Gå til innhold

Kan noen kjefte på meg? Jeg trenger det!!


Anbefalte innlegg

Gjest vierge&musovic
Skrevet

Jeg er helt på jordet. Jeg er så redd for at jenta mi skal dø i krybbedød. Sikkert fordi faren min har satt griller i hodet på meg om at jeg er udugelig.

 

Men uansett. Når jeg våkner om morgenen og ikke hører henne så tenker jeg "Nå er hun død"

Når jeg våkner litt for seint tenker jeg "nå er hun død"

Iblant våknerj eg og hører henne ikke men er for trøtt til å våkne. Når jeg våkner igjen tenker jeg "Faen nå er hun død og det er min skyld fordi jeg ikke sto opp"

 

Jeg tør ikke besøke venner av meg som røyker inne. Var hos besteforeldrene mine for litt siden og de røyker i gangen, syns det var ubehagelig men ok, men såp røyket hun i verandadøren og det kom så mye røyk inn, jeg ble livredd og sov dårlgi fordi jeg trodde hun kom til å dø av det og.

 

Jeg får skikkelig angst og uro av at kjæresten til svigermor holder henne, fordi han har hepatitt c eller b (han var narkoman før) og når svigermor kysser på henne er det nesten så jeg står med Klorhexidin for å passe på at hun ikke får det på seg. Svigermor drikker endel så jeg syns det er ubehagelig for jeg vet ikke om hun er edru nå som hun sier eller ikke, og vil ikke at jenta mi skal få alkoholånde på seg.

 

Jeg liker ikke at min far tar i henne heller, for han røyker og vasker ikke hende etter røyk, eller pusser tennene.

 

Vi satti bilen til bestemor og det luktet røyk, de røyker i bilen , ikke når jenta erm ed men jeg syns det var vemmelig og satt konstant med hånden på brystet til mitt sovende barn fordi jeg var redd hun skulle dø.

 

Det er så sykt for jeg gjør så mye som er sosialt uakseptert. Hun merker jo aldri at jeg er sånn, for det er jo bare når hun sover jeg er redd.

 

Jeg har bare blitt så på jordet, alt er farlig føler jeg.

 

Snakket med psykologen min og helsesøster som sa at dette er heelt normalt men jeg er så le iav det. Hun er 9mnd og kommer ikke til å dø fra meg, jeg VET jo det! Men når det kommer til det med hepatit og røyk er jeg livredd.

Videoannonse
Annonse
Gjest vierge&musovic
Skrevet

Og DER angra jeg på at jeg trykket lagre.. jeg virker jo helt sinnssyk. Jeg er ikke det. Jeg er ikke hysterisk. Hehe. det er bare om natta :(

Skrevet

Det er faktisk ganske normalt!

Jeg var veldig redd for det da eldste jenta mi var baby. Da hun var nesten 1 måned så mistet vennina mi barnet sitt i krybbedød så det gjorde helt klart at jeg ble redd. Da hun døde var det 2 år siden det hadde skjedd sist i fylket vårt, så det er svært sjeldent!

etter å ha vært redd og sånn som deg i et par måneder så måtte jeg bare finne på noe teit å roe meg ned med. Da fant jeg ut at det var bedre at jeg hadde fått en god natt søvn viss jeg skulle finne henne død i senga. Kanskje teit men det hjalp meg!

Skrevet

Jeg vil tro det går over når hun nå blir enda litt større. Sjansene er jo minimale når de kan snu seg rundt selv...

 

Hvis du fremdeles sliter så mye når hun er over 1 år ville jeg oppsøkt hjelp for problemet.

Gjest vierge&musovic
Skrevet

Det glemte jeg jo å si. Hun snur seg jo på magen om natta for hun liker best å sove der, legger meg med en klump i halsen!!

 

Det er ganske kjipt ha det sånn. særlig når jeg leser om alle som har ungene sine sove bort, sove ute i vogna i flere timer osv. Jeg takler ikke det jeg!

 

Og ALLE sier det er kjempenormalt. Skjønner ikke det jeg. Det er jo litt slitsomt for meg. Jeg snakket med en annen om dette og hun hadde helt samme "problem" som meg og man føler seg faktisk litt dum... Jeg VET jo at hun ikke kommer til å dø, i alle fall ikke uten grunn.

 

 

Gjest vierge&musovic
Skrevet

Vet du, det har jeg tenkt også. At om hun dør så tar jeg det kanskje bedre om jeg i det minste har sovet godt. Høers jo vilt ut men

Skrevet

Du roer deg nok etterhvert, men dette er helt normalt å uroe seg over.

 

Prøv alikevel å si til deg selv; slapp av nå, dette går fint. Jeg er jo her og overvåker alt sammen. Hvor sannsynlig er det for at noe farlig i virkeligheten kan skje? Det kan i allefall være kjekt om barnet ikke merker at du er redd og urolig. Har du noen gang hørt om noen som har dødd av å bli pustet på et øyeblikk av noen med røyk/alkoånde?

 

Dersom du er redd for krybbedød, kan du jo kjøpe babysence? Den er ingen garanti mot død, men kan i allefall gi en mulighet til å redde barnet om det værst tenkelige skulle intreffe. Ettersom barnet ditt er 9 mnd er hun jo over den største risikoalderen for dette.

Skrevet

Kjeft trenger du vell ikke!!

Ser at du har snakket med "fagfolk" om dette.. Det er vondt å ha det sånn, ...små barn blir vel "pirket" en del på.. Husker første gang poden sov hele natta, jeg våknet og kloken var 06.00..da måtte jeg pirke litt på han.. såpass at han rørte litt på seg...

Så vi har vel en del slike tanker alle sammen, men ikke SÅ ille.. Snakk med fagfolk og få hjelp!!

Skrevet

Så lenge hun kan snu seg alle veier selv så gjør det ikke noe om hun sover på magen. Men viss det føles bedre så kan du snu henne før du legger deg selv.

Det fins jo sånn hjertemonitor greie hun kan ha i senga. Den gir lyd viss hun stopper å puste.

Skrevet

Du ba om kjeft:::::::

 

Ta deg sammen! Ikke bruk energien og dagene/nettene dine på unødige bekymringer!

 

 

-KLEM-

Skrevet

Ja, det høres vilt ut men noe må man tenke i en sånn situasjon...

Skrevet

Men det er normalt fordi det er normalt å bli "nervøs" av å bli mamma ;-)

Skrevet

Stol på psykolog og helsesøster. Du er ikke ei dårlig mor.

Skrevet

Syns ikke du trenger kjeft jeg nei ... Det er utrolig slitsomt å ha det sånn!

 

Har det fremdeles slik , og jenta mi er 2 år nå. Det er ikke like ille som hos deg da men.. Sovner hun lenge en morgen tør jeg ikke gå inn,i tilfelle jeg skal finne henne død,men sitter og biter negler og håper at hun våkner snart. Støvsuger kanskje litt,skramler med kopper når jeg vasker opp,i håp om det skal vekke henne...

 

Kanskje du bare skal fortsette å snakke med psykologen din om det? Jeg har aldri prata med noen om det ... kanskje ikke så lurt .. men .... når hun da våkner,føler jeg meg som verdens teiteste som har gått rundt her og trodd hun var død...

Skrevet

Signerer Odine:-)

 

Vil ikke kjefte på deg jeg...

Gjest vierge&musovic
Skrevet

Hei!

 

Takk for tilbakemeldinger, og takk for kejften, hehe! Har tenkt mye på en sånn babysense men føler da at DA tar det litt av her, for hun er jo vital som bare pokker. Hvis hun skulle ha vondt o.l så reiserh un seg jo opp og 2skriker" etter oss

 

Wenchepia.. Sånn føler jeg meg også.. som en stor tulling hvis jeg klarer å vekke henne på dagen.. Hva var jeg redd for liksom..

 

Er SÅ glad for at det er flere som har det sånn og at jeg ikke er helt mentalt ustabil. Er bare så innmari glad i henne og syns hun er så fantastisk. Hun gir meg så utrolig mye og jeg er virkelig redd for å miste det!

 

Sendte deg en pm Wenche

Skrevet

jeg vil ikke kjefte på deg jeg snuppa..

syns ikke du fortjener kjeft for noe du ikke kan noe for..

men det jeg VIL si til deg er jo at risikoen for krybbedød på A er veldig liten,og du bekymrer deg unødig..

 

vet egentlig ikke hva mer jeg skal si jeg..

trøsteklem til deg !!!!

Skrevet

Er det ikke bedre å ha en babysence og gi hjernen din litt fri, enn å gå og være så nervøs? Hvorfor byttet bort Mylian... nicket ditt??

Gjest vierge&musovic
Skrevet

En som kalte seg Stina H stjal det. Så da ville jeg ha null forvirring over det.

 

Jo, det er jo bedre med en babysense. Har jo en mann da, som mener det er helt tullete. Dessuten når jeg tenker tanken blir jeg redd den ikke sklal observere det heller. Jeg tror jeg blir sprø!

Skrevet

Vet du hva? Lillegutt er 2,2 år. Han er et B-menneske som gjerne sover til klokka 11. Og det vet jeg jo. Men LIKEVEL hver gang jeg våkner først, så tenker jeg "nå er han død". Og blir sittende i et kvarter på senga skjelvende av angst før jeg går opp. Med usikre steg og skjelvende knær går jeg sakte opp trappa.

Åoner døra,

Kikker i senga. Han ligger på magen. Og snorker.

 

Han er 2,2 år og fortsatt tror jeg minst engang i uka at han har dødd i løpet av natta.

Din jente er bare 9 mnd, hehe:P Du har flere år med angst foran deg! *galgenhumor*

Skrevet

Gubben min syns også at det var tull, helt han så hvor mye roligere jeg ble. Fikk bedre natteøvn også, slapp og stå opp for å sjekke om gutten vår sov på magen. Måtte jo stadig opp og snu han. Nå er han over året så nå gjør jo ikke det noe lenger.

 

En annen ting som er fint med babysence`n er at den registrerer endringer i pustemønsteret (eks ved falsk krupp) og om barnet får ekstrem høy feber.

 

Men... som du sier... kan ikke stole for mye på en maskin, men alikevel - det er liten feilmargin på den. Glad jeg har den jeg! Har gjort meg mye roligere.

Gjest vierge&musovic
Skrevet

Jenta mi er dovendyr hun og. Husker hun var 4mnd. Dagen 4mnd. og da er liksom krybbedødfaren "mindre" - Gjett hvem som sov til 1247? Jeg er kronisk utmattet så jeg våkner jo ikke før hun våkner, men jeg våknet 1245, så på klokka og spratt opp og tenket

"FAEN AT HUN MÅTTE DØ DENNE DAGEN DA, TYPISK MIN UFLAKS"

 

Hahah huff.. tomsing vettu ;-)

 

 

Gjest vierge&musovic
Skrevet

Tror jeg skal konferere med han etterpå altså. Hadde vært så fint. Er så redd at jeg holder på å dø. Nå har jeg ikke gått inn til henne siden 20 00 da hun ble lagt men jeg sitter jo og rykker ibeinet men prøver å moderere meg

Skrevet

Kjøp deg babysense.. Det er IKKE tull! Vi har det, (eller noe lignende da, fikk låne av hjelpemiddelsentralen) fordi jeg fant jenta mi blå i vugga si. Det var påbegynende krybbedød. Hun hadde gulpet, og satt gulpen i vranga og klarte ikke å hoste det opp. Det er svært sjelden sånn skjer, men med oss skjedde det. Uten den apnémonitoren hadde jeg ALDRI klart å sove når hun sover. Den gjør meg tryggere ihvertfall. Håper jeg ikke skremte deg mer nå, det var ikke meningen. Poenget mitt er bare at en babysense IKKE ER TULL!

Skrevet

Jeg ble faktisk veldig lettet av å lese denne tråden, for nå skjønner jeg at det er ikke bare meg.... Første gang jeg la han ut i verandavogna for å sove (brukt vogn, ergo brukt madrass - liiiiiiivredd), var jeg ute og sjekket om han pustet hvert 10. minutt. Og han sov som en stein i 3,5 timer, altså sjekka jeg vogna over 20 ganger......Sier seg selv at jeg ikke fikk gjort en dritt de timene han sov.

Jeg har blitt mye bedre da, av en eller annen grunn. Nå sjekker jeg kun 1 gang i timen. Men fortsatt er det sånn at jeg puster lettet ut når jeg hører at han våkner;-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...