Uf jeg gruer meg til å si det til legen fordi....

[helhalhalo]

For en liten tid tilbake så var jeg hos legen sa jeg var bekymret for mannen min. Jeg gikk fordi han var så utrolig sint og sur, han mistet besinnelsen og skrek til meg osv. (Det har vedvart over lengre tid)

 

Siden jeg er veldig glad i mannen min og jeg viste dette var et resultat av depresjoner, langvarig sykdom osv så håpet og trodde jeg at vi skulle klare og komme igjenom dette.

 

Legen er vår felles fastlege og han ba meg be mannen min om å komme til en samtale. (Mannen min innså at han hadde et problem og sa at om det ble nødvendig så skulle han oppsøke hjelp)

 

Samtidig så skjønte jeg på legen at han var opptatt av om jeg ville klare meg om jeg gikk i fra mannen min, ja han faktisk mer enn antydet at det kunne være like greit!

 

Mannen min tok ikke kontakt med legen, men vi har hatt mange samtaler vi og i ettertid har vi hatt det så godt som perfekt!! han har kommet tilbake i arbeid og trives godt.

 

ja og nå er vi gravide da og kjempe lykkelige over det.

 

Føler likevel at det blir vanskelig å gå til legen min nå....

 

Har lyst på første kontroll hos JM så jeg får pratet litt ordentlig

 

På grunn av min sykdomshistorie er det også litt omfattende å bytte lege, jeg er i grunn fornøyd med ham

[Mamma til snart 4]

du må ikke gå til lege, du kan be helsesøstrene ta de blodprøvene som er nødvendige så kan du be dem at du vil ha samtalen med JM, hun måler da BT og stiller noen spørsmål, så det går nok fint;)

[♥Mammatil3små♥]

Ja, du trenger ikke gå til lege... Jeg er i uke 27 nå, og har ikke vært til lege hittil, tenkte jeg skulle gå til jm, så lenge d ikke er noe hun ikke kan hjelpe meg med... Måtte på laben på legekontoret og ta blodprøver, men da er d jo ikke legen som tar prøver uansett:)

[Miss Misantrop]

Gratulerer med at du tok tak I forholdet ditt og jobber med det. Gaar det ikke saa gaar det ikke men du har I allefall ikke vist halvhjertet innsats som saa mange gjor I dag. Du skriver at du har litt sykdomshistorie saann at du ikke vil bytte lege. Med sykdomshistorie er det vel nettop lurt aa kontakte lege. Si det som det er til han at du er litt flau over aa komme til ham med dette etter samtalene dere hadde, men at barnet selv om det ikke var planlagt er hjertelig velkommen. Si at forholdet deres har vaert mye bedre den siste tiden, men at dere fremdeles jobber med det. Husk at legen er til for deg og ikke omvendt.

[ChellBell - har født!]

Skjønner godt at du syns det blir litt rart å gå tilbake til den legen nå. Men han tenker jo bare først og fremst på deg

 

Men en annen ting; jeg tror du lurer deg selv når du sier dere har det perfekt nå. Det å være nede og lei seg er én ting, men depresjon er en sykdom og det trenger man hjelp til. I depresjon kan man få oppturer der alt virker "normalt", men den ligger under overflaten og ulmer fremdeles - og vil komme tilbake før eller senere, hvis man ikke får ordentlig hjelp, dessverre. Det skal mye mer enn noen gode samtaler med sin kjære for at det går over..

Ukontrollert sinne er noe helt annet og også et problem som han trenger hjelp med.

 

Jeg prøver ikke være negativ, men få deg til å stikke en finger i jorda og innse at dette er ikke noe som kan bare "gå over" plutselig. Jeg håper for dere begges skyld at han får hjelp.

 

klem

 

[helhalhalo]

Miss misantrop, Jeg vet legen er der for meg og ja jeg må nok til lege under svangerskapet. Jeg har likevel et meget bra svangerskap bak meg.

 

 

Ja jeg er veldig glad i mannen min, og vi som er gravide vet vel hvordan det er å være neffor og uttafor:)

Ja jeg er klar over at depresjon er en sykdom utover det er jeg ikke noen psykolog og vet faktisk ikke hva som må til.

Det jeg vet er at mange mennesker har en knekk og kan likevel komme tilbake, at man ikke skal dømme en nord og ned.

 

Jeg er ganske så jordnær og er absolutt ikke en som fornekter problemet.

Jeg kan ikke se at jeg får han til å få profesjonell hjelp nå som ting går fint. Jeg har likevel sagt det til ham at om jeg merker noe så skal han oppsøke hjelp.

 

En annen ting er at man skal ikke føyse av private samtaler. Det er uansett vi som er hovedpersonene uansett om det er proffesjonelle inne i bildet eller ei.

 

Jo jeg kan si at alt er perfekt nå. Jeg har ikke lukket øynene snarere tvert i mot Jeg er ganske så observant på humøret hans ol