Jeg hater meg selv...

[Anonym bruker]

Jeg vil være super mamma for gutten min, aldri miste tålmodigheten og bli sint, være glad og positiv jente for samboeren min, ha huset alltid i orden og rent og gi 100% i jobben min.

 

Det er ikke mye å forlange av seg selv, men jeg greier det ikke. Føles som om jeg greier bare 10% på alle områder og det medfører at jeg klapper helt sammen. Det er så mange dager jeg tenker at jeg ikke orker mer... Jeg har ingen energi å hente noen plass.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette, men ikke si at jeg må gå til legen.

[Libido-]

Hva er viktigst for deg?

Jeg hadde helt klart valgt å gått ned litt i stilling, om så bare for en periode.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 80% og kan ikke gå ned mer.

[Gjest]

Ingenting å gå til lege for, men derimot veldig mye å forlange av seg sjøl. Du har vel ikke tenkt deg karriere som en krysning av Jesus, Mor Theresa, Pollyanna og Martha Stewart? Innimellom klarer man å holde unna, andre ganger går det til helvete med både hus, heim, tålmodighet og alt.

[Libido-]

Nei da får du ofre noe som ikke er så viktig som jobben da. En unge eller to.

[Anonym bruker]

Hva slags prevansjon bruker du?

 

Jeg brukte en prevansjon som ga meg sånne bivirkninger. Fjernet prevansjonen og slafset i meg litt vitaminer, jobbet med min mentale holdning ( så positivt på ting, delte opp ting i intervaller) og ting gikk bedre ganske raskt.

Hva om du legger opp et program for deg selv delt opp i korte intervaller, altså femten til tretti min økter med alt fra barnelek, generelt husarbeid, alenetid osv. Kanskje det kan hjelpe deg til å få et bedre overskudd.

 

Man får faktisk gjort mye på 15 effektive minutter.

 

[Gjest]

Neivel, men det smarteste hadde vært å gått til legen.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har det veldig ofte sånn jeg også (men har gode perioder også).

Jeg tror de fleste mødre har det slik du beskriver til tider, men hvis det er hele tiden, så kan det være noe mer. Jeg prater av erfaring.

Ellers kan det hjelpe å prate med noen.

[Ikkelektuell]

Senk kravene dine bare bittelitt (det tror jeg nok du kan gi deg selv lov til), så skal jeg love deg at det mer enn bittelitt lettere å leve opp til dem.

[Anonym bruker]

Jeg bruker ingen prevensjon. Ellers takk for gode råd.

[Anonym bruker]

I utganspunktet synes jeg ikke det er høye krav, men problemet er at jeg ikke greier å følge de i det hele tatt og dermed blir alt kaos i hodet og jeg har bare lyst å bli borte.

[Reveenka]

Super mamma - det er du uansett, trenger du ikke jobbe med!

 

Aldri miste tålmodigheten og bli sint - umulig krav, stryk det fra lista di.

 

Være glad og positiv for samboeren - innenfor rekkevidde, men ikke til enhver tid. Mål: muligens 50-80% av tiden. Er dessuten bare mulig dersom du også får positiv energi fra samboeren din - dette må gå begge veier.

 

Alltid ha huset rent og i orden - Umulig; strykes fra lista. Er dessuten ikke bare ditt ansvar, deles med samboeren din.

 

Gi 100% i jobben - ja, det kan man gjøre. Pass bare på at du ikke forveksler 100% med 120%!

 

Konklusjon: Du stiller ALTFOR høye krav til deg selv! Senk kravene og skuldrene littegrann, og tenk mer på å nyte dagen, ungen(e), samboeren din og de positive tingene i livet ditt. Ingen trenger å ha det perfekt rundt seg før de har "lov til" å slappe av og kose seg.

[Gerd-Johan]

Jeg tror du først og fremst bør få orden på tankene dine, og stresse ned. Kanskje ta et kurs i meditasjon?

 

Ingen av oss er perfekte, vi har alle vært der, på et eller annet vis