeg dårlig samvittighet om jeg ikke gjør det. Spør hun om en flaske vin, får jeg dårlig samvittighet om hun ikke får det....

 

Tilogmed når jeg VET at ting er deres feil, og jeg setter ned foten, kjenner jeg det stikker av dårlig..nei ELENDIG samvittighet...

 

Seriøst. Jeg bør vel søke hjelp da?

[Anonym bruker]

Hver gang du får slike spørsmål så må du minne deg selv på at den dårlige samvittigheten du får ved å si nei kun er et resultat av lang tids manipulering og hersketeknikker. Dauer mora di hvis hun ikke får de tusen kronene eller den vinflaska? Neppe. Blir hun sur? Sikkert, men du lar deg ikke herse med, og det er viktigst.

[Gjest]

Får en følelse av at du ikke forteller alt her. To sider av en sak, og det kan umulig være så svart hvitt som du fremstiller det.

[Patetica fåkksi]

Fordi det er en del av manipuleringsprosessen, det er viktig at du föler at det er din feil om planen dems skal funke.

 

Du trenger nok ikke hjelp, pröv med avstand en periode. Vaer med folk som setter pris paa deg, og du kommer til aa innse at det ikke er din feil. Om du likevel trenger noen aa snakke med er det ikke en nedtur.

[-Hengebuksvinet-]

som de dermed føler at de "må holde nede litt". Det er jo ofte sånn med folk som ikke klarer seg så bra, at de leter heller etter feil hos andre enn å glede seg over hva som går bra med dem.

 

Jeg mener at du bør sette foten ned, og i og med at gutten din ikke liker seg hos dem bør du prøve å tenke godt gjennom om de virkelig er en ressurs i livet deres. Er de gode besteforeldre? Tar de seg av gutten din på en god måte? Overfører de gode verdier til han? Blander de alkohol og barnepass, på en upassende måte?

 

Flott å høre at du har en god samboer (og svigermor). Men du må ta et valg. Vil du fortsette å være i denne offerrollen, eller vil du ta tak i ditt eget liv. Det høres jo ut til at du klarer deg bra, sånn utenom kontakten med familien din. Vet at disse båndene er vanskelige å rive, men kanskje kan du klare å ordne dem på en annen måte. Ta vare på dine gode støttespillere, og legge opp kontakten med dine foreldre utfra dine premisser.

 

Vær klar over at de manipulerer deg. Eksen min var veldig manipulerende, og jeg hadde dårlig samvittighet lenge etter at jeg gikk fra han. Måtte jo ha kontakt med han, pga at vi fikk et barn sammen. Det gikk faktisk nesten to år før jeg klarte å frigjøre meg helt fra tankene om at det var synd på ham, men allerede uka etter at jeg flyttet ut kjente jeg at livslyst og energi vendte tilbake. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg lot meg overkjøre i altfor stor grad, og at han desverre ikke er noen stor ressursperson for hverken meg eller barnet.

 

Så mitt råd er å begynne å ta tilbake kontrollen over ditt og din nye families liv. Vet at mange sliter med å bryte gamle mønster, men husk å ta vare på dem som faktisk betyr noe. Og som faktisk vil ditt beste. Prøv å hold avstand til familien din en stund, og tenk gjennom hvordan DU ønsker at kontakten mellom dere skal være videre. Vær også streng mot deg selv en periode, og tving deg til å sette foten ned overfor alle typer krav fra dem. Det er ikke ditt ansvar å kjøpe vin til moren din, og det er heller ikke ditt ansvar å låne henne penger. I bunn og grunn kommer det vel ikke noe godt utav at du gjør det heller. Legg på røret, pakk sammen sakene dine (om du er på besøk) eller be dem om å gå hjem (om de er på besøk) ved minste antydning til å kommentere deg eller væremåten din negativt.

 

Vær også forsiktig med overnattinger, med jenta di. Det tar seg ikke bra ut å sende unger på overnatting til alkoholikere. Hadde du bodd i nærheten skulle jeg gjerne ha hjelpt deg, og håper du har mange gode støttespillere. (Du har i hvertfall en god samboer og en god svigermor, det er mer enn jeg hadde der jeg bodde før). Og husk at ditt ansvar er å gi barnet ditt en god oppvekst, ikke å hjelpe foreldrene dine til å gjøre alkohol og andre ting mer tilgjengelig.

 

Tror du bør oppsøke hjelp, om du ikke rent objektivt ser at det er familien din som er på jordet. Uansett vil det jo følelsesmessig være vanskelig å takle situasjonen, så hadde nok tatt kontakt med en rådgiver av et slag uansett.

[Gjest vierge&musovic]

For et latterlig svar. Mener du virkelig at foreldrene hennes kan behandle henne som dritt hvis hun har gjort noe "galt" ? Foreldres kjærlighet skal være ubetinget og ikke bli ødelagt hvis et barn gjør noe "galt"

 

Sykt at folk syns barna kan ha skyld i sånn råtten oppførsel.

[Gjest vierge&musovic]

Hei HI!

 

sånn som deette har min far behandlet meg siden jeg var 5!

Nå, 16 år etterpå har jeg brutt all kontakt med ham da han begynte å kritisere datteren min og beskylde meg for å lyve om utviklingen hennes osv fordi det ikke passet ham.

 

Jeg har brutt absolutt all kontakt, med unntak av å svare på en melding her og der, blir mest "ok" fra min side. Han er kjempedesperast etter å få tak i meg for å trykke meg ned, men jeg gidder ikke ta den eller prate med han. Jeg har det så mye bedre nå!

 

Anbefaler deg faktisk å kutte! For det er hos DE problemet ligger, ikke deg. Ikke hør på idiotiske utsagn som "tenk godt inn i deg selv om du har gjort noe galt" - det er ingen som har rett til å behandle deg sånn. særlig ikke foreldre.

[Anonym bruker]

Ikke vet jeg hvorfor familien din behandler deg sånn men hvorfor tilate det. Kutt kontakten med de. Ihvertfall for noen mnd. Kan hende de forandrer seg da.

 

Ikke kjøp noe til de og ikke lån dem penger.

 

Ikke ta telefonen når de ringer ikke svar på sms. Og gir de seg ikke så skaff et nytt uregistrert nummer som du kan gi til de du stoler på, og gi beskjed at familien din skal IKKE få det.

 

Så lenge de behandler deg slik har du det bedre uten dem i livet, og barnet ditt har ikke bra av å høre og se at noen behandler moren sin slik.

 

Ikke skjønner jeg at du sender barnet ditt til et hjem hvor du selv "rømte" fra som 16 åring.

 

Hvis moren din alltid er full og faren din kjefter og er ustabil så sender man vel ikke et lite barn dit.Tenk på hva de sier og hva som foregår når barnet er der uten deg da.......

 

Det er nå slikt at slike mennesker alltid finner seg en huggstabb og i dette tilfellet er det tydligvis deg, den eneste som kan få slutt på det er du. Og det gjør du enkelt og greit med å kutte kontakten.

 

Og man kjøper ikke alkohol eller låner penger til noen med alkohol problemer. Da hjeøper man dem til å slippe å ta tak i problemene sine,

 

Har selv en mor som led av spillegalskap, vi lånte henne selvfølgelig ikke penger vet jo hva de ville gått til. Og når allt gikk til helvete for henne økonomisk så måtte hun ta tak i problemet sitt. Vi var der og støttet henne bare ikke med økonomisk hjelp. Men vi støttet henne fordi hun aldri behandlet oss slik dine foreldre behandler deg.

 

[Libido-]

Herregud. Kutt kontakten sier nå jeg. Du er nok blitt den alle kan tømme dritten sin over. Fy faen for en familie.

Tenk på¨gutten din, du vil vel ikke at han skal lære at mammaen er udugelig og at man kan snakke stygt til henne?

Kom deg unna!

[Anonym bruker]

Ok da har vi fått det endelige beviset. Ludder ER tjukk i hue!

 

Såklart er det ikke 2 sider her! Jeg har aLLTID vært snille mot dem. ALLTID. Aldri sagt et skjeivt ord eller gjort noe som skulle tilsi at jeg fortjente å bli behandlet sånn.

 

Tror ikke du har det godt med deg selv jeg ludderet, slik du alltid må hetse folk her inne.

[Anonym bruker]

Kutt kontakten tvert - ingen foreldre skal behandle barna sine slik - uansett! Kom deg bort, lev ditt eget liv! Dersom din mor er alkoholisert bør du ikke la barnet ditt være hos henne! har selv en mor som er alkoholiker og kjenner igjen mye å mønstret her. meld deg inn i Al-Anon f.eks., kontakt psykolog og få hjelp til å bearbeide følelser og tanker - det vil du tjene på i lengden! Masse lykke til!

[Anonym bruker]

synes du bare skal droppe å ta kontakt med dem igjen jeg, så kan dem være voksne å ta kontakt med deg når dem har blitt voksne! hører du ikke fra dem da, så vet du jo hvor du har dem! ikke kast bort tid og energi på sånne patetiske folk! bruk helller tidadi på å konsentrere deg om at du og sønnen din og eventuelt sambo har det bra sammen og tenk på dem som din nye familie;) husk at det går utover dem hvis du går rundt og er irritert og lei deg pga dette...Det er jo dem som er teite, så bare drit i dem! Det er jo ikke lenger noen selvfølge at du skal komme hjem til foreldrene dine i høytidene så lenge du har startet en egen familie!!!

 

jeg har selv vokst opp med en mor som var rusmisbruker. jeg har vokst opp i fosterhjem, og ikke involvert seg så veldig mye i min oppvekst...jegt bare levde mitt eget liv uten å ta kontakt med henne, men nå, etter mange år har dette gått opp for henne hva hun egentlig har gjort! så nåhenger hun etter meg som et slips og vet neste ikke hva godt hun skal gjøre... men hun får ikke sitte barnevakt for sønnen min, selvom hun har sluttet med dop, for jeg stoler ikke på henne etter alt hun har gjort mot meg... det får hun ta straffen for selv!

 

så synes iallefall ikke du burde la din alkoholiserte mor passe barnet ditt, det kan føre til ubehageligheter for han, og han kan føle seg utrygg hvis han legger merke til at hun har drukket...knskje en grunn for at han ikke liker å være der?

 

og det er IKKE deg det er noe galt med! kan tenke meg at de er missunnelige eller " irriterer" seg over at du er så flink og har en fin liten familie osv, mens dem føler seg mislykka, og skuler det ved å rakke ned på deg?

 

lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine svar. Jeg har vel fått bekreftet hva jeg burde gjøre her, siden flertallet mener jeg bør kutte/redusere kontakten.

 

Min mor får ikke passe gutten min, uten at min avholds-far er tilstede. Men dere har vel rett i at det ikke er bra for ham likevell.

 

Jeg pleier egentlig ikke være anonym her inne, men tør ikke noe annet i dette tilfellet.

 

Tusen takk igjen for svar!

 

HI

[Gjest]

Vet ikke hvem som er mest tjukk i hodet her jeg, hahaha...Du klarer jo ikke se ting fra andre synspunkter tydeligvis, så jeg skjønner godt familien din jeg. Hadde du hatt vett hadde du vel stoppet dette for lenge siden. Synes synd i tafatte mennesker jeg :-(

[Anonym bruker]

Hehe..Nei det er ikke lett å være ludder

Tror kanskje du skal droppe interessen med å analysere og dømme andre mennesker, og kanskje foreta en liten selvgranskelse. Tenke litt over din egen oppførsel, og se godt på deg selv.

 

Det er helt klart et eller annet som er galt. Såvidt jeg har sett her inne, er det eneste synspunktet du har, det som går igjen hele tiden. Du er full av fordommer, og elsker å kritisere. Du er uten tvil perfekt for kranglesiden, men jeg tror ikke du gjør deg så veldig godt i det virkelige samfunnet. Det er vel kanskje også derfor du tilbringer mesteparten av tiden din her inne?

 

Det lyser av dårlig selvtillit, liten selvinnsikt, innsikt generelt og empati.

SLIKE mennesker synes JEG synd på, for det er slike mennesker som så populert kalles tapere i samfunnet.

 

Stakkars, patetiske, udugelige menneske

 

 

[Sjefsmegga]

Hvis de er så ille som dette så kutt kontakten, selv om man er født inn i en familie er man kke forpliktet til å være en del av den resten av livet....

 

Flytt, skift navn og start et nytt og bedre liv uten dem....